Forbudt forelskelse

[Gjest Håpløs forelska]

Saken er at jeg har blitt hodestups forelska i en mann på jobben. Klassisk... Det har ikke skjedd noe mellom oss men jeg føler interesse fra ham uten at jeg klarer å definere det. Vi jobber en del sammen og snakker mye jobb med hverandre. Kanhende det bare er ønsketenkning og at han i virkeligheten har null interesse for meg og at jeg overtolker. Fra å være et lysglimt i en kjedelig jobb hverdag har følelsene tatt overhånd og nå går jeg rundt med sug i magen og er trist og lei og lever for pratestunder med ham. Vi er begge i forhold og jeg har ingen ønsker om å bryte ut av mitt. Jeg aner ikke noe om hans forhold og har ikke tenkt å spørre ham ut om det heller. Jeg har bare lyst til å komme over denne forelskelsen og leve videre. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette men det var godt og få det ned og jeg vil veldig gjerne få noen gode råd for situasjonen er ganske uholdbar sånn som det er nå. Jeg har lurt på å se meg om etter en annen jobb og jeg lurer på og droppe julebordet. Har en følelse av at det ikke er noen god ide å være på julebord sammen med ham.

[Gjest Gjest_ung mor_*]

Jobben er ett sted mange møtes...selv har jeg opplevd akkuratt det - og treffe mr. perfect

Det ser ut til at du vet allerede hva du skal velge

; det du har. og da vil jeg faktisk råde deg til å helt følge dine egne tanker og råd. Stol på deg selv - du vet best selv.

[Gjest Gjest_ung mor_*]

heeey... finn deg ditt eget gjeste-nick. trodde det var jeg som hadde svart nå, og skjønte ingenting

[Gjest Gjest]

Hei, du er ikke alene...

Jeg har hatt følelser for samme mann på jobb i mange år. Vi har jobbet sammen mye, ikke så tett nå som tidligere, men der er klart en gnist mellom oss.

Han innrømmet for noen år siden at han "liker meg ++", vel og merke i fylla. Jeg avviste ham tvert den gang.

Jeg har samboer som jeg elsker, men også følelser for denne mannen som jeg ikke klarer å avslutte.

Har ingen planer om å foreta meg noe i forhold til dette, men det er slitsomt å føle sånt når man ikke kan si eller gjøre noe videre....

Håper det går over...

Godt å lufte dette...kan jo ikke fortelle det til andre...

Håper det går over for deg også...det er vanskelig å være i denne situasjonen...

[Gjest Gjest]

Jeg har vært så trist de siste årene for jeg har opplevd akkurat det samme. Jeg lider i stillhet og kommer aldri til å gi meg til kjenne. Det er rett og slett ikke tema å forfølge dette. Jeg merker at det går bedre når jeg ikke har sett han på en stund. Men så blusser det opp igjen. (ingen vet noen ting, bare jeg). Jeg har alt jeg kan ønske meg egentlig. Både mann og flotte barn. Jeg venter tålmodig på at det skal gå over og jeg vet det vil gå over. Men når det blir så forbudt og så uoppnåelig så er det vanskelig å kvitte seg med følelsene. Lider meg igjennom 4. året nå, men har på følelsen at det vil slippe taket snart. Den eneste sikre medisinen for raskere opphør av følelser er egentlig å få personen helt ut av livet ditt, men det er ikke alltid opp til en selv å avgjøre...

[Gjest i samma skiten]

Sorry å si det, men deilig at det ikke bare er meg. Jeg har også en "crush" på en kollega og har full pakke hjemme.

Jeg tror nok vi kan slite med å bli kvitt følelsen nettopp fordi dette er "forbudt". Ihvertfall sånn jeg er jeg. Har lyst til å snakke med han hele tiden og bare være der han er.

Jeg får veldig mye tilbakemeldinger som jeg tolker som han er interessert også. Det som må til er vel at han skulle bli kjip tror jeg

Men men..,det er en deilig følelse da. Selvom man vet det aldri kan bli noe mere enn det. Jeg føler meg ihvertall som 20 år igjen og det er sinnsykt deilig.

