Gjest Gjest Skrevet 17. november 2007 #1 Skrevet 17. november 2007 Faktisk definerer både rasjonalistene og empiristene "ytre virkelighet" på en slik måte at den blir utilgjengelig for menneskets bevissthet, og følgelig vil bare bevissthetens private elementer være tilgjengelig for bevisstheten. De når med andre ord aldri utenfor sin egen bevissthet. Da må vi enten slutte oss til den ytre verdens eksistens, eller hevde at dette egentlig er ukjennbar for oss. Det står i en lærebok. Jeg forstår ikke en puck. Kan noen hjelpe meg å forstå essensen i det som står der?
Gjest Raptuza Skrevet 20. november 2007 #2 Skrevet 20. november 2007 detta er filosofi. kanskje du skulle lest sofies verden? der forklares ein del tankar og begreper.
Gjest Eurydike Skrevet 20. november 2007 #3 Skrevet 20. november 2007 Erkjennelsesfilosofien er den delen av filosofien som undersøker hvordan vi får kunnskap om virkeligheten. Det oppstår et viktig skille i erkjennelsesfilosofien når man i stedet for å fokusere på den ytre verdens beskaffenhet begynner å interessere seg for den såkalte anskuelsen, altså vår opplevelse eller sansning av verden. Hvordan kan jeg vite at min sansing av den ytre verden samsvarer med den ytre verden slik den er i seg selv, eller slik den kan tenkes å være uavhengig av min opplevelse av den? Kanskje verden i virkeligheten er annerledes enn slik den framstår for meg? Kan jeg egentlig på noen måte få sikker kunnskap om dette? Rasjonalistene og empiristene mener ifølge sitatet ditt at jeg ikke kan vite noe sikkert om virkeligheten, bare om mine sanseinntrykk, dvs min opplevelse av den ytre verden. På den måten blir individet på sett og vis fanget i sin egen bevissthet - man "når aldri utenfor" den.
Mann 42 Skrevet 20. november 2007 #4 Skrevet 20. november 2007 Hjernen er alene, som deLillos sa. Det er den ekstreme kortversjonen.
Mann 42 Skrevet 20. november 2007 #5 Skrevet 20. november 2007 Erkjennelsesfilosofien er den delen av filosofien som undersøker hvordan vi får kunnskap om virkeligheten. Det oppstår et viktig skille i erkjennelsesfilosofien når man i stedet for å fokusere på den ytre verdens beskaffenhet begynner å interessere seg for den såkalte anskuelsen, altså vår opplevelse eller sansning av verden. Hvordan kan jeg vite at min sansing av den ytre verden samsvarer med den ytre verden slik den er i seg selv, eller slik den kan tenkes å være uavhengig av min opplevelse av den? Kanskje verden i virkeligheten er annerledes enn slik den framstår for meg? Kan jeg egentlig på noen måte få sikker kunnskap om dette? Rasjonalistene og empiristene mener ifølge sitatet ditt at jeg ikke kan vite noe sikkert om virkeligheten, bare om mine sanseinntrykk, dvs min opplevelse av den ytre verden. På den måten blir individet på sett og vis fanget i sin egen bevissthet - man "når aldri utenfor" den. Mange dyr opplever verden i et helt annet spekter av lyd, lys og lukt enn hva vi gjør. og for dem ser nok verden meget anderledes ut enn for oss. Noen dyr kan se varmestråling, f.eks kan flere slangearter gjøre det. Andre kan se i det ultrafiolette spekteret, noe som er tilfelle for mange insekter. De ser helt andre farger og mønstre på planter og blomster. Hunder har en luktesans som gir dem mye informasjon om både kjønn, alder, helsetilstand og om en annen hund er klar for paring, basert på en skvett urin. Mange dyr ser ut til å kunne sanse magnetfelter, og kan bruke det til å navigere over store avstander. Et cetera, et cetera. Verden er absolutt ikke sånn som sansene leder oss til å tro
tineline Skrevet 23. november 2007 #6 Skrevet 23. november 2007 Faktisk definerer både rasjonalistene og empiristene "ytre virkelighet" [det som er utenfor dine egne sanser eller ditt eget hode] på en slik måte at den blir utilgjengelig for menneskets bevissthet, og følgelig vil bare bevissthetens private elementer [altså det som er inni ditt hode - privat] være tilgjengelig for bevisstheten [hvor langt du kan klare å tenke]. De [menneskene/rasjonalistene/empiristene] når med andre ord aldri utenfor sin egen bevissthet [hjerne]. Da må vi enten slutte oss til den ytre verdens eksistens [godta verden som det "den er"], eller hevde at dette egentlig er ukjennbar for oss [at vi ikke klarer å fatte den fordi vi ser den fra innenfor vårt eget hode].
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå