Gå til innhold

Jeg er ingen offer og ei heller han


Anbefalte innlegg

Gjest vimselot
Skrevet

Du er selv en rusbruker, men du har den kontroll du har.

Du er forelsket og begjærer og er glad i en du har vokst opp sammen med som er blitt en mann....

Du kan prate om alt sammen med han, alt, til og med nesten... alt...

Men han har to - tre damer faste, dere bor jo langt unna hverandre, og alle to, tre vet om hverandre.

Så kommer jeg inn i bildet? Og han ringer meg minst en gang ukentlig, han ler når jeg sier så mye rart, ja, jeg sier rare ting, dvs har temperament og setter ting på spissen...

Nå sitter jeg og ser ut av vinduet.

Jeg går i terapi, og har ikke plass til en mann i livet mitt nå, men HAN? Om to uker, men om to uker er bare pisspreik, det veit han at jeg veit, han har aldri oppført seg annerledes, vi har en intern humor, men jeg dasket til han en gang, fordi han sa (glem det), jeg smilte...og sa drittsekk, fin forkastelig manndrittsekk...

Han smilte bare tilbake han.

Det er liksom ...vi utstråler noe sammen, vi tør å åpne oss, det er alvor, men jeg er jo helt og det er han og, så vi flørter og vrir, uten å drive retoriker-terror.

Jeg bare... må ha han, eller jeg bare vil ha han...

Ja, jeg veit at han er en big flørt, men det er jo jeg også (var).

Men sexlivet kan bli truet om han har flere. Da får han bare b estemme seg, vi kan leve sammen platonisk, jeg klarer å ordne meg noe jeg også om jeg vil...

Virker jeg kynisk, eller virker jeg realistisk eller naiv eller en blanding?

(Husk at jeg er lykkelig)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...