Gå til innhold

Leve sammen med en som har spiseforstyrrelser


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Rune_*
Skrevet

Jeg er sammen med verdens kjekkeste jente og vi har det egentlig veldig flott. Problemet er at hun har spiseforstyrrelser. Hun har vært innlagt på sykehus for dette, så hun er bedre, men hun er ikke frisk. Hun har gode og dårlige perioder. Hun sliter med å spise nok mat. Det er ikke alltid så lett å være i nærheten av henne pga når det er en stund siden hun har spist, så får hun selvsagt lavt blodsukker og hun kan bli ganske frekk og grinete.

I starten før jeg ble skikkelig kjent med henne så var det veldig tøft for meg pga jeg ikke ante hvorfor hun var slik. Nå kjenner jeg hun litt bedre, så det er ikke så vanskelig lenger... Men det er ikke alltid så lett å bli kjeftet på for den minste ting når hun er trøtt...

Er det noen som har opplevd lignende og har tips til hvordan jeg kan takle dette? Jeg er veldig glad i denne jenten og jeg vil ikke gå fra henne pga dette...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei !

Vet ikke om hun er tilknyttet noen interesseorganisasjon for mennesker med spiseforstyrrelser?

Er noe som heter IKS som er en interesseorg. for kvinner med spiseforstyrrelse. Der kan man som "pårørende" (familie, venner, kjæreste etc) være støttemedlem. De sender ut blader, holder kurs etc som kanskje kan hjelpe deg som støttespiller. Det kan kanskje også være til hjelp for henne å bli medlem?

Du finner de på internett, søk på IKS.

Lykke til ! Det er godt hun har deg til å støtte seg !

Gjest Gjest_maria_*
Skrevet

hei rune,

jeg har aldri levd med en med spiseforstyrrelser, men jeg har selv vært rammet av spiseforstyrrelsen, anoreksi.

Aller først vil jeg understreke hvor mye du sikker betyr for kjæresten din. Det at hun har deg ved sin side, betyr garantert svært masse for henne. dette til tross for at hun kanskje ikke er så flink til å vise dette. De rundt en , som er glad i en, skaper en ramme av trygghet - noe som lindrer den kaosen den rammede sliter med inni seg.

Jeg kan forstå din frustrasjon og kanskje en følelse av hjelpesløshet? Du aner jo ikke hva kjæresten din gjennomgår. En spiseforstyrrelse er en kamp mot en indre kraft, som utenforstående har vanskelig å skulle forstå seg på. det er heller ikke din måte å helbrede henne- Det beste du kan gjøre er å støtte og vise at du bryr deg om HENNE, men ikke presse. dette er mer enn nok. Vær en støtte for kjæresten din.

Kanskje det hadde vært godt for deg å ha noen å prate med? noen du kan lufte ut problemene og forvirringen til..Noen som forstår deg og som kanskje kan hjelpe deg og svare på de mange spørsmålene du måtte ha?

Som en annen her sier : kontakt IKS (interesse organisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser) gå inn på iks.no for mer info.

Kanskje du kunne snakket med foreldrene hennes også om dette? Dette sliter nok på dem også...

Jeg har kommet meg ut av den onde sirkelen, men det var en lang og svært tøff kamp. Mamma var hele veien min viktigeste støttespiller. Jeg vet at jeg til tider var helt ufordragelig mot henne, men jeg mente det aldri ille. .

jeg slet hele tiden med smerter inni meg selv. Det hele hadde startet som et slankeprosjekt og jeg hadde tatt kontroll over spisingen min. men det som etterhvert skjedde var at kontrollen tok kontroll over meg...

Hadde to stemmer i hodet mitt-8høres sykt ut) - den ene var fornuften (meg) og den andre var kontrollen...

Kontrollen nektet meg å spise. gav meg vonde følelser osv osv.

Det viktigste for meg var faste rammer og trygghet ved å se at jeg hadde folk rundt meg som brydde seg om meg.

Kjæresten din er heldig som har deg ved sin side. samtidig må du ta vare på deg selv. så første bud, er som jeg sa i stad : kontakt IKS og evt hennes andre nærmeste slik at dere er fler rundt dette og du får muligheten til å lufte ut.

Videre, vær en god kjæreste. kos med henne, ros henne ,send skjønne sms- men ikke overdriv. finn på rolige og koselige ting sammen. hjemmkveld, kino, spille spill, gå tur i skogen. Bare la være å fokusere på mat, dette behøver ikke å bli din oppgave. Du er kjæresten og dere skal bare være glade i hverandre. det skaper den viktige tryggheten. og hun vil i etterkant se at det du gjorde for henne skapte den rammen rundt henne som gjorde henne trygg og la en demper på det indre kaoset og stemmene i hodet hennes.

husk hele veien : det er fult mulig å komme ut av dette. det er en kamp, ja, men en kan bli helt frisk. som meg i dag. samboer , leilighet og hus. snart får vi baby og siden giftemål. livet har en mening igjen - hvem skulle vel trodd det?

lykke til.

ta vare på deg selv!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...