Er barneselskap en mammagreie?

[Tusenfryd]

Vi hadde en diskusjon i lunsjen i dag. Noen hadde vært i et barneselskap hvor vi kom innpå at kun mor var der. Foreldrene til barnet er gift. Også syntes jeg det var litt rart for når vi har barneselskap er det en selvfølge at vi er hjemme begge to. En ting er jo at vi begge ønsker å feire barnet vårt, en annen ting er jobben med det, det er jo en del småttiser som skal holdes styr på, de voksne skal ha kaffe og sånn. Også er det jo foreldrene til vennene til barnet eller vennene våre med barn og en sosial greie sånn sett

Hvordan gjør dere det?

[Jens]

Hos oss blir det en sosial greie både for barn og voksne. Med noe godt for enhver. Syns det er veldig hyggelig å være i barnebursdager og møte andre foreldre, både menn og kvinner.

[Gjest Helen Parr]

Mine barn er så store at det er uaktuelt for meg å håndtere ungeskokken på egenhånd.

Litt av grunnen til det kan dere lese her. Sitatet er fra dagboken min på fredag.

Siden mannen min så treffende allerede har beskrevet kveldens forløp i et annet forum, har jeg fått tillatelse å lime det inn her:

16.30: Huset er strøkent og festpyntet med ballonger og skrekkeffekter overalt. Åtteåringen strever med skjorteknappene, seksåringen er sur fordi vi var så hensynsløse å føde ham tidligere på året slik at hans selskap er over for i år, og fireåringen snikspiser gotteri. Mor har lettere hodepine, jeg gjemmer unna knusbare verdisaker.

16.45: De første gjestene ankommer, femten minutter før tiden. Jeg noterer meg hvem de er, og lover meg selv å levere min sønn tyve minutter før tiden i deres neste selskap.

17.00: Alle er på plass. 13 åtteårige gutter fra klassen som fastlærerne har døpt "Vikarenes dåp", i tillegg til husets fastboende.

17.01: Det er ikke ørens lyd å få. Bikkjene har gjemt seg.

17.05: Jeg kikker lengselsfullt på barskapet.

17.15: Første bordsetning. Antall kombinasjoner av grill- eller wienerpølse, i brød eller lompe, med eller uten ketschup og/eller sennep og/eller sprø løk overstiger det matematisk mulige. Det samme gjelder brusblandinger.

17.17: Alle har fortært to pølser og fire glass brus, og stormer fra bordet for å fortsette ødeleggelsene i andre etasje. Jeg henter bøtte og spade for å rydde opp. Den ene ungen er mistenkelig stille og blek om nebbet, men jeg skylder på pølsene.

17.19: Åtteåringen, som er forkjølet men insisterte på å ha fest, får en så kraftig hostekule at han kaster opp i toalettet, til stor jubel for de andre som står rundt og heier. Mor låser kjøkkendøren så jeg ikke kan rømme.

17.20-18.00: Leker, krig, skrik, gaveutdeling, trøsting, star wars, ballongfotball og vantro blikk på klokken som ikke synes å bevege seg.

18.01: Andre bordsetning. Alle jubler til synet av kaken, og ti unger erklærer at de ikke liker sjokoladekake når jeg begynner å skjære opp. Det betyr at jeg må spise sjokoladekake med dødningehoder hele uken. Det er for få sjokoladekjeks. En av ungene roper "gelèkrig", men jeg får stanset tilløpet ved å true med at selskapet kan avsluttes blant hundebæsjen i sluddværet i hagen. Den bleke blir blekere og ber meg ringe til foreldrene.

18.10: Foreldene er ikke oppført i telefonkatalogen. Jeg tilbyr villig å kjøre gutten hjem, men han vet ikke helt hvor han bor og mor sender meg et blikk som tyder på at jeg ikke får slippe så lett. Jeg legger ham på sofaen og går for å inspisere krigen i andre etasje.

18.30: Fiskekonkurranse. Det gjør stor lykke når jeg henger en gammel hatt, en lompe, en bh eller en tøffel på kroken, i tillegg til godteposene. Innimellom spør jeg den bleke om han må kaste opp. Han forsikrer at så ikke er tilfelle.

18.31: Han kaster opp over seg selv, sofaen og gulvet. Sofaen er to uker gammel. Jeg går for å hjelpe ham, til ville protester fra de resterende fiskere.

18.40: Jeg ber den syke stå på badet og sørge for at en eventuell neste omgang havner i do, noe han forsikrer at han vil gjøre. Vi vasker sofa, gulv og bord til akkompagnement av ragnarokklydene ovenfra.

18.50: Gutten snur seg bort fra toalettet og sender det resterende maveinnhold i og utenfor vasken.

19.00: De første gjestene hentes. Faren til den bleke ler godt av historien, idet han nok "trodde gutten brygget på noe, men det er jo så gøy på fest". "Heldigvis skal han være hos moren i helgen" smiler han, og jeg håper hun bor langt unna og bilsetene hans er laget av stoff.

19.10: De først ankomne gjestene hentes sist.

19.20. Frem med spade og bøtte.

20.00: En lykkelig åtteåring legges. Seksåringen har gjemt godteri i sengen og fireåringen begynner å bli blek om nebbet, men sovner smilende.

20.15: Jeg skjenker en drøy whisky.

20.16: Jeg skjenker en drøy whisky.

20.20. Pipingen i ørene begynner å avta. Jeg skjenker en til og gleder meg til å sove lenge i morgen. Hundene kommer frem igjen. Endelig helg.

Det han imidlertid har glemt er en kortfattet beskrivelse av hva jeg bidro med etter at han begynte å skjenke whisky til seg selv. Det var nemlig jeg som ryddet og vasket.

[ToveM]

Her har vi el stort sett vært hjemme begge to når vi har hatt barneselskap. Men vi har stort sett ikke begynt med skikkelig barneselskap før de har begynt på skolen, og da er ikke foreldrene med.

[Tusenfryd]

Vidunderlig, Helen! Ler så tårene spruter her!

[Tusenfryd]

Her har vi el stort sett vært hjemme begge to når vi har hatt barneselskap. Men vi har stort sett ikke begynt med skikkelig barneselskap før de har begynt på skolen, og da er ikke foreldrene med.

Ikke foreldrene til bursdagsbarnet heller?

[*Enigma*]

Ler så jeg griner her. Men når jeg tenker etter så tror jeg min kjære far stort sett rømte huset når jeg hadde barneselskap. Jeg kan i alle fall ikke huske at han på noe som helst vis involverte seg i mine barneselskap. Min storesøster derimot gjorde stor lykke. Hun elsker barn og er fantastisk med dem, det var stort sett hun som holdt orden på oss, mens min mor holdt seg på kjøkkenet og ordnet maten. Fantastisk fordeling ettersom min søster var høyt elsket. Jeg var den eneste blant jentene som hadde storesøster og alle var veldig misunnelige.

Når det er sagt fikk jeg full rapport fra en mannlig kollega etter et bursdagsselskap for noen uker siden. Der var det han som hadde fått ansvaret for 18 gutter på 8 år og mor hadde rømt huset. Rapporten var ikke helt ulik den jeg fikk lese her

[ToveM]

Ikke foreldrene til bursdagsbarnet heller?

Jeg skrev jo at vi stort sett var tilstede begge to

[Tusenfryd]

Jeg skrev jo at vi stort sett var tilstede begge to

Ja, derfor ble jeg litt forvirret av denne setningen:

Men vi har stort sett ikke begynt med skikkelig barneselskap før de har begynt på skolen, og da er ikke foreldrene med.

[Gjest Gjest]

hvor vanskelig skal man gjøre seg da... hun mener selvsagt at foreldrene til barna ikke lenger følger barna (og blir der) i barnebursdag når de har begynt på skolen. Vanskeligere var det ikke.

[Tusenfryd]

Jeg skal i hvert fall gjøre meg så vanskelig at jeg spør hva jeg lurer på og ikke misforstår. For jeg spurte ikke om følge til bursdag, men foreldrene til den som hadde bursdag.

Hvor bitter og sur er man når man blander seg i tråder for å fortelle folk hvor teite de er? Ganske...

[Gjest Gjest]

Jeg skal i hvert fall gjøre meg så vanskelig at jeg spør hva jeg lurer på og ikke misforstår. For jeg spurte ikke om følge til bursdag, men foreldrene til den som hadde bursdag.

