Gjest Ukjent Skrevet 6. november 2007 #1 Skrevet 6. november 2007 Huff! Jeg får den merkelig og ekle følelesen ofte. Jeg hater å tenke på jordens og våres eksistens. Tenk hvis det ikke hadde vært noe univers? Hva hadde vi vært da? INGENTING? Det går jo ikke ann å tenke seg til det engang. Tanken gjør at jeg får frysninger på ryggen. - Hvis universet ikke hadde eksistert, hadde ikke vi eksisterst Er det flere enn meg som har den tanken? Jeg lurer også på hva som skjer når man dør. Tenk hvis man blir borte for alltid? Da er du jo INGENTING lenger. - Klarer du å tenke at du er INGENTING - Klarer du å tenke at det ikke finnes noe som helst etter døden Hater disse tankene
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2007 #2 Skrevet 7. november 2007 Klarer du å tenke at du ikke fantes før befruktningen?
Gjest StockDama Skrevet 7. november 2007 #3 Skrevet 7. november 2007 Jeg er ateist, så ja, jeg kan lett tenke tanken at vi er ingenting...og det er forsåvidt helt greit for meg, jeg har et fint liv og jeg lever nå, og det skal jeg utnytte til det fulle.
FantasDick Skrevet 7. november 2007 #4 Skrevet 7. november 2007 Jeg har det akkurat som deg, TS! Synes det er ekkelt å tenke på det, og klarer egentlig ikke helt forstå heller, tror jeg.. Av og til sniker det seg inn tanker som hva skal jeg gjøre når jeg er død? Hvis ikke jorden hadde eksistert - hva hadde vi gjort, da? Æsj, får frysninger. :hår:
Gjest StockDama Skrevet 7. november 2007 #5 Skrevet 7. november 2007 Hvis vi ikke hadde eksistert hadde vi da ikke gjort noe som helst =D
Gjest Piper Skrevet 7. november 2007 #6 Skrevet 7. november 2007 Hadde universet aldri funnets, tviler jeg på at jeg hadde brydd meg noe særlig om det. Og den dagen jeg dør og ikke finnes mer, tviler jeg på at jeg bryr meg noe særlig om det da heller. Ønsker heller å leve livet mens man har det, i stedet for å uroe seg over det som man ikke kan gjøre noe med. Og døden kan vi ikke gjøre noe med, for en ting er sikkert og det er at vi en dag skal dø alle sammen.
Gjest Eugene Onegin Skrevet 7. november 2007 #7 Skrevet 7. november 2007 da hadde vi enten ikke eksistert eller så hadde vi eksistert et annet sted i en annen diminsjon
mysan Skrevet 9. november 2007 #8 Skrevet 9. november 2007 Hadde vi ikke eksistert, så hadde vi ikke eksistert. Det hadde vi ikke merket noe til, for vi hadde ikke vært, hadde ikke hatt noen bevissthet. Hvor mye husker du fra tiden før din egen fødsel? Ingen ting - og den samme ingenting ville vi vel vært om det ikke hadde vært noe univers. Hvor skummelt er det egentlig? Samme følelse som å sove uten drømmer, antar jeg. Det er ikke noe.
Gjest vimselot Skrevet 9. november 2007 #9 Skrevet 9. november 2007 Ts. Intet nytt det du skriver om, det har vi alle i alle tider funderet på... Har du hørt om å være tilstede i seg selv?
Gjest Gjest Skrevet 10. november 2007 #10 Skrevet 10. november 2007 Dette går den andre veien for meg. Tenk på det som ikke eksisterer, men som kunne gjort det, som f.eks en harmonisk, fredlig verden uten ondskap. Det eksisterer ikke selv om det i teorien skal være mulig. Det synes jeg er trist å tenke på. Tenk hva vi går glipp av...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå