Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #1 Skrevet 11. november 2007 Først av alt må jeg si at både jeg og vennen min er over 30, og at jeg slettes ikke har til vane for å krangle med venner. Men uansett, jeg og bestekameraten min hadde en diger krangel i går. Vi hadde begge hatt en dårlig dag, og en harmløs diskusjon uttartet seg til en massiv krangel. Det endte med at han sa noen kjempestygge ting om meg og min personlighet. Kjenner at jeg krymper meg når jeg tenker tilbake på det han sa. Han! Min beste venn.. Med kjærester så har jeg snakket om hva som IKKE er akseptabelt i en krangel. Jeg mener at det ikke er akseptabelt å komme med særs negative personlighetstrekk som man ellers ikke ville sagt, bare fordi man krangler. Jeg har sagt at jeg ikke glemmer stygge ting som blir sagt i en krangel. Hvis noen eksempelvis sier at jeg er en dårlig mor mens vi krangler, så kan ikke personen trekke det tilbake når vi er venner igjen. Mine regler for krangler trenger jo ikke alle å være enige i, men slik er det for meg i hvert fall. Og det derfor denne krangelen faller så tungt for hjertet på meg. Siden han kjenner meg så godt, så vet han veldig godt om mine såre punkter. Og i går, så gikk han rett på disse punktene. Hm...dette ble langt. Men spørsmålet mitt er egentlig, hva gjør man hvis man ikke føler at man klarer å tilgi noen 100%? Jeg har både fått en unnskyldning og sagt unnskyld selv. Men allikevel så føles det ut som om noe ble ødelagt av den krangelen.. Trist nå
Gjest Gjest_Mia_* Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Har du vært venn med denne personene lenge? Kanskje dere klarer å bli venner igjen etterhvert som tiden går. Kanskje noe er ødelagt for alltid og at dere aldri kommer like nær hverandre igjen. Noen vennskap er for alltid. Noen for en periode i livet. Hvis dere klarer å komme over det, kanskje vennskapet blir sterkere enn før. Utrolig trist å miste venner.
Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #3 Skrevet 11. november 2007 Har du vært venn med denne personene lenge? Kanskje dere klarer å bli venner igjen etterhvert som tiden går. Kanskje noe er ødelagt for alltid og at dere aldri kommer like nær hverandre igjen. Noen vennskap er for alltid. Noen for en periode i livet. Hvis dere klarer å komme over det, kanskje vennskapet blir sterkere enn før. Utrolig trist å miste venner. Vi har vært venner i 7 år. Siden vi jobber sammen, så tror jeg nok at vi vil fortsette å være venner. Huff...skulle så ønske at han ikke hadde sagt de tingene. Han fikk meg til å føle meg så sårbar og dum at jeg ikke vet om jeg orker å fortelle han hvor mye han såret meg. Er fristet til å bare trekke meg unna...men det er så feigt. Jeg tror han skjønner at vi ikke trenger litt alburom i tiden som kommer.
Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #4 Skrevet 11. november 2007 Liten ordfeil der: Jeg tror han skjønner at vi trenger litt alburom i tiden som kommer.
Gjest Blondie65 Skrevet 11. november 2007 #5 Skrevet 11. november 2007 Hvorfor kom han med disse personkarakteristikkene da? Var det fordi han gikk tom for argumenter? Er han opptatt av å vinne diskusjoner? Et unnskyld gjør ikke noe usagt. Når noe deiser ut av en i en opphetet situasjon som treffer den andre så hardt og spesielt fordi man har kjent hverandre lenge så er ikke det tilfeldig at det kommer. Jeg synes det er rart at venner kan krangle så mye at det blir usaklige personangrep av det. Akkurat nå synes jeg du bare skal la det ligge. Men om en tid kan det være greit å spørre han hvorfor han sa akkurat det, og fortelle at det såret skikkelig og går på selvbildet ditt løs.
Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #6 Skrevet 11. november 2007 Hvorfor kom han med disse personkarakteristikkene da? Var det fordi han gikk tom for argumenter? Er han opptatt av å vinne diskusjoner? Et unnskyld gjør ikke noe usagt. Når noe deiser ut av en i en opphetet situasjon som treffer den andre så hardt og spesielt fordi man har kjent hverandre lenge så er ikke det tilfeldig at det kommer. Jeg synes det er rart at venner kan krangle så mye at det blir usaklige personangrep av det. Akkurat nå synes jeg du bare skal la det ligge. Men om en tid kan det være greit å spørre han hvorfor han sa akkurat det, og fortelle at det såret skikkelig og går på selvbildet ditt løs. Han er opptatt av å vinne diskusjoner, men det er ærlig talt jeg også. Og jeg har alltid satt stor pris på å kunne diskutere med han. Det det startet med i går var at jeg var skikkelig uenig i en sak han virkelig brenner for. Da sa han til sist at jeg manglet refleksjonsnivået som må til for å forstå det han sier. Og derfra gikk det rett til helvete. Jeg ble helt lamslått og måtte bare be han om å komme seg ut.. Jeg skjønner jo at vennskap og kjærlighetsforhold er to forskjellige ting. Men jeg kan ikke unngå å tenke på at en slik krangel ville vært drepen for et kjærlighetsforhold.. (Har vært sammen med en fyr tidligere som hakket løs på meg i krangler. Aldri mer!) til alle dere på KG! Det er så deilig å kunne snakke med noen om dette. Tidligere så har den selsamme kameraten vært den jeg betrodde meg om slike ting...
Gjest Blondie65 Skrevet 11. november 2007 #7 Skrevet 11. november 2007 Å si at noen mangler refleksjonsnivået for å forstå en annen er å innrømme at man ikke er god nok til å forklare sitt ståsted eller ikke har argumentene som skal til for å vinne den andre part over. Du får se det slik at dette var en diskusjon som du vant. Neste gang du kommer opp i en slik diskusjon får du si følgende: her kommer vi aldri til å bli enige, la oss heller være enig om å være uenig og venner. Jeg har en venninne med motsatt politisk syn enn meg selv. Det har da ingen hensikt at vi skal ha faste diskusjoner om tema vi er totalt uenig i? Jeg kan spørre henne hvordan hun ser på problemstilling X eller Y men det er da ikke for å vinne diskusjonen?
Gjest Heloise Skrevet 11. november 2007 #8 Skrevet 11. november 2007 Kjenner meg igjen, har selv en "god venn" som ikke lenger er en god venn, pga. samme greiene... Jeg orker ikke mer drama og orker ikke flere sårende kommentarer, og har derfor bestemt meg for å ikke ta mer kontakt/oppsøke vedkommende. Men dette er jo en "drama-king" mer enn noen andre jeg har møtt, har ikke bare vært èn krangel. La tiden vise om du klarer tilgi, eller i det minste ikke plages av det som har skjedd. Som noen andre her sa : Noen vennskap varer livet ut, andre bare en periode i livet. Men det er jo fryktelig trist da. Lykke til!
Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #9 Skrevet 11. november 2007 Å si at noen mangler refleksjonsnivået for å forstå en annen er å innrømme at man ikke er god nok til å forklare sitt ståsted eller ikke har argumentene som skal til for å vinne den andre part over. Du får se det slik at dette var en diskusjon som du vant. Neste gang du kommer opp i en slik diskusjon får du si følgende: her kommer vi aldri til å bli enige, la oss heller være enig om å være uenig og venner. Jeg har en venninne med motsatt politisk syn enn meg selv. Det har da ingen hensikt at vi skal ha faste diskusjoner om tema vi er totalt uenig i? Jeg kan spørre henne hvordan hun ser på problemstilling X eller Y men det er da ikke for å vinne diskusjonen? Hvem som vant diskusjonen er egentlig litt irrelevant føler jeg. Særlig siden det ikke var reflesjonsnivå-kommentaren som såret meg. Det var det som kom etter det.. Men ja, du har nok rett i at jeg vil være veldig forsiktig med å involvere meg i seriøse diskusjoner med han i fremtiden.
Gjest Gjest_bea_* Skrevet 11. november 2007 #10 Skrevet 11. november 2007 Kjenner meg igjen, har selv en "god venn" som ikke lenger er en god venn, pga. samme greiene... Jeg orker ikke mer drama og orker ikke flere sårende kommentarer, og har derfor bestemt meg for å ikke ta mer kontakt/oppsøke vedkommende. Men dette er jo en "drama-king" mer enn noen andre jeg har møtt, har ikke bare vært èn krangel. La tiden vise om du klarer tilgi, eller i det minste ikke plages av det som har skjedd. Som noen andre her sa : Noen vennskap varer livet ut, andre bare en periode i livet. Men det er jo fryktelig trist da. Lykke til! Takk for svar Du har selvfølgelig helt rett. det er bare tiden som kan vise om jeg kommer til å tilgi han. Nå sier magefølelsen av det muligens ikke vil skje, men fornuften sier at det kanskje er for det beste.. Ens beste venner skal ikke være de som sårer en mest! Men ja...det er så trist. Hadde trodd at dette vennskapet var av den livsvarige typen..
Gjest Blondie65 Skrevet 11. november 2007 #11 Skrevet 11. november 2007 Ens beste venner er de som sårer en mest fordi de kan. Ikke av ondskap men fordi de er så nærme. Respekt i et vennskap betyr at man vet når man har nådd "evig uenighets punktet" og gir seg der.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå