Tenåring!

[Curry]

Hvor sur kan en tenåring bli? Eddik er jo rene sukkerbomben i forhold. Må si jeg blir imponert noen ganger jeg, når "surheten" stadig når nye høyder! Det skulle vært en kategori om dette i Guiness rekordbok, der hadde mitt tenåringseksemplar virkelig utmerket seg!

( Men på skolen; flittig, høflig og blid. Sammen med venner; lojal, morsom og sprudlende. Himmel for ei tid den puberteten er!)

[Brunhilde]

Vi som er tenåringsmødre kan vel bare si oss enige?

Jeg foretrekker allikevel at tenåringen min er sur hjemme og høflig ute, jeg er jo like glad i ungen uansett!

[Curry]

Helt enig med deg Linus! Gud skje lov så er oppførselen annerledes "ute blant folk". Og glad i dette sure vesenet er jeg jo av hele mitt hjerte (bare jeg for guds skyld ikke viser det akkurat nå).

[Gjest mollemor]

Mine to guttetenåringer ligger ikke høyt på surometeret heldigvis, men jeg har noe i vente om noen få år når datteren i huset blir tenåring. Det tror jeg blir heftige saker.

[Curry]

Surometer! Det var rette ordet! Tror noen her hjemme sprenger hele skalaen gitt.

[Gjest Gjest]

Ja, man husker jo ofte hvordan det var for en selv, så man kan jo forstå hvordan de har det. Men når det er sagt så er det jo ikke alle tenåringer som er sure. I hvert fall ikke hele tiden.

Og så er det jo en del ting man kan unngå å gjøre. Det er noen foreldre som føler de må dra den spøken eller historien som de vet ungdommen kommer til å bli flau over, og det føler jeg er ganske unødvendig.

Ellers kan det jo være lurt å legge inn muligheter for h*n kan forandre mening uten å tape ansikt! Det er mange ting ungdommer ville gjort hvis de slapp å gå på et nederlag først. Det gjelder forsåvidt for voksne mennesker også...

[Curry]

Og så er det jo en del ting man kan unngå å gjøre. Det er noen foreldre som føler de må dra den spøken eller historien som de vet ungdommen kommer til å bli flau over, og det føler jeg er ganske unødvendig.

Ellers kan det jo være lurt å legge inn muligheter for h*n kan forandre mening uten å tape ansikt! Det er mange ting ungdommer ville gjort hvis de slapp å gå på et nederlag først. Det gjelder forsåvidt for voksne mennesker også...

Enda mer jeg er veldig enig i. Men, det må jeg bare innrømme, noen ganger "fyrer jeg oppunder" enda jeg vet resultatet, enda jeg vet det er dårlig gjort. Gjør det jo på en humoristisk måte da og ikke ute blant andre folk. Jeg gjør det for å lirke fram et lite smil, men det er jo ikke alltid like vellykket. (Huff, dårlig oppførsel fra min side, vet det, men jeg er også bare et menneske).

Jeg er en ganske "nyutdannet tenåringsmor", puberteten og hormonene kom noe sabla fort her. Det har nok gått fort for både mor (og far) og barn. Men jeg begynner å få litt erfaring nå da, visse ting tar man bare med gravalvor når man er tenåring. Ikke noe kødding da, nei!

[ThirtySomething]

Det er sikkert forskjell på gutter og jenter. 15 åringen her er stort sett en fryd å ha med å gjøre. Litt kort i svarene innimellom, men det er jo en ørliten bagatell.

Jentene kjenner jeg allerede tar av, og de trenger flere tøyler enn broren.

O'hellige ungdomstid.

Prøvde å klage til min mor om jentene som trasser allerede nå, og hun svarte at hun ikke skjønte hvorfor jeg skulle ha det noe lettere enn de hadde det med meg og mine søsken.. huff..

[Curry]

Prøvde å klage til min mor om jentene som trasser allerede nå, og hun svarte at hun ikke skjønte hvorfor jeg skulle ha det noe lettere enn de hadde det med meg og mine søsken.. huff..

Merkelig! Det svaret der har jeg også fått, kan'ke skjønne det!

[Helen]

Min 15 åring (snart 16) er også til tider så sur som det går ann å bli. Samme hva jeg gjør er hun akkurat like sur, men det hender jeg får lurt frem et smil selv om hun ikke vil

Det værste jeg vet er når hun sitter i sofaen og surmuler, og alt er galt. Da ber jeg henne gå på rommet og være der til hun er blid igjen. Det pleier som regel å funke, hun tramper opp trappen og smeller i døra, men etter en stund kommer hun og er like blid igjen.

Mange ganger vet hun ikke selv engang hvorfor hun er sur

[ski.glad]

Okey. Undommer er ofte sure hjemme. Er det et problem ( som oftest er det mulig å overse det ) så prøv å få dem i aktivitet. kortspill funker bra her i gården. Går ikke dette er det alltids mulig å lirke frem en sjokoladebit el lignende.

[la Flaca]

Åh herreguud jeg gruer meg jeg.

Tenk om jeg ikke greier å være like hjertelig glad i sure tenåringen da? Greier dere alltid å la være å bry dere og gjøre gode miner?

Husker godt hvordan jeg var selv, og datteren min er så lik meg. Skrekk og gru.

[Brunhilde]

Åh herreguud jeg gruer meg jeg.

Tenk om jeg ikke greier å være like hjertelig glad i sure tenåringen da? Greier dere alltid å la være å bry dere og gjøre gode miner?

Husker godt hvordan jeg var selv, og datteren min er så lik meg. Skrekk og gru.

Selvfølgelig greier du det, det er jo ungen din uansett hvor sur hun er! Om jeg alltid klarer å la være å bry meg? Nei. Det hender det smeller godt mellom veggene når jeg syns nok er nok, men vi blir heldigvis venner igjen rimelig fort.

[Gjest Gjest]

Det som funker best her er egentlig å la henne være i fred. Barna mine syntes garantert at mamma var mye kulere da de var 7 år. Som mamma til en 15 åring er jeg av og til verdens teiteste og kjipeste person. Særlig når jeg setter grenser og sier nei til noe hun bare har sååå lyst til. Det går heldigvis over ganske fort og da er vi venner igjen. Det blir i hvertfall ikke bedre hvis vi mødre er sure tilbake. Mitt råd er å svelge noen kameler og ikke ta ting personlig. De er egentlig kjempeglade i oss.

[estrella]

Jeg synst virkelig synd på mamma. Jeg var så ufattelig plagsom i en periode, kjeftet og skrek, og alt var helt imot meg. Så gikk jeg på skolen, og alt var okei. Så kom jeg hjem, og hvis noen laget en liten lyd så skrek jeg til dem og ba dem om å holde kjeft hvis ikke ..

Slik var jeg. Så kom brødrene mine i samme fase. 3 tenåringer i hus, med samme humør. Rart at mamma lever

Men straks jeg flyttet ut(16) så var alt helt okei mellom oss. Vi krangler aldri nå lenger osv.. Vi har et godt forhold, oss søsken i mellom. Jeg bor jo ikke hjemme, det gjør heller ikke brødrene mine. Han på 16 bor hos pappa og han på 15 bor hos mormor(pga skole).

Så hun har kun søstera mi på 11 hjemme, pluss de to på 6 og 3..

(men hun på 11 har faktisk startet skikkelig bitchy 11-åring til tider)

[Gjest Gjest]

Åh herreguud jeg gruer meg jeg.

Tenk om jeg ikke greier å være like hjertelig glad i sure tenåringen da? Greier dere alltid å la være å bry dere og gjøre gode miner?

Husker godt hvordan jeg var selv, og datteren min er så lik meg. Skrekk og gru.

Så klart vil du være like glad i henne!

Du vil kanskje ikke like henne særlig mye en periode, men du er like glad i henne for det.

Og jeg bryr meg, jeg tåler ikke surmuling uten grunn, krangling, og stygg ordbruk!

Jeg sier hva jeg mener, og min mening er at det er greit at de er hormonelle og sure, men da får de gå til et sted der de ikke plager andre, og være der til de er i bedre humør.

Å være tenåring er ikke en god nok unnskylding til å behandle andre på en dårlig måte.

Men mine er heldigvis også blide og høflige ute blant andre, og det er bedre at de blåser ut steam her hjemme enn borte hos andre eller på skolen.

Hilsen mor med to pubertale tenåringer og som skjønner hva trådstarter snakker om.

[Ancalime]

Må inndrømme at jeg gruer meg. Men gruer meg mer til festing og gutter osv enn at hun er sur/sinnt..

Når begynner dette for alvor egentlig?

[Curry]

Åh herreguud jeg gruer meg jeg.

Tenk om jeg ikke greier å være like hjertelig glad i sure tenåringen da? Greier dere alltid å la være å bry dere og gjøre gode miner?

Husker godt hvordan jeg var selv, og datteren min er så lik meg. Skrekk og gru.

Du kommer selvfølgelig til å være like glad i ungen din!

Og nei, jeg klarer over hode ikke alltid å la være å bry meg og gjøre gode miner. (Det skal man jo ikke gjøre heller, vi må jo prøve å rettlede disse tenåringene og.)

Noen ganger har jeg faktisk lyst til å spikre vedkommende opp på veggen. Det er ingen andre her i verden som klarer å irritere meg så grenseløst. Og jammen har h*n ikke greid å få fram temperementet i faren sin og. Vi har vært sammen i over 20 år og han har aldri vært sint på noen, men denne hormonbomba derimot!