Vil bli støttekontakt...

[Gjest Gjest_Marthe_*]

Jeg har lyst til å bli støttekontakt og har sett et par utlysninger som jeg kanskje vil søke på.

Vet noen hva timelønna er?

Og hva vil "tiltak for personer innenfor spekteret psykiatri/psykisk utviklingshemming" si egentlig?

Det er stygt å si, men jeg klarer ikke å være nær alle psykisk utviklingshemmede. Noen sikler, er snørrete og snakker utydlig... Mens andre er mer "oppegående". De jeg har møtt av disse er stort sett veldig blide og hyggelige. De kan jeg godt være støttekontakt for, men får jeg bestemme det selv?

Hvordan kan jeg på en pen måte be om det?

Vil aller helst være støttekontakt for folk med kun psykiske plager, ikke utviklingshemmede. Skal jo være "personlig egnet" og. Hvor egnet er jeg når jeg synes mange medmennesker er heslige..?

Jeg har litt angst for enkelte, og synes de rett og slett er skikkelig ekle. Møtte en gang ei dame som ville ta meg i hånda og gi klem, og jeg brakk meg nesten. Så det er ikke noe som kan gå seg til etter at jeg blir mer vant tror jeg...

Eller? Har dere samme erfaringer, men etter at dere har jobbet/hatt kontakt med de så går det helt fint?

[Gjest Jenna88]

Jeg har lyst til å bli støttekontakt og har sett et par utlysninger som jeg kanskje vil søke på.

Vet noen hva timelønna er?

Og hva vil "tiltak for personer innenfor spekteret psykiatri/psykisk utviklingshemming" si egentlig?

Det er stygt å si, men jeg klarer ikke å være nær alle psykisk utviklingshemmede. Noen sikler, er snørrete og snakker utydlig... Mens andre er mer "oppegående". De jeg har møtt av disse er stort sett veldig blide og hyggelige. De kan jeg godt være støttekontakt for, men får jeg bestemme det selv?

Hvordan kan jeg på en pen måte be om det?

Vil aller helst være støttekontakt for folk med kun psykiske plager, ikke utviklingshemmede. Skal jo være "personlig egnet" og. Hvor egnet er jeg når jeg synes mange medmennesker er heslige..?

Jeg har litt angst for enkelte, og synes de rett og slett er skikkelig ekle. Møtte en gang ei dame som ville ta meg i hånda og gi klem, og jeg brakk meg nesten. Så det er ikke noe som kan gå seg til etter at jeg blir mer vant tror jeg...

Eller? Har dere samme erfaringer, men etter at dere har jobbet/hatt kontakt med de så går det helt fint?

Synes du virker ganske fordomsfull. Men du får sikkert jobb som støttekontakt. Ta kontakt med Røde kors.

[Glitnir]

Men hvorfor vil du egentlig bli støttekontakt? Du liker ikke de du skal jobbe for, men vil jobbe med det likevel?

Synes du virker ganske fordomsfull. Men du får sikkert jobb som støttekontakt. Ta kontakt med Røde kors.

Røde Kors har ikke noe med støttekontakter å gjøre. De formidler besøksvenner i fengsel, flyktningeguider og lignende. Dette er heller ikke betalt, som TS ønsker seg.

[Gjest Frk Åberg]

Hvis du går inn på kommunen sine hjemmesider eller søker på NAV eller finn.no, kan det være du finner noe. Så vidt jeg har sett, søker de ofte etter støttekontakter til en bestemt gruppe. F.eks. utviklingshemmede barn eller voksne med psykiske problemer. I så fall er det bare å søke på de jobbene du ønsker.

Det kan forøvrig være du er en strålende støttekontakt for mennesker med psykiske plager, selv om du ikke liker å omgås mange utviklingshemmede. Men det er også gjerne sånn at man venner seg til det meste av det man syns er rart i begynnelsen også.

[Merneith]

Først må jeg innrømme at det er vanskelig å gi deg råd når du skriver et slikt innlegg. Det er forsåvidt greit at du er ærlig, men innlegget ditt viser ikke særlig mye modenhet eller empati. To ting som er essensielt hvis man skal være støttekontakt.

