Hund

[Ståle]

Hei.

Jeg har en hund,stor,som ikke klare å være alene hjemme.

Hain ødelegger dører,listverk etc,klore opp d.

Noen gode tips om hvordan æ kan venne hain av me d da?

[Ancalime]

Vil annbefalle deg å sjekke canis.no sitt forum. Ligger flere tråer der om temaet.

Lykke til

[Gjest Wolfmoon]

Når det går så langt at han skader møbler o.l. så tror jeg kanskje jeg ville ha skaffet meg et romslig bur han kunne være i når han var alene.

Selvfølgelig er det ikke da bare å stappe hunden inn i buret og dra, men prøve å gjøre buret til hundens faste sove/slappe av plass. Når dette er på plass, øve på å lukke døren på buret etc. For så å forlate hunden i korte perioder.

Dette var det jeg kom på i farten som jeg har hørt andre har brukt, men har aldri vært borti dette problemet selv...

[Frey]

Vi har hatt god effekt av DAP (Dog Appeasing Pheromone) på dyret her. Mer info om dette får du av dyrlegen. Kan være til hjelp, men det vet du ikke før du har prøvd det.

I tillegg ville jeg begrenset hundens tilgjengelige område med å stenge den inne på et egnet rom heller enn å bruke bur hvis dere har dette. F eks en gang, ekstra soverom eller lignende.

[NovaFlare]

Høres ut som du har gått for fort fram med alene-treningen, slik at han har fått separasjonsangst.

[Gjest hundeeier]

Vi har selv hund. Når den skal være alene hjemme i noen timer så setter vi den i bur så den ikke skal finne på noe tull. (Vi vet ikke om hun gjør noe som helst om hun går løs, men vil bare ikke gi henne den muligheten/sjansen.) Om vi skal ut på kortere turer lar vi henne være løs i huset, og det har gått kjempebra. (Lukker døra til soverommet da, for senga vår kan nok bli litt for fristende å legge seg i om vi er borte.)

Jeg mener å ha lest et sted at en hund som tygger og ødelegger ting når den er alene gjør dette for å stresse ned. Å tygge på noe virker beroligende på den. For noen hunder er det veldig stressende å bli forlatt av flokken sin, men riktig trening kan nok hjelpe.

Jeg er ikke noen hundeekspert, så mine råd er ment godt -men er kanskje ikke de beste for deg og din hund. Jeg vil anbefale deg å låne et par bøker om hundens adferd på biblioteket, det vil du komme langt med.

Så kommer jeg med mitt forslag til trening:

Begynn forfra med "alene-hjemme trening". Vent til hunden er rolig og slapper av (helst har lagt seg ned et sted). Så går du ut en liten tur, bare rett uttafor ytterdøra.(Ikke si hadet/morna eller noe til hunden, ikke lag noe "styr" utav at du går ut) Du går raskt inn igjen de første gangene. Så kan du begynne å være ute noen minutter av gangen og øke på gradvis. Om hunden uler/bjeffer ikke gå inn til den før den har roet seg, og holdt stilt i minst 1minutt. Om du går inn mens den uler så tror den at det funker. Uling=eier kommer hjem.

Med denne treningen så lærer hunden at eier kommer tilbake, og at det ikke er noen fare med å være alene. Ingen grunn til stress rett og slett.

Mvh. hundeeier

[ski.glad]

Jeg har hund selv som hatet å være alene. Jeg tok han med på dressurkurs og lot han ligge i buret om natten og i bilen og slikt. Nå er han lydig som bare det og synes det er helt greit å være alene. Men jeg skjønner jo at du har et litt større problem siden den har begynt å røre møblene o.s.v. Gjør som flere andre har nevnt og les litt på nettet om hva ekspertene råder.

[Gjest vimselot]

Jeg har aldri vært i kontakt med bikkjer som ikke takler å være alene, dvs. de er blitt gradvis trenet på det. For en bikkje, eller en ulv, vil det å måtte bli i hulen sin (hjemme), tolket som og skal tolkes som, å måtte passe på hulen/hjemmet og aldri få lov til å bli voksen, kanskje kun en barnevakt, når de andre går på "jakt"...

Men hunder er aldri for gamle til å lære. Jeg er litt skeptisk til omplasseringshunder, pga at jeg ikke vet hvilke evt. traumer de har gått igjennom, når de ble tatt fra tispa osv.

Men les om dette på canis. Eller evt. oppsøk en hundetrener, som kan gi deg gode råd, analysere både deg og bikkja, og som kanskje vil anbefale deg et kurs (noe du ikke må melde deg på, som en forpliktelse, selv om det kan være smart i dette tilfellet... i alle fall vil du få noen gode tips).

Seperasjonsangst blir vel ikke bedre, om det har vært slik i flere år, men alle bikkjer kan lære, selv de som har noen års bagasje.

Det er mest opp til eieren. Tålmodighet gjentatte ganger. Til det kjedsommelige...men blir det kjedelig har man egentlig ikke lyst og energi til å ha hund (men alle hunde-eiere møter veggen i blant...det er ikke noe enestående)

Endret 10. november 2007 av vimselot

[Frey]

For en bikkje, eller en ulv, vil det å måtte bli i hulen sin (hjemme), tolket som og skal tolkes som, å måtte passe på hulen/hjemmet og aldri få lov til å bli voksen, kanskje kun en barnevakt, når de andre går på "jakt"...

Hva er det du snakker om her? Du er klar over at en hund ikke er en ulv og at det er andre instinkter ute og går hos en ulv? Hunden har utviklet seg en smule fra ulven og de forskjellige rasene har blitt avlet for å fylle forskjellige bruksområder.

Separasjonsangst handler om at den ikke takler å bli skilt fra flokken sin. Det kan leses mer om temaet HER