Er det mulig å være mer forvirrende?!?!

[Gjest Frustrert og veldig irritert]

Ok, her er dealen; jeg har datet en kar i 3-4 måneder. Vi har sex. Veldig bra sex. Og vi finner på diverse sammen. Jeg klarte da å forelske meg (utrolig nok, vi datet jo *ironisk*).

Han har sagt ting som "når du treffer faren/moren min", "jeg er kjempeglad i deg", "du har fått en stor plass i livet mitt" osv osv (kunne fortsatt i det uendelige).

MEN - han vet ikke hvor han vil med meg. Han skylder på jobben sin og sier han ikke kan ha et forhold.

Ok... Er jeg blitt alvorlig playet, eller er han alvorlig feig??

[Gjest *smak*]

Det du trenger å få er klare svar fra han. Nå synes jeg han gir motstridende signaler og det er sikkert forvirrende for deg.

[W. Wallace]

Ok... Er jeg blitt alvorlig playet, eller er han alvorlig feig??

Kan du ikke tenke deg andre årsaker?

Jeg forstår han godt jeg. Det er fullt mulig å være utrolig glad i noen uten å ha et ønske om et "seriøst samliv". Det finnes for mange ingen mellomting mellom "totalt følelsesløs" og "gifteklar". Høres ut som et utrolig rigid og kjedelig følelsesmessig spekter. Det gir meg litt fjortisassosiasjoner. Enten er man depressiv og hater alle, eller så er man "on top of the world".

Dessuten tror jeg trangen mange har til å "seal the deal" ødelegger mange forhold. Folk flytter sammen, får barn og gifter seg innen måneder. Jeg synes det er sjokkerende. Ikke rart familier går til helvete, når man overhodet ikke bruker fornuft før man lager en. Slapp av, bli kjent og finn ut om dere virkelig er interessert i hverandre utover en intens forelskelse.

[Gjest Frøken Titt]

Du har blitt "playet", og han er feig. Begge deler faktisk.

[amles]

Hadde jeg vært deg hadde jeg konfrontert han. Sagt at dette gidder jeg ikke, at du blir forvirret.

Jeg har aldri tapt noe på konfrontere sånn oppførsel, enten så har de stukket og angret etterpå, eller så har de innsett hva jeg jeg betyr.

Livet er for kort til å gå rundt å være usikker...

Lykke til!

[Echo]

Forlang et klart svar.

[caso]

Ok, her er dealen; jeg har datet en kar i 3-4 måneder. Vi har sex. Veldig bra sex. Og vi finner på diverse sammen. Jeg klarte da å forelske meg (utrolig nok, vi datet jo *ironisk*).

Han har sagt ting som "når du treffer faren/moren min", "jeg er kjempeglad i deg", "du har fått en stor plass i livet mitt" osv osv (kunne fortsatt i det uendelige).

MEN - han vet ikke hvor han vil med meg. Han skylder på jobben sin og sier han ikke kan ha et forhold.

Ok... Er jeg blitt alvorlig playet, eller er han alvorlig feig??

Det der mener man når man er forelsket, og man sier det når man player noen og vil ha mer gøy...

Ikke godt å si hvilken versjon han er