[Gjest Gjest]

Jeg tror de fleste av oss opplevere fra tid til annen å bli forelsket i en annen. Særlig i perioder hvor kanskje livet begynner å bli litt flatt og rutinepreget.

Jeg velger å se på min hemmelige forelskelse som en drivkraft. Jeg vil jo som regel fremstå i ett godt lys for denne personen. Jeg vil ta meg bra ut selv om jeg ikke har noen hensikter overfor min hemmelige forelskelse. Denne drivkraften kommer også mannen min tilgode. Jeg blir effektiv, arbeidssom, ambisiøs, leken, sporty og tar vare på meg selv. Jeg blir også en bedre mor og kone fordi dette også signaliserer at jeg er en god person.

Jeg lever på drømmene og alle som har levd en stund vet at drømmene er som regel mer perfekte enn virkeligheten. Man ville møtt de grå hverdagene også med han.

Jeg vet at når denne "overflatiske" forelskelsen en dag går over og jeg har holdt ut med min hemmlighet så vil en kiste med gull komme til syne hjemme. Jeg vil kanskje gå rett ned i kjelleren når forelskelsen slipper taket fordi jeg har vært "høy" i flere år, men det skal jeg nok klare å komme meg i gjennom det og.

Jeg tror at hvis man kaster seg ut det ene lidenskapelige forholdet etter det andre så vil en aldri finne den store skatten.

Men gud hjelpe meg så vanskelig det har vært og kan være...

[Gjest Gjest_forelska_*]

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik! Noen ganger tenker jeg at det er en positiv ting. Dagene blir mer spennende og jeg føler meg mer levende, men derfra er veien kort til at det blir for mange tanker og at det tar over og skygger for det meste annet. Hver kontakt med min hemmelige forelskelse blir analysert og jeg leter hele tiden etter tegn og bekreftelser selv om jeg ikke ønsker at det skal bli noe utav det. Jeg blir også redd for at det skal vises og at andre skal oppfatte gnister mellom oss og redd for at han skal skjønne hvordan jeg føler. Redd for å avsløre meg. Iblandt fører de tankene til at jeg lar være å ta kontakt selv om det hadde vært naturlig å gjøre det. Jeg lurer på om dette er et typisk jente fenomen eller om det er vanlig at gutter også har det sånn?

[Gjest Gjest]

Å sikre seg i hue og ræva heter det på godt norsk!

Hemmelig til du får + eller - i livets bok også kan du ta en avgjørelse uten at noen blir skadelidende. Yeah right!

Det er så godt å føle seg levende eller hva?

Synd at det er alltid på bekostning av det viktigste i ens liv så lenge Egoet sitter i førersettet!

[Gjest gjest også]

Å sikre seg i hue og ræva heter det på godt norsk!

Hemmelig til du får + eller - i livets bok også kan du ta en avgjørelse uten at noen blir skadelidende. Yeah right!

Det er så godt å føle seg levende eller hva?

Synd at det er alltid på bekostning av det viktigste i ens liv så lenge Egoet sitter i førersettet!

HAHA! Det er så moro at det alltid er en som er så negativ og kjip. Håper du en dag kan komme deg av den store negative skyen og komme ned blant oss andre som kommer borti "hverdagsproblemer" som taes med strak hånd og jobber med dette uten at det er verdens undergang.

[Gjest Gjest_voksen]

Å sikre seg i hue og ræva heter det på godt norsk!

Hemmelig til du får + eller - i livets bok også kan du ta en avgjørelse uten at noen blir skadelidende. Yeah right!

Det er så godt å føle seg levende eller hva?

Synd at det er alltid på bekostning av det viktigste i ens liv så lenge Egoet sitter i førersettet!

