Ikke-bryllup?

[Harlekin]

Er det forferdelig slemt av meg å ikke ville ha noe "bryllup" i vanlig forstand? Jeg skal gifte meg og er kjempeglad for det, men jeg orker ikke tanken på "alt styret" som følger med. Jeg har mest lyst til å putte kjæresten i kofferten og gifte meg et sted i utlandet, bare oss to på sparket. Men så har jeg jo foreldre og søsken osv. som helt sikkert gjerne vil være med i bryllup, og som kanskje blir såret dersom jeg "snyter" dem for festen. Jeg hadde sikkert blitt litt lei meg selv.

Kan det være ok å gifte oss "i fred", for så å arrangere en liten fest for familien senere? Bør jeg si ifra på forhånd hva jeg planlegger?

Jeg blir glad for alle konstruktive svar:-)

:love:

[Gjest Bellatrix]

Å reise bort og bare være dere er helt iorden, men som du sier så vil nok familien føle seg litt snytt. Det skal du ikke bry deg om. Det er deres dag, og dere gjør hva dere vil med den.

[Gjest Blondie65]

Det er DERES dag.

Det er vel ikke så uvanlig at man ønsker andre ting en det tradisjonelle store bryllupet.

Man kan fint få en flott ramme rundt et bryllup i kirke, hos byfogd eller hos HEF for deretter å ha en mer uformell middag med de aller nærmeste på en restaurant.

Eller reise på ferie med innlagt bryllup og samles for fest ved en senere anledning.

Hvis du mistenker at familemedlemmer føler seg snytt ville jeg snakket med dem om det, men det er fremdeles DERES dag.

[Gjest Linn24]

det er ikke noe uvanlig. så det er nok ingen som ser på det som "rart" lenger.

det er deres valg, og ikke minst deres dag. gjør det dere føler er rett for dere. :love:

[Harlekin]

Takk for svar Ja, jeg kommer nok til å snakke med dem om det, og prøve å forklare litt. Ferie med innlagt bryllup høres himmelsk ut!

Vel hjemme skal vi nok klare å arrangere en fin fest for å feire, tenker jeg:-)

[Betsy]

Hei!

Vi var inne på de samme tankene som deg/dere da vi bestemte oss for at vi skulle gifte oss. Vi hadde også lyst til å stikke utenlands og gifte oss i all stillhet, og muligens deretter ha et lite selskap hjemme. Men - den nærmeste familien (og i særdeleshet) min, ville blitt usannsynlig såret dersom de ikke skulle fått lov til å delta, dessuten har jeg og min søster hatt en "avtale" om at vi skulle være hverandres forlover dersom vi ble gift noengang. Så bestemte vi oss for å ta med kun foreldre og søsken. Så dukket det opp noen "forsmådde" besteforeldre som vi bestemte oss for å invitere, deretter noen tante-og-onkel-par, og til slutt et felles vennepar på toppen av det hele. Ja, det ballet rett og slett på seg!

Sånn i ettertid synes vi at det er hyggelig at familien har vist så stor interesse for å være med oss på bryllup til utlandet, at i dag synes vi bare det er hyggelig, og vi gleder oss masse. Tror nok jeg hadde "angret" dersom vi hadde dratt alene - jeg ville i allefall hatt søsken og foreldre med.

Men dersom man ønsker å dra helt alene å gifte seg i all "ensomhet", er jo dette noe familie og venner bare er nødt til å respektere, det er jo brudeparets dag. Uansett bør det tenkes grundig gjennom, slik at man ikke angrer i ettertid.

[Gjest Gjest]

Jeg har det helt på samme måten, men som du skriver det er mange som blir veldig såret om dere bare stikker av.

Vi har nesten kommet frem til at vi skal ha et lite bryllup med familie og venner, selvom jeg ikke helt har lagt ideen om å stikke av på hyllen.

Dersom dere kommer til å stikke av for å gifte dere og familien vet at dere har tenkt på bryllup så ville jeg nok sagt fra om dette. Blir noe annet om dere bare kommer hjem og sier at dere har giftet dere, selvom de fleste sikkert blir like såret da.

[*Emma*]

Personlig driter jeg i hva andre mener om mitt bryllup. Jeg driter også i om folk syns vi snøt dem for ooplevelsen fordi til syvende og sist handler det om meg og mannen og bare oss to.

Vi dro til USA. Vi fortalte nær familie og venner om det og ga dem muligheten til å bli med - forutsatt at de betalte selv. Vi var da forberedt på at det kunne bli bare oss 2 og barna våre - men vi endte med å være totalt 15.

Tanter og onkler, og andre får være så snurt de bare vil. Vi hadde en fantastisk dag og det tror jeg de som var der sammen med oss hadde også.

[Harlekin]

Jeg har ikke tenkt å gjøre noe overilet, sånn som kanskje noen i gamle dager gjorde når de "elopet" ... men jeg må innrømme at jeg heller mer og mer mot denne idéen min. Men vi kunne kanskje invitert med de aller nærmeste ... det var ingen dum idé.

Mannen er heldigvis ganske ukomplisert (bortsett fra at han ikke vil gifte seg i kirken, da) - jeg tror har ville likt både stort og lite bryllup.

[Gjest Rannva i.i.]

Vi hadde ferie-med-bryllup i Egypt. Foreldre og søsken kunne være med men måtte betale selv. Med tanke på at vi giftet oss i november hadde vi ikke regnet med at noen kunne bli med, men svigers hoppet på. Veldig koselig.

