Hvofor er det sånn?

[happy_85]

Hvofor er det sånn at "dumme" ungdom som er uforsiktige, folk som absolutt ikke vil/skal ha barn blir gravide på den ene gangen de har sex? de som det absolutt ikke passer for osv..

Og vi som prøver må slite lenge, mange flere mnd og år? Skulle gjerne hatt et klokt svar på det. For de som blir gravide ved uhell kan vel ikke ha så "flaks" at de treffer akkurat EL?? Mens vi som prøver har sex opptil flere ganger rundt, før og etter EL og det ikke skjer noe.. Hmm...

Jeg lurer da på om det kanskje ikke er så forbanna vitkig å treffe akkurat EL (selv om det er vel bevist). At det har med kroppen å gjøre. At vi som prøver stresser for mye med det og det påvirker kroppen negativt. At kroppen da rett og slett ikke klarer å få det til, eller at det liksom ikke funker da? Og de som ikke vil bli gravide, tenker da heller ikke på det, så da er kroppen i "rett modus". Om noen skjønner?

Mange teite spørsmål her, men sitter og tenker litt for mye og blir frustrert. Måtte vel bare få ut litt damp:)

Men vil gjerne ha andres tanker rundt dette, om noen fant noen logikk i det jeg sa da;)

Puuh var godt å få det ut hvertfall..

[Harlekin]

Hvofor er det sånn at "dumme" ungdom som er uforsiktige, folk som absolutt ikke vil/skal ha barn blir gravide på den ene gangen de har sex? de som det absolutt ikke passer for osv..

Og vi som prøver må slite lenge, mange flere mnd og år? Skulle gjerne hatt et klokt svar på det. For de som blir gravide ved uhell kan vel ikke ha så "flaks" at de treffer akkurat EL?? Mens vi som prøver har sex opptil flere ganger rundt, før og etter EL og det ikke skjer noe.. Hmm...

Jeg lurer da på om det kanskje ikke er så forbanna vitkig å treffe akkurat EL (selv om det er vel bevist). At det har med kroppen å gjøre. At vi som prøver stresser for mye med det og det påvirker kroppen negativt. At kroppen da rett og slett ikke klarer å få det til, eller at det liksom ikke funker da? Og de som ikke vil bli gravide, tenker da heller ikke på det, så da er kroppen i "rett modus". Om noen skjønner?

Mange teite spørsmål her, men sitter og tenker litt for mye og blir frustrert. Måtte vel bare få ut litt damp:)

Men vil gjerne ha andres tanker rundt dette, om noen fant noen logikk i det jeg sa da;)

Puuh var godt å få det ut hvertfall..

Skjønner deg godt ... fikk faktisk nettopp i dag høre om en bekjent som var blitt gravid vet et uhell, og skulle ta abort. Urettferdig er det, selv om det selvfølgelig sikkert er like ille å bli gravid og absolutt ikke ville ha barnet.

Verden er dessverre ikke rettferdig. Men vi får håpe at det ordner seg for snille jenter til slutt!

[happy_85]

Hehe ja, sant det at det ikke er rettferdig, har jo merka det med det meste, men var bare så godt å få ut litt frustrasjon.. kanskje andre som tenker like rart som meg:)

[Gjest Huff]

Skjønner akkurat hva du mener. :-( Vi hadde ikke videre problemer med å bli gravide (traff i 5 pp) men så hadde jeg en SA i uke 11. Det føles veldig urettferdig. Det verste er at de jeg kjenner alle har blitt gravide kjapt og de skjønner ikke at det ikke alltid bare er "å bestemme seg for det" og så er man gravid. Jeg er så lei, så lei, av mas. Forstår de ikke at vi enten ikke vil, eller gjør så godt vi kan? Jeg vil også gjerne bli gravid på første forsøk og ikke ha en eneste bekymring i svangerskapet og alt går strålende, men det kan jeg ikke velge, det er utenfor min kontroll. Og det er like utenfor deres kontroll at de har vært så heldige, men det virker som om enkelte ikke forstår at det ikke er slik for alle. Enhver idiot kan få barn, hvorfor må vi streve?

[Furstina]

Det är väl så himla orättvist att vi kvinnor är olika mycket fertila och att männen har olika sädeskvalitet.