Hva mener du egentlig med dette? Følelser og begjær er jo ikke noe man har kontroll over. Men som tenkende mennesker går det an å ta fornuftige valg. Ingen som er i et godt samliv ønsker vel å bli forelsket i en annen? Men når det skjer, og det vil skje for veldig mange av oss, så kan man velge om man vil forfølge dette eller holde det for seg selv til det går over. I den andre enden så er det mange som faktisk finner ut at de har styrket følelsene sine for partneren når denne avstandsforelskelsen går over. Det handler så langt i fra å sikre seg i hue og ræva.

Du som skriver dette har neppe levd lenge nok til å vite hva dette dreier seg om.

[Gjest Gjest]

Fra å være et lysglimt i en kjedelig jobb hverdag har følelsene tatt overhånd og nå går jeg rundt med sug i magen og er trist og lei og lever for pratestunder med ham.

Ville følt det veldig sårende å hatt en sambore som lever for en pratestund med en annen, eller går rundt og er trist pga en annen. Forelskelser kan man ikke styre,men hva man gjør det til har man da kontroll på. Liker da også andre enn samboeren og kan synes de både er sjarmerende og spennende. Men der ender det også.

[Gjest Gjest]

Godt å høre at jeg ikke er alene. Min hemmelige flamme ser jeg heldigvis ikke så ofte, da vi ikke jobber på samme sted, men de gangene vi treffes så er vi bare såå på bølgelengde..

Jeg føler egentlig at dette spriter opp samlivet med min mann også. Fantasier gjør ikke noe galt så lenge jeg holder det til dette nivået.

.....og jeg ser frem til neste gang vi treffes i jobbsammenheng...

[Gjest mann_gjest]

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik! Noen ganger tenker jeg at det er en positiv ting. Dagene blir mer spennende og jeg føler meg mer levende, men derfra er veien kort til at det blir for mange tanker og at det tar over og skygger for det meste annet. Hver kontakt med min hemmelige forelskelse blir analysert og jeg leter hele tiden etter tegn og bekreftelser selv om jeg ikke ønsker at det skal bli noe utav det. Jeg blir også redd for at det skal vises og at andre skal oppfatte gnister mellom oss og redd for at han skal skjønne hvordan jeg føler. Redd for å avsløre meg. Iblandt fører de tankene til at jeg lar være å ta kontakt selv om det hadde vært naturlig å gjøre det. Jeg lurer på om dette er et typisk jente fenomen eller om det er vanlig at gutter også har det sånn?

Å joda, gutter opplever også slikt.

I hvert fall jeg.

Jeg er gift og vi har barn. Men det er en dame her på jobben som er bare helt skjønn hun er også gift. Ingen vet noe om mine følelser, og egentlig vil jeg vel ikke gjøre noe med et heller.

Men når jeg ser henne faller jeg helt i staver, klarer ikke å tenke klart, og blir het i toppen. I begynnelsen var det som å leve på en sky, jeg svevde når jeg så henne. Men nå er det bare vondt.

Og i tillegg når jeg ser noen som er pene så kikker jeg. Og nå har jeg vel kikket litt for mye. Så jeg tror hun føler det rart, virker det i alle fall som. Eller at det bare er jeg som tror det.

Så jeg prøver å ikke oppsøke kontakt ,ikke kikke, gå utenom det hun jobber og ta pauser til andre tider enn da hun har pauser.

For at det liksom skal gå over.

Men jeg ser jo henne for det da og jeg tror jeg blir gal noen ganger. Hvorfor skal det være slik. Om jeg bare kunne stenge av slike følelser?

Der jo forbudt.

Men så tenker jeg : kan jeg ikke bare si til henne at jeg synes hun er utrolig pen. Det er jo et kompliment er det ikke?

Og samtidig er hun av utenlandsk opprinnelse , fra sør europa (balkan). Og kanskje hvis jeg sier noe så vet jeg ikke hvordan det blir tatt opp , med hennes kulturbakgrunn.

Ja dette ble vel mye følelser, men jeg måtte bare få ut litt.

:rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg ble helt skjelven når jeg leste dette,det siste innlegget mener jeg.Jeg har fulgt opp denne tråden og ville kommente ,men ventet litt ,men nå måtte jeg bare gjør det!!!

Jeg har vært håpløs forelsket i en mann i 7 år(er selv også fra Balkan),han er gift,det er jeg også...traff han på jobben,og det var forelskelse fra dag 1,har ikke sett ham på flere år nå,vet ikke hvordan han har det,men jeg tenker på ham mesteparten av tiden.

Har aldri i mitt liv vært sååå forelsket,aldri,tror jeg dør snart om jeg ikke ser ham.Jeg gjorde det slutt med mannen min og har ikke hatt andre i alle disse årene,tror jeg blir gal snart.Har ingen jeg kan snakke om det,fordi folk tror det er ingen vits i å tenke på ham,men jeg kan ikke la være....

Jeg har faktisk fortalt ham om dette,men fikk ikke noe ordentlig svar,jeg trodde at han også var forelsket,for han ringte mye til meg å la på.Men ingenting har skjedd,absoultt ingen ting,ikke en klem engang.Hvorfor må jeg ha det sååå vondt,ser alle rundt meg har et bra,men ikke jeg,blir aldri lykkelig men en annen.

Han er det beste som jeg har opplevd,men også bragt meg så mye ulykke,jeg ser ikke engang på andre menn...og livet går sin vei:(((

[Gjest valiente]

Det var så godt å lese alle disse innleggene. Har det på akkurat samme måte selv. Har falt pladask for min nye kollega og jeg føler meg bare trist og lei. Vi er begge gift. Uansett, så er det godt å se at andre har det på samme måte og at det er litt normalt å ha det sånn. Det trøster i allefall meg her jeg sitter.

[Gjest gjest mann]

Jeg tror de fleste av oss opplevere fra tid til annen å bli forelsket i en annen. Særlig i perioder hvor kanskje livet begynner å bli litt flatt og rutinepreget.

Jeg velger å se på min hemmelige forelskelse som en drivkraft. Jeg vil jo som regel fremstå i ett godt lys for denne personen. Jeg vil ta meg bra ut selv om jeg ikke har noen hensikter overfor min hemmelige forelskelse. Denne drivkraften kommer også mannen min tilgode. Jeg blir effektiv, arbeidssom, ambisiøs, leken, sporty og tar vare på meg selv. Jeg blir også en bedre mor og kone fordi dette også signaliserer at jeg er en god person.

Jeg lever på drømmene og alle som har levd en stund vet at drømmene er som regel mer perfekte enn virkeligheten. Man ville møtt de grå hverdagene også med han.

Jeg vet at når denne "overflatiske" forelskelsen en dag går over og jeg har holdt ut med min hemmlighet så vil en kiste med gull komme til syne hjemme. Jeg vil kanskje gå rett ned i kjelleren når forelskelsen slipper taket fordi jeg har vært "høy" i flere år, men det skal jeg nok klare å komme meg i gjennom det og.

Jeg tror at hvis man kaster seg ut det ene lidenskapelige forholdet etter det andre så vil en aldri finne den store skatten.

Men gud hjelpe meg så vanskelig det har vært og kan være...

Hei

Prøver å finne trøst i denne forum og det er overraskende at slikt skjer til så mange personner.

Jeg er en mann og dette er en kvinne forum, og selv om noen kan si at det er "jentete" å bli slikt forelsekt, vel det skjer menn også selv om vi har det vanskeligere å innrømme det.

Jeg har blit VELDIG forelsket i en på jobben i snart et år nå.

Har ikke snakket noe særlig mer enn "hei" og "ha det" men bare å se på henne er nok fordi at hun er rett og slett det vakreste jeg har noen gang sett..

Jeg har en nydelig familie med kone og barn og forstår ikke hvorfor jeg har blitt forelsket når jeg ikke vil det.