Jeg vil anbefale at du kontakter kommunen for å snakke med noen som har ansvaret for ansetting av støttekontakter. Dvs, jeg anbefaler at du ikke søker jobb direkte via Finn.no. Dette fordijeg tror det vil være lurt for deg å vite hva du går til. Og der kan du også si at du helst vil jobbe med personer uten psykisk utviklingshemming.

Jeg ser at du skrev at du vil jobbe med mennesker med "kun psykiske plager". Men psykiske plager kan være så mangt! Alt fra et sosial angst til schizofreni..

Jeg er litt nysgjerrig på hva slags mennesker du ser for deg at du vil være støttekontakt for?

Når det gjelder lønn, så er ikke den noe særlig å skryte av. I hvert fall ikke med tanke på at man som regel bare jobber noen timer i uka.

[marika2]

For noen år siden ville jeg bli støttekontakt for mi egen søster som er psykisk utviklingshemmet. Men jeg fikk ikke bli støttekontakt for henne fordi kommunen jeg bor i mente det var for nære slektskap mellom oss. Er det slik i andre kommuner og.

[Merneith]

For noen år siden ville jeg bli støttekontakt for mi egen søster som er psykisk utviklingshemmet. Men jeg fikk ikke bli støttekontakt for henne fordi kommunen jeg bor i mente det var for nære slektskap mellom oss. Er det slik i andre kommuner og.

Dette med slektskap og støttekontakter er en litt diffus gråsone, har jeg inntrykk av.

Jeg vet om flere personer som er støttekontakt for sin aldrende foreldre, men da er det gjerne snakk om at brukeren får hjelp med praktiske gjøremål som handling, måking av snø og slike ting. Det kan virke som om nære slektninger ikke får være støttekontakt hvis det er snakk om "sosiale" grunner.

[Gjest Jenna88]

Men hvorfor vil du egentlig bli støttekontakt? Du liker ikke de du skal jobbe for, men vil jobbe med det likevel?

Røde Kors har ikke noe med støttekontakter å gjøre. De formidler besøksvenner i fengsel, flyktningeguider og lignende. Dette er heller ikke betalt, som TS ønsker seg.

Synes det er litt spesielt å ønske seg en sånn type jobb fordi den er betalt. I mine øyne er det ikke det som bør være fokus.

Har selv jobbet som flyktningguide for Røde Kurs i tre år nå.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med kommunen der du bor.

Det finns mange barn og ungdommer som trenger støttekontakt og foreldre som trenger avlastningshjelp.

Disse kan ha tilpasningsvansker, konsentrasjonsvansker eller ADHD.

Oppegående barn og ungdommer som trenger å komme seg litt ut og ikke bare gå i skjørtene til mamma og pappa.

Det er en ærlig sak mener jeg at du ikke orker siklende og snørrete mennesker Du bare sa det andre mennesker tenker

[Gjest Niina]

For noen år siden ville jeg bli støttekontakt for mi egen søster som er psykisk utviklingshemmet. Men jeg fikk ikke bli støttekontakt for henne fordi kommunen jeg bor i mente det var for nære slektskap mellom oss. Er det slik i andre kommuner og.

Jeg er selv støttekontakt for et barn i nært slektskap. Fikk ikke bli det før jeg fyllte 18 da. Men etter det spillte det visst ingen rolle.

Du kan godt komme gi beskjed om hvilke typer brukere du ikke vil være støttekontakt for. Dette er ikke noe problem. Du kan for eksempel ta kontakt med avlastningstjenesten eller barnevernstjenesten i kommunen der du bor og fremme ønsker. Det er et stort behov for støttekontakter.

Jeg tjener 102 kr i time. I tilleg får jeg en utgiftsdekkning på 25 kr per time.

[Gjest]

Jeg tjener 100 kr timen, pluss en utgiftsdekning på 35 kr timen.

Men man er ikke alltid støttekontakt for utviklingshemmede.. De jeg har vært borti har trengt folk med sykepleier erfaring o.l.

Selv var jeg støttekontakt for ei 10 år gammel jente som rett og slett ikke var så sosial av seg. Normale ting å gjøre var f.eks å dra på tivoli, bake, dra på badet, dra på kino o.s.v.

[Gjest Gjest]

Jeg er støttekontakt for et barn med adhd. Det er bare hyggelig og jeg får 120 kr timen.

Angående det å være støttekontakt for din egen søster skjønner jeg at du fikk nei. Å ta seg av sin egen søster noen timer pr uke burde man kunne gjøre uten å få lønn for det. Hadde det vært avlastning det var snakk om, slik at hun skulle bo hos deg f.eks en helg i måneden hadde vært litt mer rimelig å få lønn for det.

[Mirabella83]

jeg fikk også 102 kr/time da jeg jobbet som støttekontakt. Avtalen var på 4 timer pr time.

Kommunen er opptatte av at man skal passe sammen. Jeg sa at jeg ikke ville jobbe med barn med downs fordi jeg har et problem med å bli tatt på av fremmede. Mennesker med downs har en annen oppfatning av intimsfæren enn friske, og det ville jeg ikke utsette meg for. Og det var helt greit for kommunen.

Det er VIKTIG å være ærlig og klar på hva du tenker og føler, for dere to må passe sammen. Det trengs støttekontakter. Noen vil synes sikling er ekkelt, andre vil skremmes av psykisk syke... Det handler bare om å sette de riktige to sammen.

Men det finnes mange med fysiske begrensninger som ikke nødvendigvis innebærer at personen sikler...

"tiltak for personer innenfor spekteret psykiatri/psykisk utviklingshemming" betyr slik jeg forstår det at man skal jobbe med å skape en meningsfylt fritid for psykisk eller fysisk syke. Gå på bowling, bake, tegne, tur i skogen... u name it. Det må tilpasses den du er støttekontakt for.

[Aurela]

I kommunen min er det 122 kr timen (feriepengene er inklusiv i lønnen) + noe utgiftsdekkende penger per time eller noe..

Jeg har selv jobbet som avlaster, og selv om du kanskje ville syntes at du ikke tåler "alle" psykisk utviklingshemmede tror jeg det er noe man herdes på.. I begynnelsen syntes jeg alt emd personlig pleie var ganske skummelt, men etter å ha hatt forskjellige brukere har jeg utviklet meg på det punktet.. Jeg er ikke klar til å gjøre "alt" enda, men jeg merker at jeg utvikler meg og "tåler" mer nå.. Det jeg ville frem til er at, selv om du kanskje ikke liker alle nå, så kanskje det vokser på deg.

Ellers ville jeg kontaktet kommunen og spurt om det var mulighet for en "lett" bruker (om du skjønner) og ellers hva du ønsker, eks kanskje en alder. Er ikke sikkert de har noe til deg, men du kan jo spørre Støttekontakter er bra!! :)

[Gjest Frk Åberg]

Synes det er litt spesielt å ønske seg en sånn type jobb fordi den er betalt. I mine øyne er det ikke det som bør være fokus.

Har selv jobbet som flyktningguide for Røde Kurs i tre år nå.

Hvorfor det egentlig? Er det sånn at hvis man vil jobbe med mennesker som har det vanskelig, så skal man være selvoppofrende på alle plan, og godta enten luselønn eller ingen lønn?

Misforstå meg ikke; jeg er veldig tilhenger av frivillig arbeid (er engasjert i det selv). Men jeg syns det blir feil å si at fordi man interesserer seg for mennesker, så har man ikke rett til å si at man vil ha betalt for det. Man gjør en viktig jobb selv om man får betalt. Det er klart at man må ha en interesse for en slik jobb, utover pengene, men det tar jeg nesten for gitt at man har, når det er mange andre jobber man kunne valgt i stedet.

[Aurela]

Hvorfor det egentlig? Er det sånn at hvis man vil jobbe med mennesker som har det vanskelig, så skal man være selvoppofrende på alle plan, og godta enten luselønn eller ingen lønn?

Misforstå meg ikke; jeg er veldig tilhenger av frivillig arbeid (er engasjert i det selv). Men jeg syns det blir feil å si at fordi man interesserer seg for mennesker, så har man ikke rett til å si at man vil ha betalt for det. Man gjør en viktig jobb selv om man får betalt. Det er klart at man må ha en interesse for en slik jobb, utover pengene, men det tar jeg nesten for gitt at man har, når det er mange andre jobber man kunne valgt i stedet.

