Takk

[Gjest Gjest_E_*]

Jeg bare trengte å få skrevet ned mine tanker og fått luftet dem litt, beklager at dette sansynligvis ikke er av interesse for de fleste av dere.

Dette er da til min kjære som jeg mistet.

Jeg savner deg, jeg savner deg mer enn jeg trodde det var mulig å savne noe som helst. Du var hele livet mitt, du var alt jeg trengte for å være lykkelig i livet. Å føle varmen av deg i det du sparket meg ut av sengen om morgenen, å føle de uendelig myke leppene dine mot mine, å se ditt vakre ansikt der du sov så fornøyd på tvers av sengen om morgenen.. Dette var alt jeg trengte for å få en perfekt start på dagen, for da visste jeg at du var min og jeg var din og slik ville det for alltid være. Jeg skulle gifte meg med deg, jeg skulle starte en familie med deg, vi skulle være lykkelige.

Hvorfor denne urettferdigheten? Hvordan kunne jeg la dette skje? Jeg angrer på alt jeg gjorde galt, det vil jeg gjøre for resten av mitt liv. Jeg vil aldri kunne elske noen annen på samme måte, du gjorde meg komplett.

Takk for at du løftet meg opp når jeg slet, takk for at du alltid sto opp for meg, takk for at du var min beste venn, takk for alt.

Jeg elsker deg, takk for alt du ga meg, takk for alle minnene, dem vil jeg alltid ha med meg. Jeg vil alltid være din.

Minä rakastan sinua.