Nedprioritering og løgner

[Gjest lissi32]

Da jeg ble sammen med samboeren min for 1,5 år siden hadde han vært singel i evigheter og har aldri vært i et samboerskap.

Han hadde en barndomskompis han har hengt med hele veien, men nå kom jeg inn i bildet og "ødela" morra liksom.

I begynnelsen trodde jeg dette var en vanlig kompis men det viste seg straks at denne kompisen gikk foran alt. De hang sammen langt utover nettene, og han kunne komme hjem halv fem, tiltross for at han alltid sa han skulle komme hjem tidligere. I 15 år har disse to planlagt at de skulle starte firma sammen, de startet et også som ikke bærte frukter.

Det viste seg at hver eneste gang han møtte kompisen løy han enten til meg eller kom hjem flere timer etter han skulle. De satt også timesvis på telefonen, noen ganger hver kveld.

Dette utviklet seg til å bli en kamp om min samboer, der barndomskompisen ville ha samboeren min "i fred". Jeg ble bare hun som kom inn i livet hans og ødela alt. Dette endte med at samboeren og jeg har kranglet helt sinnsykt om denne mannen, og han ser ikke at han har benyttet seg av situasjonen da vi har hatt det som verst, med å ringe hver dag, flere ganger om dagen, og pushe på om omstart av firma.

Som dere vet fra tidligere tråder har dette vært et ekstremt tøft år, på mange andre måter også. Så samboeren min lovte meg at han skulle satse på forholdet, slutte å lyve for meg, og legge firmaplanene på is. Dette har bare vart en måned hver gang, så har han vært i gang med planlegging igjen med kompisen, bak min rygg. Jeg har merket dette og helvete har vært løs igjen, da har kompisen pushet for fullt. Han har vært en stor klegg som bare har gjort alt han kan for å kjøre forholdet vårt i graven, noe jeg må innrømme at han omtrent har klart.

Jeg har mistet tilliten til min samboer, jeg har blitt lurt så mange ganger. Han vil heller ikke si et eneste vondt ord om kompisen, selv om jeg fikk en aldri så liten innrømmelse at kanskje kompisen har benyttet seg litt av våre dårlige perioder.

Den innrømmelsen satt utrolig langt inne.

Er jeg egoistisk som ikke et halvt år med løgner og svik ikke klarer å godta at han skal starte firma med en fyr som har gått inn for å ødelegge forholdet vårt?

Jeg vet hvordan det vil bli med timesvis med telefonsamtaler, og brutte løfter om tid osv. Min samboer klarer ikke si til kompisen sin at han har lovt meg å komme hjem da og da. Å holde tid har han aldri hatt respekt for, før han møtte meg. Jeg hater at folk ikke holder avtaler, uten å gi beskjed hvertfall.

Jeg vet at jeg ikke vil takle å få denne mannen inn i livet vårt i hverdagen. Dette handler ikke om egoisme, jeg takler det rett og slett IKKE. Det er ikke for å være vanskelig.

Nå får jeg vondt i meg bare jeg ser han ringer, noe han gjør flere ganger om dagen enda vi flyttet fra byen der for 5 måneder siden.

Min samboer har atter en gang at han velger oss. (Dette har han sagt i et halvt år) men sier at han mener det denne gangen. Han sier han ikke skal starte firma med han.

Spørsmålet er: Er jeg ego? Og hvordan kan jeg stole på han etter dette? Hvordan bygge opp tilliten? Hadde dere klart det?

Har tatt han i en hel masse hvite løgner. Jeg vet han ikke driver med utroskap og slike ting, men masse andre teite ting som han lyver om. Jeg sliter. Jeg snoker også på pcen hans, noe han vet jeg gjør. Jeg vil ha bort mistenksomheten og tvilen min. Jeg vil ikke leve sånn her. HJELP.

Endret 8. november 2007 av lissi32

[Gjest Gjest]

Nei, du er ikke egositisk. Mange ville nok ha tatt hatten og gått for lenge siden...

[Gjest Gjest]

Siden det ikke virker som om kjæresten din har hatt samboer/dame på en stund før dere ble sammen, så har nok kompisen hatt en meget sentral rolle i livet hans. Når han da finner en kjæreste føler komipsen seg utenfor. Har han dame? Det virker ikke sånn i allefall...Da hadde han nok hatt mer forståelse han også.