Det är först när någon antigen blir gravid vid ett uhell eller när de går på p-piller, som man ser hur LÄTT vissa har för att få till ett befruktat ägg. Och först när någon prövar som de får reda på hur SVÅRT just de har.

Andra som lever sitt liv utan att råka bli gravida, eller vilja bli det - har oftast ingen aning om de är sterila eller har svårigheter.

Trist svar kanske.

Jag fick reda på att en manlig vän av mig har dålig sädeskvalitet. Det fick han reda på när de prövat en stund. Tidigare i livet har han oroat sig för "uhell" både i förhålanden och utanför. Nu visade det sig att det nog var helt i onödan för han är i det närmaste steril.

[Furstina]

Ska bara tillägga att man sällan hör om de som sliter, däremot syns det kanske tydligare vid uhell - förhållanden som är nya eller obefintliga, unga människor och annat.

De som prövat i årsvis syns inte på samma sätt

[Velvet]

At vi som prøver stresser for mye med det og det påvirker kroppen negativt. At kroppen da rett og slett ikke klarer å få det til, eller at det liksom ikke funker da?

Vet du, jeg tror du er inne på noe her.

Eksen og jeg prøvde i over 3 år før det endelig klaffet. Jo lenger tid det tok jo mer "besatt" ble jeg.

Da jeg omsider ble gravid hadde jeg fokuset på helt andre ting for en i min nærmeste familie tok livet av seg og "prosjekt baby" ble lagt på is en stund.

Skjønner veldig godt at du blir frustrert over det du skriver om i innlegget ditt. Jeg tenkte også på det og det var nok med bitterhet jeg måtte innse at vi som virkelig ønsket oss et barn hadde store problemer mens andre ble gravid i "hytt og vær" og tok attpåtil abort.

Ønsker dere lykke til med prøvinga og håper indelig at det er deres tur snart.

[Lilywhite]

Jeg tror det kan være noe i det at man stresser så veldig med å få det til å klaffe at det bare blir verre av det... Selvfølgelig må man nok ha litt problemer med å bli gravid i utgangspunktet når dette skjer, men har hørt om flere som har slitt i årevis med å bli gravid, kanskje tatt prøverør også, og til slutt adoptert. Og så blitt gravid etter at de adopterte... det kan selvfølgelig være tilfeldigheter, men flere av de har sagt at det var fordi nå slappet de av og tenkte ikke på å få barn...

[jente 79]

Jeg lurer da på om det kanskje ikke er så forbanna vitkig å treffe akkurat EL (selv om det er vel bevist). At det har med kroppen å gjøre. At vi som prøver stresser for mye med det og det påvirker kroppen negativt. At kroppen da rett og slett ikke klarer å få det til, eller at det liksom ikke funker da? Og de som ikke vil bli gravide, tenker da heller ikke på det, så da er kroppen i "rett modus". Om noen skjønner?

Jeg har også hørt flere historier om de som først blir gravide når de egentlig har gitt opp...

Men klart det kan være mange andre grunner også.

Skjønner godt at det føles utrolig urettferdig at alle andre fåt, spesielt når en stadig blir mast på eller spurt...

Enda verre er det å se dårlige omsorgspersoner får en unge etter en annen, mens andre ikke får.

Dessverre er dette bare en sånn urettferdighet vi må finne oss i. Heldigvis finner de jo stadig flere muligheter til å hjelpe de fleste, tar bare lenger tid.

Håper det ordner seg for deg

[Gjest Bertine]

Vet du, jeg tror du er inne på noe her.

Eksen og jeg prøvde i over 3 år før det endelig klaffet. Jo lenger tid det tok jo mer "besatt" ble jeg.

Da jeg omsider ble gravid hadde jeg fokuset på helt andre ting for en i min nærmeste familie tok livet av seg og "prosjekt baby" ble lagt på is en stund.

Å vet du hvor vondt det er å stadig få høre at det er din egen feil at du ikke blir gravid? Fordi du "tenker for mye på det", eller "stresser for mye med å bli gravid", som de fleste så fint fortalte meg.

Ja, det funket kanskje for dere, men det er en stor % ufrivillig barnløse dette ikke funker for.

Å det er bare en ekstra belastning å til stadighet få høre denne myten om at stresset rundt å bli gravid er årsaken til at en ikke blir gravid.

