Gå til innhold

Mistet min bror


carmela01

Anbefalte innlegg

Min bror døde for litt over en måned siden. Han var fire år eldre enn meg og vi hadde et forhold som ikke kunne beskrives. For meg var han verdens aller beste storebror og en av mine beste venner.

Han levde ikke et lett liv, men med meg kunne han legge det bort, om så bare for en liten stund, så slappet han helt av.

Nå sitter jeg igjen. Føler meg så alene og ensom. Han skulle liksom bli her og beskytte meg, han skulle hjelpe meg gjennom alle de sorgene jeg kom til å støte på i livet.

Han skulle være min storebror, vi skulle bli gamle sammen, han skulle bli onkel til mine barn, han skulle være her for meg..

Jeg har så mange vonde følelser i meg, jeg er fortvilet, jeg er trist, jeg er sint, jeg er såret.. Jeg har det virkelig vondt og vet ikke hva jeg kan gjøre.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av å skrive dette her, håper vel at en eller annen der ute har løsningen til meg, selv om jeg egentlig vet at det er ingenting å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min bror døde for litt over en måned siden. Han var fire år eldre enn meg og vi hadde et forhold som ikke kunne beskrives. For meg var han verdens aller beste storebror og en av mine beste venner.

Han levde ikke et lett liv, men med meg kunne han legge det bort, om så bare for en liten stund, så slappet han helt av.

Nå sitter jeg igjen. Føler meg så alene og ensom. Han skulle liksom bli her og beskytte meg, han skulle hjelpe meg gjennom alle de sorgene jeg kom til å støte på i livet.

Han skulle være min storebror, vi skulle bli gamle sammen, han skulle bli onkel til mine barn, han skulle være her for meg..

Jeg har så mange vonde følelser i meg, jeg er fortvilet, jeg er trist, jeg er sint, jeg er såret.. Jeg har det virkelig vondt og vet ikke hva jeg kan gjøre.

Vet ikke helt hva jeg vil få ut av å skrive dette her, håper vel at en eller annen der ute har løsningen til meg, selv om jeg egentlig vet at det er ingenting å gjøre

Jeg mista broren min for noen år siden, det var så altoppslukende. jeg gråt og gråt og hadde mareritt og savnet tok knekken på meg. Broren min levde ikke et lett liv. Han satte overdose på seg selv, men hos meg ble han godtatt,vi snakka om alt og til meg kunne han komme å eta,sove og få nytt skift før han stakk avgårde igjen. Han var en berikelse i mitt liv, det var han som stilte opp da jeg var mindre og noen ville ta meg. Så døde han......7 år etterpå er det vanskelig.

14 mnd etter hans død søkte jeg hjelp. For hver eneste kveld gruet jeg meg til natten,det var nye nareritt og jeg visste hva morgendagen ville bringe,synes jeg ser meg selv enda sitte på huk på trappa utenfor å tenke på ham....død,alene,kald og ensom.......om igjen og om igjen. Jeg ble skikkelig syk og måtte få profesjonell hjelp. Og det fikk jeg.

Pass på så du ikke graver deg ned. det er lov å sørge,men hvis sorgen tar over hverdagen din over lengre tid så råder jeg deg til å søke hjelp. Det finnes ingen fasit på sorg og noen av oss tar det hardere enn andre, selv om tapet er jo likt for alle.

jeg føler med deg og kjente igjen mitt eget liv for 7 år siden. Helvete ville ingen ende ta. Det ble en slik dyp og bunnløs sorg og jeg hadde 3 barn å ta meg av, godt at 2 av de var så små, de husker ikke hvor fjern mamma var eller hvor mye hun gråt. Eldstemann derimot fikk med seg for mye,men jeg klarte ikke å komme meg ut av depresjonen og sorgen uten hjelp.

Ta godt vare på deg selv,broren din vil alltid være med deg,han har en spesiell plass i hjertet ditt. Så selv om du ikke fysisk kan se ham lenger så er han med deg.

Jeg visste at broren min levde et hardt liv og det ville være egoistisk av meg å be ham komme tilbake( om det var mulig ) bare for at jeg skulle få det godt.

Jeg unner ham fred og jeg skjønte ham så godt,.................men livet vil aldri bli det samme.

Vi har ingen å miste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for svar.

Jeg vet jo at dette vil bli lettere med tiden, men det er så tungt å sitte å vente på at det skal skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å miste noen man er glad i, er aldri lett.. Det vet jeg alt om :( Håper du klarer deg gjennom dette,det er ikke lett å tenkt positivt, men d kan hjepe :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å miste noen man er glad i, er aldri lett.. Det vet jeg alt om :( Håper du klarer deg gjennom dette,det er ikke lett å tenkt positivt, men d kan hjepe :klemmer:

jeg vil så gjerne, jeg prøver å tenke positivt, men dette er så uforståelig, det er så urettferdig at han ble tatt fra meg. Det var ikke hans tur, og når verden er en slik negativ og urettferdig plass å være, så synes jeg det det er vanskelig, på grensen mot umulig å tenke positivt.

Bursdagen hans nærmer seg også nå, han har bursdag i begynnelsen av desember og det gjør ikke ting akkurat lettere. Ikke hjelper det at julen nærmer seg heller..

