Gjest Gjest_jaja_* Skrevet 13. november 2007 #1 Skrevet 13. november 2007 Er det bare meg som ikke skjønner at man kan ha bare "venne-følelser" for jenta si? Fikk "glad i deg som en venn-talen"... Helt ut av det blå.. trodde vi hadde det fint jeg. Fikk signaler på at dette så han virkelig som noe langsiktig. Men neida, så feil kan en ta..
Gjest Jodi - ikke innlogget Skrevet 13. november 2007 #2 Skrevet 13. november 2007 Åå som jeg kjenner til det. Fikk nesten samme talen i helgen, selv om jeg kanskje burde sett det komme da. Historien er litt annerledes, ting gikk litt for langt i helgen, og mannen fikk panikk, takler ikke forpliktelser og forhold akkurat nå (livet hans er veldig komplisert). Vi er veldig gode venner da, så jeg har valgt å ikke kaste det på båten. Sånne vennskap kommer ikke rekende på ei fjøl.... Så får jeg se om han kanskje klarer å slippe grepet om panikken en gang... Men det er ikke noe moro å føle at man har blitt lurt. Det er vondt, jævli vondt. Vet ikke hva jeg kan trøste deg med, annet enn at jeg sitter med akkurat samme følelsen som deg nå....
Gjest Gjest_jaja_* Skrevet 13. november 2007 #3 Skrevet 13. november 2007 Ja føler meg litt holdt for narr. Her har jeg gått rundt og trodd alt var i sin skjønneste orden, mens han har gått der med tanker om at han egentlig ikke vil være med meg!?! Merkelig følelse å sitte her og ikke kunne gjøre noe med det heller. Jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. En avgjørelse jeg ikke har fått være med på i det hele tatt :/ Vet det ikke er lett å være på hans side av bordet heller men.. Arrgh!!!!
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2007 #4 Skrevet 13. november 2007 Det som er mer fortvilende med slike situasjoner, er at den som har gått og tvilt på en måte ofte er ferdig med prosessen når han/hun kommer så langst som til å fortelle det til partneren sin. Da blir man sittende igjen med én knust person og en annen som har fått behandle følelsene sine i lengre tid, og på en måte er ferdig når ballongen sprekker. Det er det verste, i mine øyne... Den ene sørger, mens den andre kanskje bare føler lettelse... Au...
Gjest Gjest_jaja_* Skrevet 13. november 2007 #5 Skrevet 13. november 2007 Au au au ja.. Vet at han har slitt med dette han og da. Men det er nok mer av å ha dårlig samvittighet ovenfor meg.. Skjønner meg ikke på dette jeg.. At følelesene bare kan bli borte på den måten. Bare forsvinne.. Og her sitter jeg igjen..
Jodi Skrevet 13. november 2007 #6 Skrevet 13. november 2007 (endret) Det er ikke morsomt. Humøret mitt svinger noe sinnsykt om dagen, men jeg føler likevel at det går bedre (er 2 dager siden jeg fikk "beskjeden"). Det som hjelper meg er å se fremover, fokusere på noe jeg ser fram til, prøve å legge om planer litt, dagdrømme litt om fremtiden (positiv og uten ham) osv. osv. Og det hjelper! Jeg kommer til å fortsette å være venn med denne mannen jeg da, fordi vi trives så godt sammen. Vi har snakket sammen flere timer om dagen lenge nå, i det hele tatt tilbrakt veldig mye tid sammen, og det kommer vi til å fortsette med. Jeg vil rett og slett ikke miste ham, uansett om jeg ikke kan "få" ham... For han betyr altfor mye for meg til at jeg klarer å droppe ham. Vi har heller ikke hatt noe langt affære, ting bare gikk litt for langt en gang nå i helgen, før det har vi vært gode venner lenge. Men jeg har jo gått rundt og håpet om mer da, og har nok misforstått ham litt (enten det eller så fikk han bare rett og slett panikk.... for noe av det han har sagt er nok ikke til å misforstå). Så får vi se, kanskje jeg finner ut etterhvert at det var like greit at vi bare forble venner, fordi han ikke var noe emne likevel? Endret 13. november 2007 av Jodi
Gjest Gjest_Trist_* Skrevet 13. november 2007 #7 Skrevet 13. november 2007 Hei Jeg er også i samme situasjon. Eksen gjorde det slutt for to og en halv uke siden, siden hun ikke hadde de samme følelsene for meg lenger. Jeg visste jo at vi hadde hatt problemer lenge, etter hun tok opp dette i slutten av juni, men jeg visste ikke at det var det som var problemet. Hun sa hun hadde mistet følelsene fordi hun hadde jobbet så hardt for forholdet vårt i et års tid, noe jeg ikke hadde sett så godt. Og til slutt hadde det sagt stopp. Hadde hun bare gitt bedre uttrykk for at hun jobbet med forholdet når jeg trodde det var ganske bra. Det er en lang historie, men den står beskrevet i en tidliger post "Slutt etter to år, men håper på ny sjanse ". Jeg håper jo at vi kan finne tilbake til hverandre, men har ingen forventninger til det. Har fjernet henne fra MSN i halvannen uke nå, så kanskje hun kan føle et savn når jeg ikke er så tilgjengelig lenger. Men lurer litt på å legge henne til igjen nå, for å se om hun tar kontakt. Hun ville jo være venner og ha kontakt sa hun. Jeg har også noe kontakt med broren hennes, men har ikke villet spørre han om hvordan det går med henne.
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2007 #8 Skrevet 13. november 2007 har det på samme måte som dere. skjønner ikke at han ikke kunne sagt fra om at det var ting han ikke var fornøyd med (om det var noe) før det var for sent...men får vel aldri helt svar på det. Han er "usikker" på hva han føler sier han
Gjest Gjest_Trist_* Skrevet 13. november 2007 #9 Skrevet 13. november 2007 Godt å kunne ha noen å dele dette med som har det likt, selv om en skulle ønske ingen hadde det slikt. Siden jeg ser dere er kvinner som har det slikt, er det noen av dere som kan ha noen idé om hvordan jeg skal gå frem for å prøve å få eksen tilbake? Hva ville dere satt pris på? Jeg har nå blokkert henne fra MSN i halvannen uke, slik at hun kanskje vil føle et savn etter hvert, men jeg lurer også på å legge henne til igjen for å se om hun tar kontakt, noe hun har sagt hun vil når jeg er klar for det. Jeg vet hun har en travel periode på jobben nå, og tidligere har jeg alltid vært der for henne hvis det har vært noe. Hvis hun tar kontakt nå vil jeg prøve å være tilbakeholden, men også vise meg som den mannen hun forelsket seg i for så mange år siden. Når vi ble sammen var det også jeg som var litt hard to get. Vet ikke om det er noe av dette hun har savnet også.
Gjest *smak* Skrevet 13. november 2007 #10 Skrevet 13. november 2007 Huff det må være fælt å få beskjeden om at han bare har "vennefølelser" for deg når du ønsker deg mer. Tar sikkert litt tid å bearbeide dette for deg. Vil råde deg til å ikke gå inn i nytt forhold før du er ferdig med han. Tror egentlig ikke det er vits i å håpe at han snur heller. Han har sikkert tenkt over dette en stund. Prøv å hold deg opptatt med hobbyer du liker istedet for å gruble over hva som gikk galt. Det er bare bortkasta energi. Er sikker på at du treffer en ny mann som du liker bedre enn han her. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå