Forskjellig døgnrytme

[Gjest Gjest]

Sliter litt med at jeg og min relativt nye kjæreste (et par mnd) har fått såpass forskjellig døgnrytme siden han fikk seg heltidsjobb. Han jobber standard 8-16, mens jeg er student og jobber kveldstid (nesten hver dag). Han blir så trøtt av å stå opp tidlig at han begynner å duppe av i ti-tida på kvelden, mens jeg vanligvis ikke kan se ham før åtte-ni tida på ukedagene. Føler at vi ikke ser nok til hverandre, og det går også utover sexlivet.

Jeg prøver å være forståelsesfull, men merker at jeg blir irritert når han er søvnig hele tida. Får dårlig samvittighet når jeg er sur på ham, men greier liksom ikke å holde igjen. Krever jeg for mye når jeg vil ha kvalitetstid og god sex flere ganger i uken, og ikke bare i helga? Er sikker på at veldig mange opplever den samme problematikken, hvordan får man det her til å gå?

[Merneith]

Jeg synes du krever for mye ja. Det er jo du som har mer enn 100% "stilling" i og med at du jobber så mye utenom studiene.

Det ville vært skikkelig urettferdig om han måtte holde seg våken bare pga deg, for deretter å være utslitt på jobb. Hvis han begynner på jobb klokken 8, så må han vel stå opp minst 7?

Og når er det egentlig du står opp..?

[Gjest Gjest_snuppa_*]

Jeg jobber 100% hverdag, og sambo jobber kun i helgene..

Han sitter å rangler til langt på natt, og det har han gjort et år.. Gjør meg ingenting, og jeg klager ikke på forskjellig døgnrytme.. Syns det er litt kjedelig noen ganger å legge seg alene, men ganske digg veldig ofte:)

Dessuten pleier sambo alltid være med "å legge meg" om kvelden, også går han tilbake til stua og fortsetter sysslene sine..

Sex... Har vi akkurat hatt, og man MÅ ikke ha sex om kvelden.. Hender jeg "overfaller" han etter jobb, eller før jobb..

venn deg til det, elelrs er det du som burde bytte jobb/studietider---

[Gjest Gjest]

Sex... Har vi akkurat hatt

Veldig glad for at du delte den informasjonen med resten av landet.

[wondergirl]

Jeg jobber også dagtid, med en kjæreste som jobber kveld/natt. Han vekker meg ofte når han kommer hjem midt på natten - jeg synes det er koselig, jeg. Men jeg har lett for å sovne igjen, da. Og blir jeg altfor trøtt, så tar jeg heller en ettermiddagslur.

[Gjest TS]

Jeg synes du krever for mye ja. Det er jo du som har mer enn 100% "stilling" i og med at du jobber så mye utenom studiene.

Det ville vært skikkelig urettferdig om han måtte holde seg våken bare pga deg, for deretter å være utslitt på jobb. Hvis han begynner på jobb klokken 8, så må han vel stå opp minst 7?

Og når er det egentlig du står opp..?

Står opp til litt forskjellige tider, alt fra halv sju til halv ni. Er ikke lat student hvis det er det du sikter til, jobber beinhardt med studiene og har karakterene som beviser det. Når det gjelder jobbing er halvparten av det betalt arbeid som jeg må gjøre for å klare meg økonomisk, resten er frivillig idealistisk arbeid som jeg ikke kan kutte ut på i hvert fall noen måneder uten å alvorlig forulempe mange mennesker. Kan vurdere å kutte ut dette på sikt, men siden det er det mest meningsfulle jeg driver på med, føles det litt feil det og. Dette hadde jo vært et mer drastisk tiltak for meg enn det hadde vært for han å ta en liten lur etter jobb eller drikke en kopp kaffe. Jeg forventer ikke at han skal sitte oppe hele natta, hadde bare vært fint om han holdt ut til kl elleve... Da får han 8 timer før han må opp.

Og i og med at det er jeg som arbeider mest er det jo kanskje jeg som burde vært utslitt, og ikke han? Men jeg skjønner poenget, og skal tenke etter om jeg krever for mye. Hadde vi bodd sammen hadde det vært null problem, men siden vi bor i hver vårt kollektiv og har null privatliv fra før så blir det enda verre å se så lite til hverandre.

[wondergirl]

Åja, det er annerledes når dere ikke bor sammen, skjønner at ikke det er så lett.

Men man må jo prioritere hverandre - det gjelder jo både ham og deg. Du kan ikke kreve at han skal tilpasse seg din timeplan og ikke gjøre tilsvarende tilbake.

[Merneith]

Står opp til litt forskjellige tider, alt fra halv sju til halv ni. Er ikke lat student hvis det er det du sikter til, jobber beinhardt med studiene og har karakterene som beviser det. Når det gjelder jobbing er halvparten av det betalt arbeid som jeg må gjøre for å klare meg økonomisk, resten er frivillig idealistisk arbeid som jeg ikke kan kutte ut på i hvert fall noen måneder uten å alvorlig forulempe mange mennesker. Kan vurdere å kutte ut dette på sikt, men siden det er det mest meningsfulle jeg driver på med, føles det litt feil det og. Dette hadde jo vært et mer drastisk tiltak for meg enn det hadde vært for han å ta en liten lur etter jobb eller drikke en kopp kaffe. Jeg forventer ikke at han skal sitte oppe hele natta, hadde bare vært fint om han holdt ut til kl elleve... Da får han 8 timer før han må opp.

Og i og med at det er jeg som arbeider mest er det jo kanskje jeg som burde vært utslitt, og ikke han? Men jeg skjønner poenget, og skal tenke etter om jeg krever for mye. Hadde vi bodd sammen hadde det vært null problem, men siden vi bor i hver vårt kollektiv og har null privatliv fra før så blir det enda verre å se så lite til hverandre.

Jeg synes det er litt pussig at du klager på at han ikke prioriterer tid med deg, når du selv ikke er villig til å ofre noe. Livet ditt skal fortsette som før, men han skal forandre på sin hverdag..?

Hvis dette plager deg mest, så burde du være den første til å prioritere annerledes.

[Echo]

Jeg syns ærlig talt ikke du har noe å klage på.

Han jobber normal arbeidstid, og å ta kvelden i ti-tiden er ikke spesielt tidlig.

Det at dere får lite tid sammen skyldes vel dine kveldsjobber, og ikke at han føler for å legge seg i ti-tiden ?

Kanskje dere skulle sette av faste dager hvor du kutter ned på jobbing, og han sørger for å være ekstra uthvilt en times tid lengre ?

[caso]

Selvsagt krever du for mye. Er man trøtt i 10-tiden fordi man står opp tidlig, så er man trøtt. Man står til ansvar for å være noen lunde våken og opplagt når man stiller på jobb om morgenen.

Det er sannelig det minste problemet jeg har hørt om, og bør ikke være et reellt problem. Dette er noe du skal godta. Jeg hadde ikke hatt noe som helst forståelse for din irritasjon.

Du kan jo be han om å slutte å jobbe, og forsørge han. Eller be han finne seg en jobb der han får mer tid sammen med deg.

Du ser hvor dumt det blir, sant? Dette blir alt alt for egoistisk

Endret 12. november 2007 av caso