Jeg mener ikke å kritisere deg på noe vis, men dette var en av de tingene som var aller vondes da vi var prøvere.

Jeg har pcos, å jeg får ikke eggløsning av meg selv uansett hvor mye jeg "slapper av" og ikke stresser.

Jeg tror det kan være noe i det at man stresser så veldig med å få det til å klaffe at det bare blir verre av det... Selvfølgelig må man nok ha litt problemer med å bli gravid i utgangspunktet når dette skjer, men har hørt om flere som har slitt i årevis med å bli gravid, kanskje tatt prøverør også, og til slutt adoptert. Og så blitt gravid etter at de adopterte... det kan selvfølgelig være tilfeldigheter, men flere av de har sagt at det var fordi nå slappet de av og tenkte ikke på å få barn...

Hva med alle de som adopterte å ikke ble gravide?

De er det ingen som hører om, å jeg er sikker på at de er i flertall.

En bekjent av meg valgte å adoptere da de hadde prøvd å bli gravide selv i 5år, hun fikk mange kommentarer om at

"Ja, nå blir du sikkert gravid, alle som gir opp og adopterer blir gravide". For henne var det en utrolig sårende kommentar, for de hadde lagt prøvingen bak seg å gledet seg til å adoptere, mens de rundt henne var mer opptatt av at nå klarte de sikkert å bli gravide!

Dere har all rett til å ha deres meninger om dette, men jeg vil råde dere til å være forsiktige med å si dette til noen dere vet strever med å bli gravide. Det kan såre mer enn dere tror.

Trådstarter: Jeg kjenner meg godt igjen i tankene dine.. det er en urettferdig verden vi lever i.

Vi var kjempe heldige som tilslutt ble gravide, men de mnd vi prøvde, ble utredet og prøvde forskjellige behandlinger var ikke noe gøy .

Men det lykkes heldigvis for oss tilslutt! :rødme:

[Gjest nextlife]

Å vet du hvor vondt det er å stadig få høre at det er din egen feil at du ikke blir gravid? Fordi du "tenker for mye på det", eller "stresser for mye med å bli gravid", som de fleste så fint fortalte meg.

Ja, det funket kanskje for dere, men det er en stor % ufrivillig barnløse dette ikke funker for.

Å det er bare en ekstra belastning å til stadighet få høre denne myten om at stresset rundt å bli gravid er årsaken til at en ikke blir gravid.

Jeg mener ikke å kritisere deg på noe vis, men dette var en av de tingene som var aller vondes da vi var prøvere.

Jeg har pcos, å jeg får ikke eggløsning av meg selv uansett hvor mye jeg "slapper av" og ikke stresser.

Hva med alle de som adopterte å ikke ble gravide?

De er det ingen som hører om, å jeg er sikker på at de er i flertall.

En bekjent av meg valgte å adoptere da de hadde prøvd å bli gravide selv i 5år, hun fikk mange kommentarer om at

"Ja, nå blir du sikkert gravid, alle som gir opp og adopterer blir gravide". For henne var det en utrolig sårende kommentar, for de hadde lagt prøvingen bak seg å gledet seg til å adoptere, mens de rundt henne var mer opptatt av at nå klarte de sikkert å bli gravide!

Dere har all rett til å ha deres meninger om dette, men jeg vil råde dere til å være forsiktige med å si dette til noen dere vet strever med å bli gravide. Det kan såre mer enn dere tror.

Trådstarter: Jeg kjenner meg godt igjen i tankene dine.. det er en urettferdig verden vi lever i.

Vi var kjempe heldige som tilslutt ble gravide, men de mnd vi prøvde, ble utredet og prøvde forskjellige behandlinger var ikke noe gøy .

Men det lykkes heldigvis for oss tilslutt! :rødme:

Nå blir det kanskje å kaste bensin på bålet her, men jeg må bare si at å forholde seg til ufrivillig barnløse kan være super vanskelig for omgivelsene.

Nå er det slik at vi mennesker er vel skapt for videre forplantning, dermed er dette noe som forventes av et par av samfunnet.

Når da et par ikke får barn er det vanskelig å vite om dette er frivillig eller ufrivillig. Skal man spørre eller ikke.

