Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg begynte å bli en smule lei av kjæresten min, og skulle til og ta opp at jeg ønsket endringer i forholdet.. Men han hadde tydeligvis mye på hjertet også, og sa han ikke ville fortsette forholdet siden vi var for forskjellige. Trodde en stund det var det jeg også ville, men nå som det er slutt, bare gråter og gråter jeg! Jeg har skjønt at jeg elsker han sykt høyt! mer enn jeg noengang har trodd! Jeg vil bare ha han tilbake, men han elsker meg ikke lengre, og syntes bare vi skal fortsette som venner! Greit nok, men jeg vil ha mer!! Jeg vil ha han! Jeg vil at han skal være gutten min fir evig, og ikke alle andre sin, sånn som han kan være nå :( Jeg elsker han!!!

Hva kan jeg gjøre for å bearbeide sorgen, og innse og takle at han rett og slett ikke vil ha med som jenta si lengre!?

Vi har vært sammen i 4 år og 8 mnd.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei

Uff.

Er i nesten samme situasjon selv. Bortsett fra at jeg i utgangspunktet hadde det fint og trodde vi hadde det topp, og det var han som ikke ville være med meg. Følelsene jeg sitter med er de samme som dine. Vil ha han, og vil at han skal ha meg. Takler ikke tanken på at noen andre skal ta "min plass".

Skjønner ikke hvordan de bare kan miste følelsene for jenta si, hun som han burde innse er så flott!??!

Har egentlig ikke noen råd til deg. Men vit at du er ikke alene om å ha det på denne måten. Selv om det ikke virker sånn, vil det nok gå opp for oss med tiden. og vi vil gå videre og finne en som synes vi er JENTA for ham. I mellomtiden tror jeg man må benytte seg av venner og familie, gråte når en føler for det. men tenke på alt det positive fremover (selv om det ikke kan virke så lett å finne noe). Selv har jeg funnet ut at det hjeleper og trene. har aldri vært noe særlig glad i dette, men man får ut en del frustrasjon pluss at du får tankene over på noe annet.

Skrevet

Hei.

Er nettopp det! Det er jo "min" plass! Skjønner ikke hvorfor han ikke bare kunne vise at han ikke var interessert en stund før.. Det kom så brått på, og det er vel egentlig det verste! har trodd at han har elsket meg, men den gang ei!

Det er godt å vite at man ikke er alene!

Jeg har i det siste vært veldig glad i å trene, men føler at det ikke er no poeng nå lengre.. Hva er vitsen tenker jeg.. Har jo ingen å stramme meg opp for lengre..

Men takk for rådet! :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...