Småbarn og andres følelser

[LilleKylling]

Visste ikke helt hva jeg skulle kalle denne tråden... men jeg lurer på en ting angående 2 åringer....

Er det for mye forlangt at de skal forstå at babyen får vondt hvis de dytter den overende? Eller slår den i hodet med en leke? Eller setter seg på den? Eller at kattungen kan få vondt hvis den blir løftet i pelsen eller etter hodet?

Skjønner at det kan skje av og til, men når det skjer hele tiden, og ungen virker totalt uforsåtende til at dette er vondt... da begynner jeg å lure litt. Ungen har et veldig godt språk.

[Far til 2]

Jeg er ikke noen spesialist på dette heller, men tror at barn på 2 år helt klart forstår at det gjør vondt mot babyen. Det de ikke forstår er muligens din reaksjon, for om 2-åringen er sjalu vil barnet mene at det er lov å gjøre dette. Babyen tar tross alt mye av oppmeksomheten som 2-åringen tidligere hadde alene.

Det er altså kravet om at de må dele oppmerksomheten med en brysom baby de ikke forstår.

Når det gjelder kattungen kan det kansje ? være vanskelig å skille mellom følelser hos et levende dyr og en leke/bamse.

Barnet har nok en forståelse at katten er levende, men ettersom det behandler kosedyrene på samme måten kan det være vanskelig i en kort periode av livet å skille disse to tingene.

Dette er bare en antagelse jeg har, så de av dere som er uenig behøver ikke gå til noe massivt motangrep og kreve dokumentasjon.

[Siam]

Jeg har en to-åring og en baby på snart 9 måneder, og to-åringen er ikke alltid så grei mot babyen. Han dytter henne, og slår henne med leker. Han vet at han ikke får lov, men om han virkelig forstår at hun får vondt vet jeg ikke.

Jeg tok det opp med helsesøster og hun sa at man i stedet for å kjefte måtte sette seg ned, ta hånden hans, forsiktig stryke på babyen og si "stakkars babyen, sånn må du heller gjøre".

Empati må læres.

Har forsøkt dette en stund, men han dytter henne fremdeles. At det er uttrykk for sjalusi og frustrasjon er jeg helt sikker på.

Og at de får oppmerksomhet når de gjør det skjønner de veldig godt...

[Liskat]

Jeg tror nok en toaaring forstaar at noe gjoer vondt. Det de antageligvis ikke forstaar er at det er feil aa gjoere det. Det er i alle fall mitt inntrykk med alle mine smaa nevoer. Men det er nok bra som noen over foreslo, aa vise dem hvordan man boer behandle babyen istedenfor. Og saa maa man passe paa at toaaringen faar nok oppmerksomhet, og gjerne en del alenetid med mamma, uten at babyen er der. Jeg merket det spesielt som viktig for en av mine nevoer, som gjerne ville til mamma og kose, og spesielt naar lillebror ble ammet. Det var ikke store troesten at begge kunne vaere hos mamma samtidig, lillebror kunne vaere saa sulten han bare ville, men han maatte til tante... Saa da maa man bare vaere taalmodig og mate ferdig babyen, og saa sende den videre til noen andre for aa sove, saa kunne toaaringen ha mamma i fred en stund.

[Kipa]

Jeg har en to-åring og en baby på snart 9 måneder, og to-åringen er ikke alltid så grei mot babyen. Han dytter henne, og slår henne med leker. Han vet at han ikke får lov, men om han virkelig forstår at hun får vondt vet jeg ikke.

Jeg tok det opp med helsesøster og hun sa at man i stedet for å kjefte måtte sette seg ned, ta hånden hans, forsiktig stryke på babyen og si "stakkars babyen, sånn må du heller gjøre".

Empati må læres.

Har forsøkt dette en stund, men han dytter henne fremdeles. At det er uttrykk for sjalusi og frustrasjon er jeg helt sikker på.

Og at de får oppmerksomhet når de gjør det skjønner de veldig godt...

jeg har fordypning i småbarnsped og har lest endel om dette og jobber også med det. Det er sant som helsesøsteren sier at man skal "peke" på den som det går utover- "stakkar nå fikk.....vondt", men ikke for at man må lære småbarn empati, den er der- du må bare hjelpe dem litt på vei. Man ser at de har empati blant annet når de sympatiserer med andre små som gråter.

Vi jobbet veldig intenst med dette på den avdelingen jeg jobbet..og det gav flotte resultater, det gjelder bare å bruke den metoden hver gang det skjer..henvise til den som har vondt...

- men glem ikke å rose postiv atferd også, for å forsterke denne!

Anbefaler Gunvor Løkken, "når små barn møtes" :jepp:som omhandler de yngse og nettopp det med empati..

Endret 17. november 2007 av Kipa

[Gjest Lillekylling-utlogget]

Det er ikke min unge det er snakk om, men hun er nok muligens litt sjalu allikevel. Hun er vant til å mamma mye for seg selv, og nå må hun plutselig dele dagmamma med en baby.

Skal prøve å vise henne hvordan hun skal stryke på babyen isteden. Til nå har jeg sagt nei og løftet henne vekk fra babyen.