Jeg synes i alle fall dette er vanskelig, mest av redsel for å såre noen.

Når da ufrivillig barnløse reagerer med å synes det er urettferdig at andre får barn "så lett", ja da sliter jeg i alle fall med å forholde meg.

Synes det er så mange elementer innenfor dette temaet som gir meg følelse av å "tråkke i salaten".

[jente 79]

Nå spurte jo trådstarter om akkurat disse solskinnshistoriene da. Da er det jo naturlig å ville dele dem.

Tror de fleste skjønner at har ikke dama eggløsning eller mannen elendig sædkvalitet så hjelper det ikke å stresse ned.

Selv er jeg heldig og har blitt veldig lett gravid. Men ganske sårende med skjulte hentydninger og direkte spørsmål når jeg akkurat hadde mistet...

Min venninne har fått to velskapte barn, men skal hun ha et til vil hun adoptere. Hun hadde hørt et sitat "Det er ingen menneskerett å bli foreldre, men det er en menneskerett å ha foreldre"

Dette vil vel alltid være et sårbart tema.

Heldigvis kan de fleste få hjelp.

[Arkana]

Nå blir det kanskje å kaste bensin på bålet her, men jeg må bare si at å forholde seg til ufrivillig barnløse kan være super vanskelig for omgivelsene.

Nå er det slik at vi mennesker er vel skapt for videre forplantning, dermed er dette noe som forventes av et par av samfunnet.

Når da et par ikke får barn er det vanskelig å vite om dette er frivillig eller ufrivillig. Skal man spørre eller ikke.

Jeg synes i alle fall dette er vanskelig, mest av redsel for å såre noen.

Når da ufrivillig barnløse reagerer med å synes det er urettferdig at andre får barn "så lett", ja da sliter jeg i alle fall med å forholde meg.

Synes det er så mange elementer innenfor dette temaet som gir meg følelse av å "tråkke i salaten".

Men hvorfor må dette tas opp i det hele tatt? Samme om du så er noens bestevenninne, søster, mor eller bare bekjent er det faktisk ikke din sak i det hele tatt om de skal ha barn eller ikke. Det er ikke snakk om å være redd for å tråkke i salaten, men et spørsmål om hvorfor det er din sak å spørre dem i det hele tatt. Folk som vil ha barn og kan få barn, de får barn, så enkelt er det. Så hvorfor pirke i noe som kan være et potensielt sårt punkt for noen? Blir de gravide får du tidsnok vite om det uansett. Jeg synes det er en stor uting av folk å mase om når par skal få barn.

[Gjest Gjest]

For noen skal det være vanskligere enn for andre, sånn er det bare. Klart man kan bli stresset av å ikke få det til, det kan være vanskelig å unngå etter gjentatte mislykkede forsøk...

Men de som blit lett gravide blir lett gravide, om det skulle være uforsiktighet eller et dypt ønske om å få barn. Samme med de som sliter, de sliter samme søren hvor ønsket barnet er.

Jeg skjønner frustrasjonen til de som sliter, men prøv å ikke bli bitre over at andre ikke sliter. Det er ikke noen bra egenskap.

[LilleKylling]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, så mulig noen har skrevet det samme som meg... Uansett.... jeg har hørt om flere par som har strevd i årevis, også blitt gravide når de har blitt satt opp til prøverør. Det kan jo være tilfeldig, men tror også det kan ha noe med at kroppen slapper mer av å gjøre.

Selv har jeg klart å bli gravid 4 (!!!!) ganger uten å prøve en eneste en. Nå som vi prøver derimot.... Skjer det ikke noe!

[Gjest nextlife]

Men hvorfor må dette tas opp i det hele tatt? Samme om du så er noens bestevenninne, søster, mor eller bare bekjent er det faktisk ikke din sak i det hele tatt om de skal ha barn eller ikke. Det er ikke snakk om å være redd for å tråkke i salaten, men et spørsmål om hvorfor det er din sak å spørre dem i det hele tatt. Folk som vil ha barn og kan få barn, de får barn, så enkelt er det. Så hvorfor pirke i noe som kan være et potensielt sårt punkt for noen? Blir de gravide får du tidsnok vite om det uansett. Jeg synes det er en stor uting av folk å mase om når par skal få barn.