Umodne gutter setter kompisene foran dama, fordi de ikke ser konsekvensene av det. De ser ikke hva de kan miste. Kanskje han tar deg for gitt også. Jeg tror det ut fra det du sier.

Du bør vurdere hvor lenge du gidder å være nummer to for kjæresten din. Det sliter deg jo ut i lengden, og du vil også miste selvtilit på grunn av det. Bestem deg for hvordan du ønsker å ha det. Hvis han ikke holder avtaler og kaster bort tiden din, respekterer han deg ikke!

Fortell han at dette går ikke lenger. Si at hvis han lar kompisen komme foran deg en gang til, så kommer du til å gå fra han. Ikke la dette bli en tom trussel, pakk sakene dine og dra hvis han ikke tar deg seriøst. Finn dine egne greier, lev ditt liv, og ikke sitt på vent for noen. Kanskje vil han innse hva han har tapt, og komme krypende tilbake. Eller så gjør han ikke det, og da har du nok ikke tapt noe særlig på det.

Lykke til i allefall!

[Gjest lissi32]

Nei, du er ikke egositisk. Mange ville nok ha tatt hatten og gått for lenge siden...

Takk trengte å høre at jeg ikke er helt på jordet.

Jeg har flyttet ut mange ganger, men elsker samboeren min.

Jeg sliter med å gå fra han.

[Gjest Gjest]

Du er absoludt ikke egoistisk!

Men en ting bør du ha klart for deg at det ikke er kompisen hans som er problemet her. Det er smboeren dinsom godtar dette, det er han som lar deg pushe og manipulere. En person som ikke vil være med på leken gjør ikke det enkelt og greit. Dette fokuset på at det er din samboers ansvar å ikke lyve til deg og begernse kontakten med kameraten gjør kanskkje at du lettere kan se skylden han har i dette.

Sett vekk fra denne kompisen, så er det din saboer gjør mer enn nok til at du bør være skeptisk til dette forholdet. Han lyver for deg gang på gang, holder ikke avtaler, setter andre langt forran deg, er ikke i stand til å planlegge fremtiden etc. Er dette kvaliteter du setter pris på hos en mann?

Du må annerkjenne at problemet her er samboeren din og ikke kompisen hans. Det er klart komposen skaper problemene, men det hadde han ikke gjort om ikke din samboer mar ved på løpet og godtok dette. Det betyr i bunn og grunn at samboeren setter kompisen og hans meninger forran deg og dine meninger. Og da er dette klar at problemet ligger hos samboeren og ikke hos kompisen.

Tenk litt etter på dette, og se hvor stor del av dettte problemet som samboeren din faktisk er. Mannen min hadde også en kompis som hadde slike tendenser, men kuttet ham ut siden han ikke klarte å respektere meg. En kompis som ikke respekterer ens valg er ikke mye til en kompis i utgangspunktet.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor samboeren din ikke kan ordne det slik at dere alle tre kan bli mer venner. Vi har to av hans kompiser som han er ganske nær og snakker med nesten hver dag, men de er nå nesten like gode venner av meg og vi drar på ferie sammen og har det kjempe kjekkt. Venner kan være noe som bringer masse lykke inn i verden om man klarer å kombinere vennene og kjæresten, noe din samboer ikke ser ut til å ha forsøkt en gang.

[Gjest Gjest]

Du er absoludt ikke egoistisk!

Men en ting bør du ha klart for deg at det ikke er kompisen hans som er problemet her. Det er smboeren dinsom godtar dette, det er han som lar deg pushe og manipulere. En person som ikke vil være med på leken gjør ikke det enkelt og greit. Dette fokuset på at det er din samboers ansvar å ikke lyve til deg og begernse kontakten med kameraten gjør kanskkje at du lettere kan se skylden han har i dette.

Sett vekk fra denne kompisen, så er det din saboer gjør mer enn nok til at du bør være skeptisk til dette forholdet. Han lyver for deg gang på gang, holder ikke avtaler, setter andre langt forran deg, er ikke i stand til å planlegge fremtiden etc. Er dette kvaliteter du setter pris på hos en mann?

Du må annerkjenne at problemet her er samboeren din og ikke kompisen hans. Det er klart komposen skaper problemene, men det hadde han ikke gjort om ikke din samboer mar ved på løpet og godtok dette. Det betyr i bunn og grunn at samboeren setter kompisen og hans meninger forran deg og dine meninger. Og da er dette klar at problemet ligger hos samboeren og ikke hos kompisen.

Tenk litt etter på dette, og se hvor stor del av dettte problemet som samboeren din faktisk er. Mannen min hadde også en kompis som hadde slike tendenser, men kuttet ham ut siden han ikke klarte å respektere meg. En kompis som ikke respekterer ens valg er ikke mye til en kompis i utgangspunktet.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor samboeren din ikke kan ordne det slik at dere alle tre kan bli mer venner. Vi har to av hans kompiser som han er ganske nær og snakker med nesten hver dag, men de er nå nesten like gode venner av meg og vi drar på ferie sammen og har det kjempe kjekkt. Venner kan være noe som bringer masse lykke inn i verden om man klarer å kombinere vennene og kjæresten, noe din samboer ikke ser ut til å ha forsøkt en gang.

[Gjest Gjest]

Vel, der har du forklaringen på hvorfor han ikke tar dine trusler og bekymringer seriøst lenger. Du kommer jo alltid tilbake, i håp om at han har forandret seg denne gangen.

[Gjest lissi32]

Vel, der har du forklaringen på hvorfor han ikke tar dine trusler og bekymringer seriøst lenger. Du kommer jo alltid tilbake, i håp om at han har forandret seg denne gangen.

Ja jeg vet, det er helt teit. Det blir som å ta godteskåla fra en unge for så å gi den tilbake en halvtime etterpå.

Dette er min første store kjærlighet, eneste. Vi har kjøpt hus sammen, og sommerhus i utlandet. Vi har mange av de samme interessene, og koser oss masse sammen. Jeg flyttet til han og bodde der i et år, men jeg mistrivdes, og for min del flyttet vi tilbake til hvor jeg hadde bodd de siste 7 årene. En halvtime unna byen.

Jeg skjønner veldig godt at dette ikke er kompisen sin feil ene og alene, men samboeren min som svelger alt rått som blir sagt om løfter, gull og grønne skoger.

Jeg tar han for alt dette, manglende respekt, brutte løfter osv.

Han sier det ikke er for meg men avtalen generelt han har problemer med å holde. Jeg har sagt jeg vil komme først, foran alt. Ha hans støtte, føle meg satt pris på og verdifull.

Han sier nå han skal møte kompisen, fortelle han en gang for alle at det ikke blir noe firma med han. Føler jeg kan stole på det denne gangen. Han har også fått lest denne tråden, lagt seg flat, og endelig sier han at han skjønner at han har vært en dust. Han beklager virkelig det han har gjort mot meg, dette har han ikke gjort tidligere.

Han har gjort mange grep for at forholdet vårt skal fungere.

Blant annet flyttet hvor jeg har alle vennene mine og mitt nettverk. Han har kuttet mye kontakt med denne kompisen, han tar ikke telefonen når han ringer. Han sier han er litt lei av maset. Han har slettet alt av porno på pcen til forholdet vårt er helt oppe og går igjen. Han gjør jo mange ting for å prøve å rette på situasjoenen.

Det er ikke så lett å kvitte seg med en mann som er så snill som han er. Han røyker ikke, drikker lite, gamler ikke, har ikke kontakt med andre damer, kysser og koser med meg hele dagen.

Alt som har skjedd har nok vært i han villredelse om hvor han skal ta veien i framtiden. Usikkerhet angående hans egen karriere. Han har kun løyet til meg om sånne ting, å ofte fordi han visste jeg kom til å bli sint siden det hadde med kompisen hans å gjøre.

Jeg vet noen ganger at jeg burde gått, men andre ganger tenker jeg, vi elsker hverandre, vi må kjempe for kjærligheten.

Eller hva?

[Nabodama]

Ja jeg vet, det er helt teit. Det blir som å ta godteskåla fra en unge for så å gi den tilbake en halvtime etterpå.

Dette er min første store kjærlighet, eneste. Vi har kjøpt hus sammen, og sommerhus i utlandet. Vi har mange av de samme interessene, og koser oss masse sammen. Jeg flyttet til han og bodde der i et år, men jeg mistrivdes, og for min del flyttet vi tilbake til hvor jeg hadde bodd de siste 7 årene. En halvtime unna byen.

Jeg skjønner veldig godt at dette ikke er kompisen sin feil ene og alene, men samboeren min som svelger alt rått som blir sagt om løfter, gull og grønne skoger.

Jeg tar han for alt dette, manglende respekt, brutte løfter osv.

