Barna vil ikke til far.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Hvordan bør jeg forholde meg når barna ikke vil til far? Han vil ikke møtes på familievernkontoret. Bør jeg kontakte advokat? Eller kan jeg vente? Hva er barnas rettigheter? Vil helst ikke blande inn advokat for det koster fort noen tusen kroner, og kan også virke konfliktskapende.

Kan jeg få bøter for samværsboikott? Hvor stor er en slik bot? Det er barna selv som ikke vil, men jeg klarer ikke å motivere dem til å dra fordi jeg forstår dem godt.

Barna er over 10 år. Faren har et farlig temperament. Har ikke hatt samvær de siste månedene, men faren ønsker samvær igjen nå. Han la press på dem tidligere, men det har vært rolig lenge nå. Inntil i dag.

[Far til 2]

Hvordan bør jeg forholde meg når barna ikke vil til far? Han vil ikke møtes på familievernkontoret. Bør jeg kontakte advokat? Eller kan jeg vente? Hva er barnas rettigheter? Vil helst ikke blande inn advokat for det koster fort noen tusen kroner, og kan også virke konfliktskapende.

Kan jeg få bøter for samværsboikott? Hvor stor er en slik bot? Det er barna selv som ikke vil, men jeg klarer ikke å motivere dem til å dra fordi jeg forstår dem godt.

Barna er over 10 år. Faren har et farlig temperament. Har ikke hatt samvær de siste månedene, men faren ønsker samvær igjen nå. Han la press på dem tidligere, men det har vært rolig lenge nå. Inntil i dag.

Snakk med kommunehelse tjenesten. Sansynligvis finnes det en barnepsykolog i kommunens helsetjeneste. La barnet være alene med psykologen (veldig viktig at vi som foreldre ikke er tilstede da) og la barna gi sin oppriktige mening av situasjonen.

Om barnet gir klare og sterke signaler på at det ikke ønsker samvær vil du ha en mer objektiv vurdering for å evt begrense samværet.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Snakk med kommunehelse tjenesten. Sansynligvis finnes det en barnepsykolog i kommunens helsetjeneste. La barnet være alene med psykologen (veldig viktig at vi som foreldre ikke er tilstede da) og la barna gi sin oppriktige mening av situasjonen.

Om barnet gir klare og sterke signaler på at det ikke ønsker samvær vil du ha en mer objektiv vurdering for å evt begrense samværet.

Er det BUP vi må kontakte da? Hele familien har blitt fulgt opp ved BUP tidligere på grunn av farens temperament. Men den gangen uttalte de seg ikke i forhold til samvær. Før var barna mer redd for å stille krav som var i konflikt med farens ønsker. Nå er de helt klare på at de ikke vil være hos faren. Det har skjedd noen uheldige episoder der.

[Gjest Gjest_Renate_*]

Når barna er såpass gamle så har du ikke mulighet å slepe dem avgårde til faren, deres ønske skal høres og taes alvorlig. Barna nekter å dra til far, da er neste skritt familierådgivning for å finne ut hvorfor barna ikke vil og hva dere som foreldre kan gjøre for å rette på dette. Når far nekter familierådgivning så er det ikke samværboikott, da er det far som boikotter samarbeid. Jeg kan ikke tro at du vil bli straffet for dette i ettertid.

Hvis barna har vært i kontakt med BUP tidligere så ville jeg ringt den terapeuten som barna har møtt før og forklart problemet og bedt om råd fra dem.

Du kan også lete etter grenland familiekontor på nett, jeg har tidligere sendt dem e-mail med spørsmål og fått gode svar.

[Gjest Silmarill]

Hvordan bør jeg forholde meg når barna ikke vil til far? Han vil ikke møtes på familievernkontoret. (...)

Barna er over 10 år. Faren har et farlig temperament. Har ikke hatt samvær de siste månedene, men faren ønsker samvær igjen nå. Han la press på dem tidligere, men det har vært rolig lenge nå. Inntil i dag.

1)Jeg mener det samme som Far til 2, oppsøk en barnepsykolog å la barnet ditt alene uttale seg om hvorfor han ikke vil møte faren.

2)Kontakt familievernkontoret for en samtale med deg og faren til barna. Begge er pliktet til å møte opp. Den som ikke møter opp er den som boikotter avtalen.

Når det skal tas beslutninger som berører barn, skal hensynet til barnets beste og barnets interesser veie tungt. Foreldrene skal høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet. Foreldrene skal ikke utsette barna for press slik det er i ditt tilfelle!