Vil bli kvitt følelsen fordi at det gjør mye vondt inne i meg, men klarer ikke det og jeg tenker på henne hvert eneste sekund.

Håper at det blir over og følelsene forsvinner "på magisk vis" akkurat som de oppsto.

Hilsen

[Gjest Gjest]

Hei

Prøver å finne trøst i denne forum og det er overraskende at slikt skjer til så mange personner.

Jeg er en mann og dette er en kvinne forum, og selv om noen kan si at det er "jentete" å bli slikt forelsekt, vel det skjer menn også selv om vi har det vanskeligere å innrømme det.

Jeg har blit VELDIG forelsket i en på jobben i snart et år nå.

Har ikke snakket noe særlig mer enn "hei" og "ha det" men bare å se på henne er nok fordi at hun er rett og slett det vakreste jeg har noen gang sett..

Jeg har en nydelig familie med kone og barn og forstår ikke hvorfor jeg har blitt forelsket når jeg ikke vil det.

Vil bli kvitt følelsen fordi at det gjør mye vondt inne i meg, men klarer ikke det og jeg tenker på henne hvert eneste sekund.

Håper at det blir over og følelsene forsvinner "på magisk vis" akkurat som de oppsto.

Hilsen

Jeg er en jente som har hatt det slik i nesten hele mitt voksne liv. Traff han jeg elsker da vi studerte sammen. Vi flyttet vekk fra hverandre etter studiet og begge ble gift senere. Jeg glemte han aldri. Så alltid etter ham på jobb kurser. Etter 25 år tok han kontakt. Vi traff hverandre, snakket ikke, hadde bare heftig sex i mange timer. Det beste som noen gang har skjedd meg. Vi har truffet hverandre senere. Veldig vondt etterpå. Jeg ble en elskerinne og han en elsker for meg. Nå etter mange år vet han jeg elsker han. Ingen andre frister meg og jeg klarer ikke å få følelsene til å forsvinne.

Savner han veldig hele tiden. Veldig vondt.

Tror ikke lenger på at det kan bli oss. Han vil aldri snakke om det som er mellom oss.

[Gjest anonym]

Hei

Prøver å finne trøst i denne forum og det er overraskende at slikt skjer til så mange personner.

Jeg er en mann og dette er en kvinne forum, og selv om noen kan si at det er "jentete" å bli slikt forelsekt, vel det skjer menn også selv om vi har det vanskeligere å innrømme det.

Jeg har blit VELDIG forelsket i en på jobben i snart et år nå.

Har ikke snakket noe særlig mer enn "hei" og "ha det" men bare å se på henne er nok fordi at hun er rett og slett det vakreste jeg har noen gang sett..

Jeg har en nydelig familie med kone og barn og forstår ikke hvorfor jeg har blitt forelsket når jeg ikke vil det.

Vil bli kvitt følelsen fordi at det gjør mye vondt inne i meg, men klarer ikke det og jeg tenker på henne hvert eneste sekund.

Håper at det blir over og følelsene forsvinner "på magisk vis" akkurat som de oppsto.

Hilsen

Hei,

høres ut som det er bare pga utseende hennes? vet du om hun er gift/har kjæreste?

[AnonymBruker]

Siste året har jeg bare hatt forbudte forelskelser, samtlige har vært i noen fra jobb.

Jeg jobber veldig mye, og det er ofte de eneste relasjonene jeg treffer. Jobber i en stor bedrift, og faller fort for det motsatte kjønn. Da jeg startet i jobben utviklet det seg raskt et hemmelig kjærlighetsforhold med en der. Da det gikk over, falt jeg helt for en nær kollega. Nå har jeg innsett at dette er enveis, selvom det ikke alltid virker sånn, dessverre.

Attpåtil har en tredje kollega begynt å vise meg stor oppmerksomhet på jobb, senest i stad fikk jeg melding som sa "Jeg tenker på deg hele tiden". Svært smigrende, og svært forbudt...

Livet er som en stor kjærlighetsroman.

Anonymous poster hash: c8d51...140