Han sier det ikke er for meg men avtalen generelt han har problemer med å holde. Jeg har sagt jeg vil komme først, foran alt. Ha hans støtte, føle meg satt pris på og verdifull.

Han sier nå han skal møte kompisen, fortelle han en gang for alle at det ikke blir noe firma med han. Føler jeg kan stole på det denne gangen. Han har også fått lest denne tråden, lagt seg flat, og endelig sier han at han skjønner at han har vært en dust. Han beklager virkelig det han har gjort mot meg, dette har han ikke gjort tidligere.

Han har gjort mange grep for at forholdet vårt skal fungere.

Blant annet flyttet hvor jeg har alle vennene mine og mitt nettverk. Han har kuttet mye kontakt med denne kompisen, han tar ikke telefonen når han ringer. Han sier han er litt lei av maset. Han har slettet alt av porno på pcen til forholdet vårt er helt oppe og går igjen. Han gjør jo mange ting for å prøve å rette på situasjoenen.

Det er ikke så lett å kvitte seg med en mann som er så snill som han er. Han røyker ikke, drikker lite, gamler ikke, har ikke kontakt med andre damer, kysser og koser med meg hele dagen.

Alt som har skjedd har nok vært i han villredelse om hvor han skal ta veien i framtiden. Usikkerhet angående hans egen karriere. Han har kun løyet til meg om sånne ting, å ofte fordi han visste jeg kom til å bli sint siden det hadde med kompisen hans å gjøre.

Jeg vet noen ganger at jeg burde gått, men andre ganger tenker jeg, vi elsker hverandre, vi må kjempe for kjærligheten.

Eller hva?

Nå har ikke jeg hele bildet her, men jeg har problemer med å se at dette er stort nok til å vurdere samlivsbrudd.

Dere har satset mye sammen, og det virker som dere begge er klare for en fremtid sammen. Likevel sier du at du har gått fra ham mange ganger. Det må jo ha flere årsaker enn akkurat dette, og det har du vel også nevnt noe om før.

Du sier også at han har gjort mye for deg, bl.a flyttet til din by. Det er et stort skritt å ta. Du har også skrevet tidligere at han har vært mye deprimert det siste året. Jeg vet ikke årsaken til det, men depresjoner kommer gjerne ved store endringer i livet. Kanskje mannen din trenger denne kompisen i livet sitt, han er jo en venn han har hatt lenge.

Samtidig kan denne kompisen også forsterke depresjonen med sine krav, og du med dine.

Det burde være mulig å ha denne vennen til stede i livet, men da må mannen din greie å sette grenser for ham, slik at vennskapet blir noe å bygge seg opp på, ikke noe som truer forholdet deres og virker generelt nedbrytende.

Du burde også gå litt i deg selv og oppmuntre til kontakt med grenser for vennen. Fungerer det, burde det kunne være bra for alle tre. Som det er nå, sliter jo situasjonen på dere.

[Gjest lissi32]

Ja det er det jeg har prøvd å oppmuntre til. Et vennskap som ikke er basert på fantasier og firmaplaner, bare være venner. Han skal prøve på dette nå, samt være ærlig med kompisen.

Han har lite kontakt med han nå.

Han har også skjønt at han ikke nedprioritere meg hele veien, men sette meg først noen ganger. Hvertfall når vi har avtaler.

Jeg har vurdert samlivsbrudd flere ganger, flyttet ut maks noen timer pr gang, i ren desperasjon. Dette året har vært tøft ja, men han er begynt å bli frisk nå, og vi har det mye bedre.

Bare denne lille tingen som dukket opp igjen om kompisen og firma. Han har lovet meg flere ganger om at dette er avsluttet, for så å si at han vet ikke helt hva som skjer.

Nå har han valgt meg, og han kan gjerne beholde kompisen sin som en venn. Jeg ville aldri krevd at han skal kutte kontakten med en barndomskompis.

Men han må være ærlig med meg framover, slik at vi får bygget opp tilliten igjen. Vi har det egentlig veldig bra sammen når vi har det bra. Krangler mer og mer sjeldent nå som humøret hans er stabilt.

Er jo veldig enkelt for andre å si jeg hadde gått på dagen.

Men jeg virkelig elsker han! Av hele mitt hjerte, og han elsker meg. Vi har holdt ut dette året som har vært så tøft, det må jo bety noe. Ting kan kun bli bedre nå. Jeg var på attføring og har fått drømmejobben. Han er sykemeldt men straks frisk igjen til å begynne å jobbe. Vi har gått hjemme snart et år begge to. Hver dag er vi sammen, koser oss veldig hjemme, pusser opp huset fra topp til tå. Men det er vanskelig når en person er deppa. Man føler seg så maktesløs.

Jeg trente vel å høre at jeg ikke har vært helt urimelig med tanke på kompisen, men jeg vet at jeg ikke kan ha han i livet vårt hver dag, hele dagen i forbindelse med firma.

Men nå har han valgt meg, igjen! Tror ikke han setter alt på spill igjen. Tror kanskje han forsto en ting eller to!

Takk for alle svar her, han har fått lest de 4 første. Ofte trenger man å se ting litt fra andre synsvinkler for å se klart:O)

[Gjest lissi32]

MEN nabodama? Hadde det ikke svekket din tillit til han å bli løyet for?

Men jeg vet han har løyet endel til meg for å slippe at jeg skulle bli sint. For å slippe å stå for det han driver med.

Men unnskylder det løgner?

[Nabodama]

MEN nabodama? Hadde det ikke svekket din tillit til han å bli løyet for?

Men jeg vet han har løyet endel til meg for å slippe at jeg skulle bli sint. For å slippe å stå for det han driver med.

Men unnskylder det løgner?

Først og fremst; gratulerer med jobb! Jeg ble glad på dine vegne da jeg så du skrev det, så jeg hadde lyst til å kommentere det først

Og så flott at det går bedre! Klart det betyr noe at dere har vært gjennom tøffe tak det siste året, og har kommet ut av det med kjærligheten i behold.

Det er tungt å gå hjemme begge to, og spesielt tungt når den ene er deprimert.

Så til dette med tillit. Klart det hadde svekket tilliten min om mannen min hadde løyet til meg om forskjellige ting. Det er noe med det å kunne være ærlig selv når det betyr ubehag å være ærlig. Likevel kan en skjønne at det er "enklere" å lyve når en er deprimert, en tåler ikke så mye da, og jeg tror en lettere tyr til slike løsninger fordi en ikke greier det som følger med.

Jeg tror også det kan være årsaken til at han ikke har sagt nei til kompisen om dette med firma, men i stedet latt seg rive med til en viss grad.

Jeg misforsto deg, forresten. Jeg trodde du ville han skulle kutte kontakten helt med kompisen.

Jeg synes du har vært sterk dette året. Du har hatt mye å stri med i foholdet med det som har fulgt med hans depresjon. Likevel har det helt sikkert gjort deg mer sårbar og følsom, og du reagerer generelt kanskje mer på ting enn om situasjonen hadde vært annerledes.

Det ser ut som du har funnet deg en flott mann, og da er kjærligheten verdt å kjempe for, slik du har gjort.

[Gjest Gjest]

Høres ut som du bør finne en dame til den kompisen hans.... Kanskje er det det dere alle trenger, slik at han får et eget sosialt liv og det hele løses på en hyggelig måte.

[Gjest lissi32]

Tusen takk nabodama. Den jobben ønsket jeg meg skikkelig. Er rett borti gata og en arbeidsplass med 150 ansatte:O)

Har så godt av det. Være litt sosialt.

Koselig innlegg du har skrevet. Jeg har vist det til samboeren min. Ting kan kun gå en vei, og veien blir til mens man går.

Ting løser seg hele veien.

Ha en god helg. Her er fredagskveldene kosekveld, med gullrekka. :O) :love:

[Nabodama]

Tusen takk nabodama. Den jobben ønsket jeg meg skikkelig. Er rett borti gata og en arbeidsplass med 150 ansatte:O)

Har så godt av det. Være litt sosialt.

Koselig innlegg du har skrevet. Jeg har vist det til samboeren min. Ting kan kun gå en vei, og veien blir til mens man går.

Ting løser seg hele veien.

Ha en god helg. Her er fredagskveldene kosekveld, med gullrekka. :O) :love:

God helg til deg også

Fredagskvelden er beste kvelden i uka, med hele helga framfor seg.

Veien blir til mens man går, ja. Det er greit å se det sånn, synes jeg. For alt er ikke fiks ferdig med en gang, sånn er det med mange ting.

Når en har hatt det vanskelig over tid, og har kommet gjennom det, står en gjerne sterkere enn før. En vet hva man tåler, og en har gjerne kommet nærmere hverandre enn om alt hadde gått på skinner.

Vi har også hatt det tøft det siste året, men har det nå bedre enn noen gang.