Foreldre må slutte og tro blindt på sine barn

[Gjest Eugene Onegin]

Jeg synes det er på tide at de foreldre som går rundt og tror blindt på sine barn. Som tror at de sine barn aldri gjør noe galt.

At det alltid er andres barns skyll, Det er på tide at dere som er slik slutter med det og forstår at også deres barn kan gjøre gale ting. Mange foreldre er altfor godtroende mot sine barn.

det gjelder jo ikke alle. Men det gjelder mange. Det er ikke alltid andres barns skyll noen ganger er det ditt barn.

Så det jeg sier er at foreldre må slutte og tro blindt på sine barn de må slutte og tro at de aldri gjør noe galt

[la Flaca]

Jaha, er det noe spesielt som gjør at du føler behov for å si det?

Det er klart foreldre må forstå at barna deres er menneskelige på godt og vondt. Og det tror jeg faktisk de fleste gjør.

Når det er sagt så tror jeg det er meningen at foreldre skal ha et lite filter i hodet sitt. Fordi det absolutt ikke kommer barnet til gode om forelderen feilaktig tror det har gjort noe det ikke har gjort. Og fordi vi mennesker er skrudd sammen sånn at dersom noen tror godt om oss, har tiltro til oss og tro på at vi oppfører oss orntlig - så er det sannsynlig at vi har lyst til å leve opp til forventningene i større grad.

Endret 9. november 2007 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kan være et like stort problem for mange at foreldrene ikke stoler på dem i det hele tatt. Har hørt om mange som har hatt foreldre som alltid trodde de gjorde noe galt, og siden de allikevel trodde det verste så kunne jo ungdommen like gjerne gjøre det h*n ble beskyldt for.

[Gjest Eugene Onegin]

Jaha, er det noe spesielt som gjør at du føler behov for å si det?

nei

[Mirepoix]

Ganske enig der;) men som sakt så gjelder det bare fåtallet av foreldrene jeg kjenner! Nabofamilien er et godt eksempel på foreldre som aldri tror barnet deres gjøre noe galt. Husker når nabojenta var mindre gikk hun alltid til foreldrene om hun ikke fikk det på sin måte.. Så de mest populære foreldrene i vennegjengen var de ikke;P

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er enig i at man ikke må tro blindt på sine barn. Jeg kjenner en gutt, hvor moren stadig kalte inn til møter med lærere fordi gutten følte seg urettferdig behandlet når han fikk tilsnakk i klassen. Moren klarte rett og slett ikke å tro at gutten kunne gjøre noe som gjorde at fortjente irettesettelse.

I denne saken mener jeg det ble et problem, fordi gutten ikke lærte seg å ta imot irettesettelse, og innrømme at han kunne ta feil. Jeg tror at dette også ble overført på kamerater, og det er absolutt uheldig. Man blir fort upopulær om man alltid står på sitt, og heller skylder på andre.

Barn må oppleve at foreldre tror på dem også, men å tro på alt barn sier - det tror jeg ikke er særlig lurt. Barn kan også fortere misforstå ting, og hvis man setter himmel og jord i bevegelse hver gang, kan det fort bli feil.