Skjønner barna dine godt jeg dersom de har vonde opplevelser med far fra tidligere ganger. Her MÅ du ikke utøve press da dette kan bli en alvorlig trussel mot barnets opplevelse av lojalitet og tilknytning til deg som mor.

Hele familien har blitt fulgt opp ved BUP tidligere på grunn av farens temperament. Men den gangen uttalte de seg ikke i forhold til samvær. Før var barna mer redd for å stille krav som var i konflikt med farens ønsker. Nå er de helt klare på at de ikke vil være hos faren. Det har skjedd noen uheldige episoder der.

1a)Kontakt din kontaktperson på BUP

2b)Få en samtale med far på familievernkontoret og finn fram til en løsning for barna dine og faren deres

Fint at du lar far bli hørt på tross av hans tidligere oppførsel, men du kjenner han og du kjenner dine barn og dette er noe du må få hjelp til å takle av en utenforstående. Det beste er at barna blir kjent med far på en fin måte og at far blir kjent med barna, men IKKE til enhver pris, men på en forsvarlig måte.

Jeg ville aldri ha sendt redde barn til en far med et (tidligere?) farlig temperament mot barnas vilje!

Lykke til, men please ikke send barna til faren før en forsvarlig løsning ligger til rette!

EDIT:La til noe

Endret 16. november 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Takk for råd og støtte. Godt å få bekreftet at jeg ikke er urimelig når mangefølelsen min sier at det blir galt å motivere barna til å dra dit mot sin vilje. Jeg har faktisk følt det slik helt siden samlivsbruddet i 2002. Jeg føler at det har vært vanskelig å nå frem både i hjelpeapparatet og i retten. Sannsynligvis fordi faren er både ressurssterk og manipulerende. I tillegg har barna inntil nå vært veldig lojale og har hatt problemer med å fortelle sannheten om pappa. Det var veldig frustrerende for meg. Men jeg har aldri bedt dem om å fortelle noe. Både faren og behandlerne var oppatt av at vi ikke måtte legge press på barna når samvær skulle bestemmes. Det skulle være barnas valg. De sa en ting til meg og en annen ting til faren og dommeren. Eldste jenta gråt etterpå. Men de har ikke vært der så mye som samværet tlsier. Barna ble presset til samvær i i tiden før han saksøkte meg og i tiden før saken kom opp i retten. Etter det har han vært fleksibel. Det har vært noen episoder, men barna har aldri blitt fysisk skadet.

2)Kontakt familievernkontoret for en samtale med deg og faren til barna. Begge er pliktet til å møte opp. Den som ikke møter opp er den som boikotter avtalen.

Jeg ringte famlievernkontoret i går. Han er ikke pliktet til å møte opp hvis det ikke er megling før rettsak. Og det er det jo ikke. Jeg ønsker ikke rettsak. Han blir ikke med frivillig. Han skriver i meldinger at han tror jeg har en skjult agenda. Jeg forstår ikke hva han mener og han vil ikke forklare.

Det beste er at barna blir kjent med far på en fin måte og at far blir kjent med barna, men IKKE til enhver pris, men på en forsvarlig måte.

Slik tenker jeg også. Jeg tror forholdet mellom far og barn blir enda dårligere hvis han legger mer press på dem nå. Hvis han respekterer deres valg og heller søker hjelp for sine problemer så kanskje barna selv tar kontakt og ønsker å besøke han igjen. De er jo fortsatt glad i han, men de er også redd for han og sint på han.

Jeg ville aldri ha sendt redde barn til en far med et (tidligere?) farlig temperament mot barnas vilje!

Han har fortsatt et farlig temperament. Og det som gjør meg ekstra bekymret er at barna ikke lenger er så ydmyke overfor han som de var før. De godtar ikke lenger å bli psyket ned uten å si ifra. Det gjør situasjonen farligere. Både barna og jeg vet hva han er i stand til å gjøre. Jeg hadde voldsalarm i over et år. Sist det var samvær, for noen måneder siden, var bare et av barna der. Da ble det bråk. Hun låste seg inne i kjelleren og var våken til kl 05 på morningen. Da stakk hun av og tok bussen hjem. Hun våget ikke å ringe meg for å bli hentet. Hun trodde han ville bli enda sintere hvis jeg hentet henne. Hun har sagt hun er redd han skal drepe henne.

Etter den episoden hørte vi ikke noe fra faren på lenge. Men i går fikk jeg 19 meldinger med anklager mot meg fordi jeg ikke setter nok grenser, fordi jeg setter barna opp mot han, fordi jeg ikke opprettholder kjennelsen fra Tingretten (samværssak-04), fordi jeg ikke motiverer barna og fordi jeg har en skjult agenda. I dag har det vært stille.