Må si meg veldig enig i dette

[Gjest =tentacle=]

Å ta seg av sin egen søster noen timer pr uke burde man kunne gjøre uten å få lønn for det.

Det er gjerne ikke snakk om noen timer per uke med ansvar for søsken i familier med barn med spesielle behov. Mange barn trenger tilsyn hver våkne time på dagen, hele sin hjemmeboende periode.

[Gjest Marthe trådstarter...]

Men hvorfor vil du egentlig bli støttekontakt? Du liker ikke de du skal jobbe for, men vil jobbe med det likevel?

Les innlegget en gang til, så ser du kanskje at jeg ikke vil jobbe med hvem som helst, men at jeg ønsker å være der for noen.

Synes det er litt spesielt å ønske seg en sånn type jobb fordi den er betalt. I mine øyne er det ikke det som bør være fokus.

Selvsagt er ikke det fokus for meg heller, da ville jeg valgt å jobbe med noe annet.

Jeg har jobbet frivillig med utkjøring av mat til eldre, vært på varmestue i jula og noen ganger ellers i året.. Pengene er selvsagt ikke viktig i et sånt arbeid. Det at jeg stortrives med det, og gjør noe som gleder andre, er det som betyr mest... Jeg vet at lønna som regel ikke er stort mer enn 100kr, men ville vite hvor mye det varierer.

Normale ting å gjøre var f.eks å dra på tivoli, bake, dra på badet, dra på kino o.s.v.

Bestemmer du og hun du støttekontakt for, etterhvert hvilke aktiviteter dere skal drive med? Eller er det mer fastsatt, så du får beskjed om hva dere skal gjøre de forskjellige dagene?

Jeg sa at jeg ikke ville jobbe med barn med downs fordi jeg har et problem med å bli tatt på av fremmede...

...Det handler bare om å sette de riktige to sammen.

Det er litt av mitt problem også. At de vil ta på, klemme osv... Jeg trodde det var slik at man ble satt opp som støttekontakt for en tilfeldig som trenger det fort, istedet for å finne en man kan passe bra med. Men hvis man har litt valgfrihet uten å bli sett på som fordomsfull og lite tolerant/sympatisk, tror jeg dette skal gå fint

Hvor bør jeg henvende meg, hvis jeg ikke sender søknad til de som utlyser?

Hvilken del av kommunen går jeg til?

[Gjest Jenna88]

Hvorfor det egentlig? Er det sånn at hvis man vil jobbe med mennesker som har det vanskelig, så skal man være selvoppofrende på alle plan, og godta enten luselønn eller ingen lønn?

Misforstå meg ikke; jeg er veldig tilhenger av frivillig arbeid (er engasjert i det selv). Men jeg syns det blir feil å si at fordi man interesserer seg for mennesker, så har man ikke rett til å si at man vil ha betalt for det. Man gjør en viktig jobb selv om man får betalt. Det er klart at man må ha en interesse for en slik jobb, utover pengene, men det tar jeg nesten for gitt at man har, når det er mange andre jobber man kunne valgt i stedet.

En får ikke veldig godt betalt som støttekontakt, og det synes jeg er helt greit. Jeg sier ikke at det er "galt" å etterspørre lønn, men jeg synes det er litt spesielt å etterspørre dette før en i det hele tatt har bestemt seg om en ønsker jobben.

Personlig mener jeg ikke at lønn er et kriterium som bør vektlegges så mye. Jeg protesterer ikke på at folk mottar lønn, men jeg stiller spørsmålstegn ved dem som anser det som meget viktig.

Uttaler meg for øvrig på personlig og generell basis i dette innlegget.

[Gjest Jenna88]

Hvorfor det egentlig? Er det sånn at hvis man vil jobbe med mennesker som har det vanskelig, så skal man være selvoppofrende på alle plan, og godta enten luselønn eller ingen lønn?

Misforstå meg ikke; jeg er veldig tilhenger av frivillig arbeid (er engasjert i det selv). Men jeg syns det blir feil å si at fordi man interesserer seg for mennesker, så har man ikke rett til å si at man vil ha betalt for det. Man gjør en viktig jobb selv om man får betalt. Det er klart at man må ha en interesse for en slik jobb, utover pengene, men det tar jeg nesten for gitt at man har, når det er mange andre jobber man kunne valgt i stedet.