Godt voksen og alene

[Netti]

Til tider virker det som svært mange her inne er gift eller samboer og vel forsørget...

Selv er jeg skilt for mange år siden og ungene for lengst ute av rede.

På mange måter har jeg det bra, men det er klart at det å være singel gjør at livet arter seg på andre måter enn om om man er to.

Relativt få diskusjoner har til nå, fokusert på enslige, skikkelig voksnes situasjon. Jeg håper at slike ting kan bli tema her i "Vi over 40".

En av de tingene som jeg til tider undrer meg over er at skattesystemet i for stor grad favoriserer de som er to.

12

[Usikker]

Jeg vet godt hva det er å være enslig. For meg føles det vondt. Joda, det er stunder jeg synes det er OK også men.......savnet etter en partner er vondt. Jeg er så SLITEN av å måtte ordne ALT å egen hånd. Ingen som er der i hverdagen - venter på meg, støtter meg, oppmuntrer meg, hjelper meg.......

ingen å bruke kjærlighet på.

Tilværelsen er TOM. ...... det har den bestandig vært, og jeg har ingen tro på at det vil bli annerledes. Og - det er det værste.......at det vil bli slik bestandig.

12

[Bria]

Du har helt rett i at skattesystemet favoriserer de som er to. Det er en uting det at det fremdeles skal hegnes om en slags kjærnefamilie-politikk. For hvor mange er det egentlig som lever--hele livet--i en kjærnefamilie, og med samme ektemake?

Skilsmissestatistikken fyker i været år etter år, samtidig som færre gifter seg. Den nye kjærnefamilien består jo ofte av egne, hans/hennes og felles barn.

Av alle disse skilsmissene eller brutte samboerforhold blir det mange som velger å bo alene, samt er det mange som alltid har bodd alene. Derfor er vel skattepolitikken vel gammeldags, etterhvert.

Det er ikke kjekt å bo alene og noene ganger føle deg ALENE, men det er mye værre å bo sammen med noen og føle seg ALENE.

Av de to alternativene er det første det beste!12

[Litago]

Jeg var single i lang tid før jeg giftet meg i godt voksen alder.

Har ikke sett at skattesystemet har favorisert oss ennå, men merker at vennene mine/våre har endret seg. Før var jeg invitert nå og da og vennene mine besøkte meg når de var gressenker e.l. Nå drukner vi i invitasjoner og vennepar dukker ofte opp på uventet besøk. Dette er selvsagt veldig koselig, men noen ganger tenker jeg: Hadde jeg ikke egen verdi da jeg var singel? Er jeg blitt artigere å omgås bare fordi vi nå er to?

Har nevnt det for min mann og han har merket det samme!

Litago

[Gjest Anonymous]

Skattesystemet er ikke rettferdig for alle,alene eller ikke.Er gift, med særkullsbarn,jeg mistet over 3000.- i mnd'en,mannen fikk ikke forsørgerfradrag,eller skattelett.Han har det samme som før.SÅ,her sitter vi da,fattigere enn som samboere.??