Men jeg vet at tiden jobber for meg, og jeg vet det vil bli lettere, jeg bare skulle ønske den tiden kunne komme litt fortere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil så gjerne, jeg prøver å tenke positivt, men dette er så uforståelig, det er så urettferdig at han ble tatt fra meg. Det var ikke hans tur, og når verden er en slik negativ og urettferdig plass å være, så synes jeg det det er vanskelig, på grensen mot umulig å tenke positivt.

Bursdagen hans nærmer seg også nå, han har bursdag i begynnelsen av desember og det gjør ikke ting akkurat lettere. Ikke hjelper det at julen nærmer seg heller..

Men jeg vet at tiden jobber for meg, og jeg vet det vil bli lettere, jeg bare skulle ønske den tiden kunne komme litt fortere

Jeg blir så trist av å lese det du skriver, for jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det.. Alt føles menigsløst og man bryr seg ikke om noe lenger.. Faren min døde i oktober for to år siden, og det var ille når bursdagen hans og julen kom i desember.. Ingenting jeg sier, vil få deg til å føle deg bedre, men du skal vite at selv om jeg ikke kjenner deg, så synes jeg utrolig synd på deg nå :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vil så gjerne, jeg prøver å tenke positivt, men dette er så uforståelig, det er så urettferdig at han ble tatt fra meg. Det var ikke hans tur, og når verden er en slik negativ og urettferdig plass å være, så synes jeg det det er vanskelig, på grensen mot umulig å tenke positivt.

Bursdagen hans nærmer seg også nå, han har bursdag i begynnelsen av desember og det gjør ikke ting akkurat lettere. Ikke hjelper det at julen nærmer seg heller..

Men jeg vet at tiden jobber for meg, og jeg vet det vil bli lettere, jeg bare skulle ønske den tiden kunne komme litt fortere

Jeg synes du er flink jeg carmela01. :klemmer:

Du vet at det blir bedre, og du vet at det tar tid.

Kan du ikke reise til gravstedet hans på bursdagens hans og pynte fint? I beynnelsen av desember er det jo advent, så kanskje du kan pynte med en fin krans med lilla bånd?

Og når det gjelder all smerten du har inni deg, sånt er vondt. Akkurat som mna kan sprette opp og ta den vekk, kaste den sp langt vekk det går an. Men det går jo ikke.

Har du en skog i nærheten? Løp i skogen til du ikke orker mer, stopp og skrik alt du orker, skrik til du ikke orker mer også. Løp og skrik - vær sint og spark alle træren du ser. Få det ut!! Noen ganger blir det for mye å bære inni seg, og da må det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er flink jeg carmela01. :klemmer:

Du vet at det blir bedre, og du vet at det tar tid.

Kan du ikke reise til gravstedet hans på bursdagens hans og pynte fint? I beynnelsen av desember er det jo advent, så kanskje du kan pynte med en fin krans med lilla bånd?

Og når det gjelder all smerten du har inni deg, sånt er vondt. Akkurat som mna kan sprette opp og ta den vekk, kaste den sp langt vekk det går an. Men det går jo ikke.

Har du en skog i nærheten? Løp i skogen til du ikke orker mer, stopp og skrik alt du orker, skrik til du ikke orker mer også. Løp og skrik - vær sint og spark alle træren du ser. Få det ut!! Noen ganger blir det for mye å bære inni seg, og da må det ut.

Det er noe av grunnen til hvorfor jeg har det så tungt. Jeg bor langt borte fra hjembyen min og studerer.. Og da har jeg ikke mulighet til å gå på graven hans:( En stor del av meg ønsker å bare legge studiene til side og dra hjem, men samtidig tror jeg at jeg trenger å prøve. Jeg kommer til å angre hvis jeg bare gir opp.

Jeg er ikke helt av den skrikende typen, tror det blir vanskelig for meg akkurat det der, men på en måte høres det godt ut, så vil prøve. Tusen takk. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er noe av grunnen til hvorfor jeg har det så tungt. Jeg bor langt borte fra hjembyen min og studerer.. Og da har jeg ikke mulighet til å gå på graven hans:( En stor del av meg ønsker å bare legge studiene til side og dra hjem, men samtidig tror jeg at jeg trenger å prøve. Jeg kommer til å angre hvis jeg bare gir opp.

Jeg er ikke helt av den skrikende typen, tror det blir vanskelig for meg akkurat det der, men på en måte høres det godt ut, så vil prøve. Tusen takk. :klem:

Ok, men da kan du jo finne på noe annet opå bursdagen hans. Gå en tur kanskje, tenke på de fine tingene dere gjorde sammen.

Ikke gi opp studiene. Broren din var veldig glad i deg, og ville helt sikkert at du skal fortsette å studere. Han kommer ikke tilbake selv om du slutter. Han ville at du skulle ha det best i verden. Han ville ikke at du skal gi opp - han vil at du skal stå på og få det bra.

Jeg er heller ikke av den skrikende typen, men det jeg skrev hjelper - jeg lover deg det. Også er det jo ingen som ser deg der ute i skogen, bare småfugler og mus - og de tror bare at du er et stort og farlig dyr.

Stå på carmela01.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...