Det er vel noe med at noen mekanismer ved oss mennesker er et samtaleemne, så det er vel på lik linje med om man ikke skal ta mer utdannelse, om man ikke skal gifte seg snart, om man ikke skal få flere barn om man allerede har ett, og det er gått ei tid.

Noen ufrivillig barnløse er kjempe åpen om alt ved situasjonen, men andre ikke sier noen ting. Noen forventer oppmerksomhet rundt situasjonen, andre ikke. Jeg sier ikke at det er min sak å spørre par om de ikke skal få barn snart, jeg sier jeg synes det er vanskelig å forholde seg til barnløse pga redsel for å såre noen.

[Mirabella83]

Ska bara tillägga att man sällan hör om de som sliter, däremot syns det kanske tydligare vid uhell - förhållanden som är nya eller obefintliga, unga människor och annat.

De som prövat i årsvis syns inte på samma sätt

Skriver under på denne. De tilfellene vi hører om er jo de som har blitt gravide ved uhell. Da går jo ryktene byen rundt (hvis uhellet var stort nok, type veldig unge foreldre eller ONS). Og så hører vi også om de stakkarene som må ty til prøverør etc, men det ties det litt mer om.

Og så har vi kanskje litt skyld i det hele selv? Vi skal jo alle ha det så hemmelig at vi har blitt prøvere (ja, meg inkludert...), og utenforstående får ikke vite noe før vi kommer med nyheten: "vi er gravide". Jeg er "bare" 23 år, og ikke veldig mange av mine venner har barn, og av de som har det, kan jeg ikke si at jeg kjenner nøyaktig til hvor lenge de prøvde (annet enn de som ble gravid ved "uhell" da seff). Jeg var jo selv HELT urealistisk i forhold til hvor lang tid det ville ta!

Og så har vi faktoren alder... De unge ER mer fertile enn de gamle og uhell skjer lettere på grunn av en blanding av høy fertilitet og dumskap/uforsiktighet mtp prevansjon.

Men jeg er fryktelig enig, TS! Det er frustrerende!!!!

[Mirabella83]

Jeg synes det er en stor uting av folk å mase om når par skal få barn.

Jeg er i stor grad enig med deg! Det er parets avgjørelse om de er frivillig eller ufrivillig barnløse. Noe andre ikke har noe med.

Men når det er sagt: Når mamma og pappa og mine svigerforeldre (riktig nok på en PEN og humoristisk måte) hinter frampå at de gleder seg til å bli besteforeldre "en dag", så setter jeg umåtelig stor pris på det! Det føles veldig trygt.

Vi er jo prøvere og har ingen barn fra før, alle våre foresatte vil med vårt barn bli besteforeldre for første gang. Da føles det tyrgt og godt at det barnet vi i all hemmelighet prøver å lage er velkomment og etterlengtet også i resten av familien.

[Arkana]

jeg sier jeg synes det er vanskelig å forholde seg til barnløse pga redsel for å såre noen.

Jeg tenker at det skal ikke være slik at man ikke kan snakke om og glede seg over egne svangerskap og barn, selv om man kanskje vet at vedkommende er ufrivillig barnløs. Poenget er heller at jeg synes at det å snakke om andres evt svangerskap/barn er noe folk må få lov til å ta opp selv. Hvis noen aldri snakker om prøving eller barn, så bør det være et tegn nok på at folk ikke skal legge seg opp i det, og i allefall ikke mase ustanselig. Hvis noen er åpen om barnløsheten er det jo selvsagt rom for å snakke om hvor mye fokus de vil ha på det osv, men igjen, dette bør komme fra den det gjelder sin side og ikke bli noe som nærmest tvinges ut av dem fordi de er lei av å bli mast på. Man blir ikke fortere gravid (enten man har ikke har lyst på eller ikke kan få barn) av at noen spør igjen og igjen om man ikke skal få barn.

Endret 16. november 2007 av Arkana

[Gjest nextlife]

Jeg tenker at det skal ikke være slik at man ikke kan snakke om og glede seg over egne svangerskap og barn, selv om man kanskje vet at vedkommende er ufrivillig barnløs. .

Akkurat dette er det jeg synes er vanskelig, har kanskje ikke greid å formulere meg godt nok.