Hvor bitter og sur er man når man blander seg i tråder for å fortelle folk hvor teite de er? Ganske...

Er verken bitter eller sur (hvor teit er du egentlig..) - men synes du driver med flisespikkeri i innleggene dine over.

Bare fortsett...

[Tusenfryd]

Det var hyggelig at jeg får lov til det Gjest, siden det er min tråd og jeg er ganske opptatt av å få svar på det JEG lurer på.

Jeg er kjempeteit - har du ikke oppdaget det?

Måtte du sette et popcornskall mellom tenna!

[ThirtySomething]

Haha.. Fru Parr, du er ubetalelig!! Ler så jeg gråter her..

For å svare på spm så fikk aldri min mann være i eldstes barnebursdager etter at de flyttet fra hverandre.

Hos oss er han selvfølgelig med - SELVFØLGELIG!!

[pøbelsara]

Her i huset er både jeg, pøbelpappaen og MINST en av storesøstrene med når det arrangeres barneselskap.

Foreldrene til gjestene blir vanligvis invitert til kaffe ca. en halv time før selskapets slutt, og da kommer en ganske jevn fordeling av mammaer og pappaer, og noen ganger begge.

Det er forøvrig veldig hyggelig at foreldrene kommer....og en fin måte å bli kvitt kakene på. I våre selskaper blir det ofte spist forbausende lite av både pølser/pizza og diverse kaker.

[Gjest Gjest]

Men den der har jeg jo lest på et annet forum kommer det fra mannen min......

Tydeligvis vanker våre menn på samme forum, Helen Parr

HØrtes forøvrig ut som en slitsom tørn, og jeg er herved sikker på at jeg aldri skal ha barneselskap uten hjelp av min mann....

[Helen]

Min eldste sønn bor annen hver uke hos meg. Jeg har et kjempegodt forhold til faren hans så når han hadde barneselskap hadde vi det hos oss men far var med hele tiden. Han var også med å spleiset på utgiftene. Han syntes det var greit slik for da slapp han å ordne med noe.

Når minsemann har selskap er vanligvis min mann hjemme også, men sist feiret vi på lekeland og da var det bare meg der for far jobbet.

Det går greit å arrangere selskapet alene, men det er veldig godt å hjelp av far

[Gjest Helen Parr]

Men den der har jeg jo lest på et annet forum kommer det fra mannen min......

Tydeligvis vanker våre menn på samme forum, Helen Parr

Det er sikkert riktig.

[Orthia]

Pappan er selvsagt med- annet har aldri vært tema. Vi må være to til å håndtere det praktiske, og vi er to som har bursdagbarn.

[Lilywhite]

Foreldrene mine var alltid med begge to. Mamma bakte riktignok kaker og alt sånt på kjøkkenet. Pappa er glad i å lage mat, men det begrenser seg til middag, bakervarer har han aldri vært så flink på...han lager nydelige middager, men ber du han lage rundstykker havner det fort en kopp med salt oppi som ikke skulle vært der, hehe... jaja, dette ble off topic.

Ja, begge foreldrene mine engasjerte seg i mine bursdager. Pappa blåste ballonger, filmet og laget fiskedam, mamma lagde kaker og serverte. Mine bursdager ble heldigvis ikke så ville som enkelte andre har opplevd...men når jeg leser Helen Parrs fabelaktige sammendrag (eller, mannen hennes sitt, da:P) så er jeg jammen glad det er en stund til jeg skal ha barnebesøk.

Hadde blandet selskap når jeg var liten og så jenteselskap etter jeg begynte på skolen. Tror gutteselskap har en tendens til å bli villere, selv om jeg har erfart at det kan ta rimelig av i jentebesøk og...

Så video fra et barnebesøk, var vel 7 eller 8-årsdagen til lillebroren til en venninne av meg for noen år siden...guttene hylte og lekeslåss, dro skjortene over hodet på hverandre så de ikke kunne se, sprakk ballonger og hev gelé veggimellom...

Som sagt: Glad for at det er noen år til jeg må være med å arrangere dette. Jeg liker verken oppkast eller for mye skrik og skrål...og jeg skal definitivt ikke feire barnebursdag i mitt eget hus, blir nok leie av nærmeste grendahus eller lignende, hehe...