Heller døv enn blind......

[Gjest Gjest_sommerfugl_*]

Heh....Jeg ble overrasket av å lese her hva dere har skrevet om hvilket valg dere ville ha tatt.......

Døve er ikke isolert! Det er et stort døvemiljø i Oslo og andre steder, til og med er det organisert et treff for både døve og tegnspråktolk + de andre er også velkommen. Utrolig bra miljø, mange døve venner. Man føler ikke isolert en gang, mange døve er flink å bruke stemme og kan lese på lepper.

Det er så mye bra teknologi pr.idag, bare lite som er minus.

Kommunikasjon mellom døve og hørende er en utfordring, det er det som er gøy;) Å lære et nytt språk er spennende.

Vi kan reise egenhånd uten problem, de mennesker i et annet land er så flink med kroppspråk som gjør lett for å kommunisere med hverandre enn med nordmenn.

Vi kan se på tv med tekst tv, filmer, dvd.

Gå ut og danse. Se på mennesker. Dra på konsert, kafe, kino ,dyrepark og mange underholdninger.

Vi kan se familie,eventuell egne barn. Se hvordan de ser ut.

Visuell teater er helt fantastisk. Det finnes teater for døve også, til og med sportsklubb og mange bra organisasjoner.

Vi kan se hvilke farger på klær, interiør , på håret, sminke når går ut, treffe mennsker og venner. Danse og more seg.

Mange døve elsker musikk,kjenner det så godt siden mangler en sanse så føler det ekstra sterkt. Mange kan sangtekster.

Kan høre med høreapparater/CI hjelper men CI gjøre deg ikke 100% hørende, det er bare idioter leger som sier det.

Kan bruke data uten hjelp, bedre privatliv, jenter har glede av shopping og gutter ser på biler og damer.

Å være blind. Å ikke gjøre mye av og til, det er som å sitte i mørket hele livet, tid går sakte. men selvsagt vil jeg ikke gi kritikk til blinde, de har også fordeler.

Du kan løpe,svømme, danse ballett, kick boksing, karate, sykle og kjøre bil. Hvem elsker å kjøre bil?

Det er faktisk bedre å være døv, tenk gjennom en gang til.

[ToveM]

Ville da virkelig mye helller vært døv enn blind. Er du døv er du ikke avhengig av noen, blind er du avhengig av andre hele tiden

[Gjest Utlogget bruker]

Logget ut jeg, døvemiljøet er lite...

Noen jeg kjenner sa:

Man tar tingene bort fra den som blir blind, men man tar menneskene bort fra den som blir døv...

Mye sant i det, synes jeg.

Synes det er stor forskjell på om man blir døv som voksen, eller om man er født døv. Hvis jeg hadde blitt døv nå, ville jeg jo fortsatt ha talespråket i behold, og jeg ville kunne prate ubesværet med andre hørende. De kan prate/skrive/tegne tilbake, og det vil gå på et vis. Sosialt vil jeg likevel falle utenfor sammen med hørende, hvis det er flere tilstede. En til en kan gå ganske bra.

Nå kan jeg litt tegnspråk, så jeg ville ha klart meg bra sammen med døve, men hadde nok likevel følt meg litt utenfor i døvemiljøet. Er jo ikke en "insider", kjenner ikke døves kultur så godt etc.

Er man født døv er man fri til å gjøre det man vil på egenhånd, og har null handicap i et døvemiljø. Men ute blant hørende, i arbeidslivet etc., vil handicapet bli synlig, og man vil fort falle litt utenfor.

Som blind ville jeg ha kunne delta mye mer i mitt vanlige sosiale liv, men hadde mistet muligheten til å gjøre mange aktiviteter på egenhånd. Jeg tror jeg ville ha valgt det sosiale livet...

Derfor, selv om jeg kan litt tegnspråk, ville jeg nok heller ha blitt blind enn døv, faktisk....

[Gjest nimbus]

Definitivt heller døv! Men jeg er ikke særlig sosial av meg, da hadde jeg kanskje tenkt annerledes. Man kan da bare skrive ting ned hvis man vil ha sagt noe når man er sammen med hørende? Og man kan klare seg selv, kan kle seg selv uten å risikere å gå i stygge farger uten å vite det, etc etc.

Jeg er glad i musikk, men bortsett far det vet jeg ikke om jeg ville savnet hørselen så veldig. Å kunne lese, skrive tegne etc er mye viktigere. (ja jeg vet det finnes blindeskrift, men det er vel begrenset hvor mange bøker som blir trykket med braille, og jeg leser 4-5 i uka...)

[pilutta]

Heller blind enn døv.

Jeg kan ikke forestille meg et liv uten musikk. Eller radio. Og ikke minst, det sosiale aspektet er kjempeviktig.

Problematisk med lesing, ja, særlig fordi jeg tidligere ikke har hatt sansen for lydbøker. Men Stephen Fry begynner å få meg til å revurdere dette....