Femiline Skrevet 13. november 2007 #1 Skrevet 13. november 2007 og sur hele tiden. Kan ikke huske at vår første var så sur. Trassen har rammet han hardt dessverre. Kaster ting, mat, heller ut melk etc.. Nå er han 2 år og 4 måneder, når er verste 2års trass over igjen, før de kommer til 3, 4, 5 og oppovers trassen...?
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2007 #2 Skrevet 13. november 2007 og sur hele tiden. Kan ikke huske at vår første var så sur. Trassen har rammet han hardt dessverre. Kaster ting, mat, heller ut melk etc.. Nå er han 2 år og 4 måneder, når er verste 2års trass over igjen, før de kommer til 3, 4, 5 og oppovers trassen...? Du kan nok ikke regne de sånn, 2,3,4 og 5 års trassen er en og samme periode. Er du heldig gir det seg i 18 år alderen.
Gjest hrg Skrevet 13. november 2007 #3 Skrevet 13. november 2007 ojoj. da har vi mye morri vente også da, hehe ;-D førstemann her var reine engelen. andremann er akkurat motsatt. morro ja.
Villemo Kellin Skrevet 13. november 2007 #4 Skrevet 13. november 2007 Hei du Vår lillemann er 3 i slutten av denne måneden, og nå ser det ut til at det oer seg med han, det er faktisk flere uker siden han sa: "dusting" til noen, men nå blir han kjempe trist i stede... Men det vell en fase det og. Men det går over, og de forstår mer og mer, takk og lov!
Tusenfryd Skrevet 14. november 2007 #5 Skrevet 14. november 2007 Har linket til denne artikkelen før og sier igjen - de havner inne3nfor normalen, alle disse trollene... http://www.helsenytt.no/artikler/personlig...forvandling.htm
Femiline Skrevet 14. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 14. november 2007 Herlig Tusenfryd, tusen takk, det er som å lese om min 2 åring. *printer ut* og skal gi toalett lektyre til mannen min
Gjest tullfrid Skrevet 17. november 2007 #7 Skrevet 17. november 2007 (endret) Koselig artikkel . Bra å lese noe fra barnets synsvinkel. Får litt medfølelse til hvor tøft og vanskelig det kan være å være liten. Så altfor ofte hører vi mest fra foreldrenes synsvinkel, hvor det gnåles om hvor grusomt det er å ha barn i trassalderen, hvor slitsomme barna er, hvor håpløst alt er etc. Lett å glemme at det er barna som har det vanskelig, og at det er vi som er foreldre som må hjelpe dem gjennom det.... Sukk... så for meg mitt lille mirakel i alle disse situasjonene her, stakkars liten... fikk lyst til å løpe ned på soverommet og gi babyen en trøsteklem, selv om h*n sover.... :rødme: Endret 17. november 2007 av tullfrid
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå