Gjest gravid og ulykkelig Skrevet 14. november 2007 #1 Skrevet 14. november 2007 Vi har nå klart å bli gravide. Kun 3 måneder siden jeg tok abort sist.. Vi brukte "hoppe av i svingen" i en måned, og så begynte jeg på p-piller (da var jeg allerede gravid) Men nå vil jeg beholde.. Klarer ikke å gå gjennom en abort til.. Sambo ønsker ikke å beholde.. Men han vil ikke gå fra meg pga det. Han syns også at det er litt søtt, og liker jo tanken forsåvidt. Men jeg sa allerede fra dag 1, at jeg behodler denne gangen. Ikke særlig mye å diskutere på... Jeg er jo redd for hvilke konsekvenser dette vil ha på forholdet etterhevrt? Vi har det utrolig godt sammen, og ingenting tyder på at vi IKKE burde få barn. Vi har vært sammen i 2 år, vært bestevenner i 10, og har vært ute for hardt vær tidligere.. Er dette han føler den typiske "manne skrekken" menn får når de skal bli pappa, eller har jo noe å være bekymret for....??? Jeg vil ikke ødelegge alt, men håper at han skal like tanken bedre etterhvert... han sier han skal stille opp, og elske oss. Men samtidig sier han at han ikke er klar, ikke så for seg å bli far nå... Han er en følsom gutt, en herlig samboer, og vil bli en fantastisk pappa. Noe han ikke tror på.... jeg er veldig glad da jeg sitter her med ultralyd bildene i hånda, men burde jeg vente meg et smell fra han?
Nabodama Skrevet 14. november 2007 #2 Skrevet 14. november 2007 Han visste vel hva risikoen var han også da han hoppet av i svingen? Burde sånn sett ikke være noen stor overraskelse. Vil han IKKE ha barn NÅ, burde han vel beskyttet seg. Det burde vel begge ha tenkt på like etter at dere tok abort?
caso Skrevet 14. november 2007 #3 Skrevet 14. november 2007 Vanskelig å svare hva akkurat han kommer til å gjøre. "Hoppe av i svingen" er ikke prevansjon, det er i beste fall kun en illusjon av falsk trygghet. Forskjellen på å komme inni eller utenfor i de få dagene jenta er fruktbar er svært så marginal. Tips er vel å finne ut hvilke dager det er snakk om....
Gjest Chrizzy Skrevet 15. november 2007 #4 Skrevet 15. november 2007 Det å bli far er jo også en modningsprosses, det kan godt hende det skjer mye med han i tiden fremover, sånn når magen vokser og han kan kjenne at hans barn lever der inne i deg. Han sier at han skal være der og det er jo kjempefint. Er vanskelig å si om han kommer til å holde det siden han sier at han ikke er klar til å bli far, vi kjenner han jo ikke, vet ikke hvordan type han er. Du har bestemt deg for å beholde barnet, selv om det kanskje kan gå utover deres forhold. Jeg synes det står respekt av et slikt valg, for slik jeg forstår det så elsker du han, og du vet at du kan risikere noe med å beholde barnet. Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Jeg tror kjæresten din kommer til å vokse med oppgaven, du også !!! Lykke til
Gjest Indo Skrevet 15. november 2007 #5 Skrevet 15. november 2007 Det å bli far er jo også en modningsprosses, det kan godt hende det skjer mye med han i tiden fremover, sånn når magen vokser og han kan kjenne at hans barn lever der inne i deg. Han sier at han skal være der og det er jo kjempefint. Er vanskelig å si om han kommer til å holde det siden han sier at han ikke er klar til å bli far, vi kjenner han jo ikke, vet ikke hvordan type han er. Du har bestemt deg for å beholde barnet, selv om det kanskje kan gå utover deres forhold. Jeg synes det står respekt av et slikt valg, for slik jeg forstår det så elsker du han, og du vet at du kan risikere noe med å beholde barnet. Jeg tror det kommer til å gå helt fint. Jeg tror kjæresten din kommer til å vokse med oppgaven, du også !!! Lykke til Så enig, så enig=) Det kommer helt sikkert til å ordne seg skal du se..Det er helt sikkert nerver fra hans side. Har han tilbrakt mye tid sammen med spedbarn og småbarn før? Det kan jo være det at han rett og slett er redd han ikke skal takle det. Dette tror jeg de fleste vordene fedre føler en eller annen gang..Lykke til hvertfall=) Hadde vært hyggelig om du hadde oppdatert hvordan ting utvikler seg..
Gjest Gjest_trådstarter_* Skrevet 15. november 2007 #6 Skrevet 15. november 2007 Takk for svar Chrissy ig Indo.. Tror han bare har nerver.. Men er sinnsykt redd for å miste han. .Vi har et super godt forhold, så hadde vært trist å miste han.. Han sier han er redd han ikke skal klare det.. Han jobber kun helgevakter, og tjener ikke så godt. men han har godt skole + BI, og har et godt grunnlag for videre utdanning.. Forhold til meg som ikke har videregående enda engang... Fordi han ikke jobber 120% som foreldra hans, sså har du komemt med kommentarer om at han er "lat" osv. Og selvtilliten er jo ikke på topp alltid. han er ikke så vant til små barn annet enn min familie. Men han elsker å være med de, og jeg ser glede i han når han er med de små.. Vi er jo fortsatt unge, i beg av 20 -årene, men jeg har tro på at dette skal gå veldig bra. Og han koser magen min, kysser den natta.. .Så får bare håp at dette er "pappa nerver" som spiller inn! Tusen takk for svar! Holder dere oppdatert.. Må jo lage meg profil:D
Gjest Chrizzy Skrevet 15. november 2007 #7 Skrevet 15. november 2007 Takk for svar Chrissy ig Indo.. Tror han bare har nerver.. Men er sinnsykt redd for å miste han. .Vi har et super godt forhold, så hadde vært trist å miste han.. Han sier han er redd han ikke skal klare det.. Han jobber kun helgevakter, og tjener ikke så godt. men han har godt skole + BI, og har et godt grunnlag for videre utdanning.. Forhold til meg som ikke har videregående enda engang... Fordi han ikke jobber 120% som foreldra hans, sså har du komemt med kommentarer om at han er "lat" osv. Og selvtilliten er jo ikke på topp alltid. han er ikke så vant til små barn annet enn min familie. Men han elsker å være med de, og jeg ser glede i han når han er med de små.. Vi er jo fortsatt unge, i beg av 20 -årene, men jeg har tro på at dette skal gå veldig bra. Og han koser magen min, kysser den natta.. .Så får bare håp at dette er "pappa nerver" som spiller inn! Tusen takk for svar! Holder dere oppdatert.. Må jo lage meg profil:D Det høres så fint ut, han er sikkert en flott fyr og du og han klarer nok å oppdra barnet kjempebra sammen Ja, du må lage deg profil og melde deg inn i en av terminklubbene. Gratulere så masse med baby i magen da, er så herlig!!!
Gjest Gjest Julie Skrevet 15. november 2007 #8 Skrevet 15. november 2007 men burde jeg vente meg et smell fra han? Det vet jo ikke folk her som ikke kjenner ham. Så synd at det ikke kan være som på film, f.eks. "9 Months" (der Hugh Grant absolutt ikke vil bli far men kjæresten blir gravid likevel og det ender selvsagt lykkelig). Uansett får du ha masse lykke til med valget!
champ5 Skrevet 15. november 2007 #9 Skrevet 15. november 2007 (endret) Han er i en prossess der han både er sjokket og skeptisk. Dette vil gå over! Vær positiv, vær tålmodig med han.. ta de tøffe diskusjonene om dem kommer.. Endret 15. november 2007 av champ5
jente 79 Skrevet 15. november 2007 #10 Skrevet 15. november 2007 Det høres jo ut som han er klar. Tror mange har litt skrekk for å bli foreldre første gang, men dette er hans ansvar også ikke bare ditt. Jeg skjønner godt at en abort holder... Det er ikke lett å si hvordan han vil reagere, men tror kanskje det blir annerledes når babyen først er der...
ToveM Skrevet 15. november 2007 #11 Skrevet 15. november 2007 Hvordan vil dere klare dere økonomisk da,? Studerer han fremdeles siden han bare jobber i helgene? Hvis det er sklik at han bare går hjemme resten av uken, burde hgan absolutt finne seg en fulltids jobb før dere får barn i alle fall. (ville forresten og kalt min sønn "lat" hvis han ikke studerte og bare jobbet noen timer i helgen...)
Gjest ts Skrevet 15. november 2007 #12 Skrevet 15. november 2007 jobber fre, lør og søn. + at han har 1-2 vakter i hverdagene... Han er litt usikker på om han vil studere nå, eller søke om mer jobb. Jeg har jobbet 100% de siste årene, så jeg vil jo få permisjon.. Vi kommer til å klare oss, selv om det vil være litt smått og nye prioriteringer. Jeg er så positiv jeg kan, og prøver å være en god kjæreste. Jeg involverer han i alt som ahr med babyen å gjøre. Eneste er at jeg har blitt veldig trøtt, og sex lysten har jo sunket litt da:( Men men
Gjest Gjest Skrevet 16. november 2007 #13 Skrevet 16. november 2007 Dette kommer til å gå bra. Det er en grunn til at man går gravid 9 måneder, det gir dere begge tid til å tenke over og forberede dere mentalt, emosjonel og praktisk. Selvsagt er det et sjokk (eller burde jo kanskje ikke være det med deres prevensjonsopplegg, men det er annen sak) og det vil føre til stor omveltninger. men det er ingen tvil om at når barnet kommer vil dere elske det høyere enn alt annet og ikke ønsket det vekk for alt i verden. Imidlertid tror jeg du skal passe litt på ham i tiden som kommer. Vær obs på at det å skulle bli far er en stor greie for ham som for deg og i veldig mange graviditeter er det nok et ensidig fokus på kvinnen. Jeg tror mange undervurderer de emosjonelle utfordringene som faktisk er til stede for vordende fedre. Snakk med om dette underveis, hør på ham og ikke bli lei deg eller ta personlig dersom han lufter sine tvilende tanker med deg. Lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå