Små barn og spilledåser

[estrella]

Jeg går jo barn og ungdom, og synst barn spesielt er utrolig spennendes.. En grunn til at jeg faktisk valgte BUA.

Men uansett, vi snakker en del om diverse ting som har med kommunikasjon i faget kommunikasjon og samhandling.

Nyfødte barn foretrekker å se mennesker, istedenfor andre objekter, og de foretrekker å høre menneskestemmer istedenfor andre lyder. Det som er litt rart da, for i alle hjem jeg har vært i, med små barn(selv hjemme hos oss), så har alle barna spilledåser, som ofte blir satt på når de skal sove, være rolige o.l, men barna liker faktisk ikke lyden fra spilledåsene. De vil mye heller at noen skal synge for dem. Har deres barn spilledåser?

Jeg har ikke tenkt over det før nå.

Vi har også hatt om det musiske barnet. Det er utrolig spennendes! Det viser seg at barn med foreldre som synger masse til dem lærer seg å kommunisere bedre. Dere trenger ikke en gang å synge hele veien, men bare det å snakke til barna er viktig(men det er viktig å lære dem turtaking også, slik at de lærer å føre en dialog).

Så snakk masse til barna deres.

En annen ting jeg lurer på er når barna deres etter hvert lærer seg å prate, så tar det ofte litt tid før de får til alle lydene. F.eks så sier de kanskje "ys" til lys, eller "bise" til spise og "gis" til gris.

(språksystemet er delt opp i fem forskjellige stadier, når de lærer å snakke, og den med lyder er den første fasen, som kalles for fonologi)

Sier dere da: nei, det heter..

eller utvidere dere setningen på den positive måten?

Eks: Barnet sier ys. Da bør den voksne si:

Ja, lyset brenner. Eller hvis barnet sier gutten lei seg. Da kan dere som voksne si ja, gutten er lei seg og gråter. Da retter dere ikke bare barnet, men barnet får høre hvordan ordet egentlig uttales, samtidig som dere bekrefter overfor barnet at dere har hørt budskapet. Så spørsmålet mitt her blir, hvordan retter dere på barna? Tenker dere over hvordan dere retter på de?

[Susan Sto Helit]

Lillegutten har spilledåser, og han har, i våken tilstand, vært veldig opptatt av dem.

Vi har også hatt en utro over senga, til å roe han, men der endte vi med kun å bruke lys, og slå av lyden. Det var lyset som facinerte han.

Vi kunne ikke sitte inne hos han og synge til han sovnet heller, for da ville det normalt sett tatt flere ganger så lang tid.

Men vi har oftest sunget for han når han skulle sove på dagen.

Jeg bekrefter alltid at jeg forstår hva han sier, hvis jeg forstår det.

Om han sier "ys" og peker på lampa, så sier jeg at "Ja, der er lyset." Trodde det var helt naturlig jeg?

[Gjest veslo]

Jeg bekrefter alltid at jeg forstår hva han sier, hvis jeg forstår det.

Om han sier "ys" og peker på lampa, så sier jeg at "Ja, der er lyset." Trodde det var helt naturlig jeg?

Ja, det er naturleg, både ved første- og andrespråkslæring. Ved positiv gjentaking får innlærar sjølvtilitt samtidig som han får språkleg utfordring (i+1).

[estrella]

Det var det jeg lurte på..om det var vanlig;-)