I etterkant hadde vi små sammenkomster med hver av familiene (hver sin kant av landet).

Alt var åpent, det var ikke noe hemmelig og alle forstod selv om sikkert flere hadde satt pris på en fest.

Dette var kort tid etter at jeg mistet min far, og jeg orket ikke tanken på stor familieselskap uten han.

Å gifte seg på sparket i utlandet kan være vanskelig, da alle papirer må være i orden her hjemme først..

[Nigo-san]

Er det forferdelig slemt av meg å ikke ville ha noe "bryllup" i vanlig forstand? Jeg skal gifte meg og er kjempeglad for det, men jeg orker ikke tanken på "alt styret" som følger med. Jeg har mest lyst til å putte kjæresten i kofferten og gifte meg et sted i utlandet, bare oss to på sparket. Men så har jeg jo foreldre og søsken osv. som helt sikkert gjerne vil være med i bryllup, og som kanskje blir såret dersom jeg "snyter" dem for festen. Jeg hadde sikkert blitt litt lei meg selv.

Tror ikke det er så uvanlig å gjøre det på denne måten, og som alle her sier: det er deres dag. Å arrangere stort kalas bare fordi slekta forventer det, er å gå vel mye på akkord med seg selv på bryllupsdagen din, synes jeg. Dessuten kan det godt hende at selv om familie og bekjente gjerne skulle vært i bryllup, ønsker de heller at du gjør som du selv vil. Går det ikke an å lufte ideen rent generelt, og se litt på reaksjoner hvis du er engstelig for det? Fortell om en kollega som giftet seg i hemmelighet på Tinghuset og tok taxi til Gardermoen, for så å sende postkort fra Bali med "PS. Forresten har vi giftet oss!". Hvis mor får hakeslepp og far får pustebesvær, så er det kanskje grunn til å tenke seg om to ganger...

Selv hadde jeg overhodet ikke blitt fornærmet om en person i min familie hadde gjort noe slikt (snarere tvert imot, for da slipper jeg jo alt styret... ), men folk er jo forskjellige. Synes uansett ikke du skal legge dine ønsker på hylla fordi du TROR at noen kanskje kan bli fornærmet.

Lykke til!

[Harlekin]

Å gifte seg på sparket i utlandet kan være vanskelig, da alle papirer må være i orden her hjemme først..

Hm. Hvilke papirer er det snakk om? Er det noe man må gjøre/ha dokumentert før man kan gifte seg i utlandet?

[Harlekin]

Går det ikke an å lufte ideen rent generelt, og se litt på reaksjoner hvis du er engstelig for det? Fortell om en kollega som giftet seg i hemmelighet på Tinghuset og tok taxi til Gardermoen, for så å sende postkort fra Bali med "PS. Forresten har vi giftet oss!". Hvis mor får hakeslepp og far får pustebesvær, så er det kanskje grunn til å tenke seg om to ganger...

Ja, en god indikasjon i hvertfall!

[*Emma*]

Vi ordnet de vanlige "prøvingspapirene" her hjemme før vi dro - men det ble aldri spurt om dem i USA så jeg tror strengttatt ikke det hadde vært nødvendig.

Noe mere var det ikke å ordne.

Når vi kom hjem sendte vi inn papirene vi fikk fra USA også tok det 1 uke før vivar registrert som gift i Norge også.

[*Tausa*]

Jeg er en typisk familie-person og kunne ALDRI tenkt meg å gifte meg langt borte fra familien uten at de visste det. Vi skal gifte oss på tinghuset, og jeg tviler vel egentlig på at mine foreldre kommer og overværer selve vielsen, da de må reise langt for dette, men de har ihvertfall muligheten.

Ei venninne av meg giftet seg i all hemmelighet i kirken på hjemstedet. Foreldrene visste ingen ting og fikk høre det noen dager senere av bekjente. Jeg vet at foreldrene ble veldig skuffet for at hun ikke fortalte det på forhånd, og venninna mi angrer også på dette nå i ettertid.

Egentlig synes jeg å gifte seg i utlandet er en god ide. Men jeg hadde fortalt dette til familie og invitert dem med. Vil du ha flest mulig med, kan dere gifte dere ved en ambassade (Stockholm, København, Berlin, Paris etc.) eller et rådhus (f.eks. i Praha). Velger dere stranda på Hawaii, kommer naturlig nok færre, men gjerne noen av de nærmeste.

[Gjest Rannva i.i.]

Hm. Hvilke papirer er det snakk om? Er det noe man må gjøre/ha dokumentert før man kan gifte seg i utlandet?

Prøvingspapirene.

De på ambassaden måtte ha disse fra folkeregisteret, etter at vi hadde fyllt dem ut, før vi reiste.

[*Emma*]

Prøvingspapirene.

De på ambassaden måtte ha disse fra folkeregisteret, etter at vi hadde fyllt dem ut, før vi reiste.

Men det er jo ikke noe problem det? det tok ikke oss mere enn 2uker å få prøvingspapirene.

Vi fikk forøvrig aldri spørsmål om dem - ettersom vi giftet oss for amerikansk rett (de har sine egne regler.)

[Gjest Aloha]

Vi tenker akkurat som dere, og kommer til å gjøre slik hjertet lyster for å si det slik! Det er vår dag og ikke familien og fjerne slektninger sin. Nærmeste familie og venner har full forståelse, iallfall sier de ikke noe annet, og hadde de gjort det ville det ikke brydd meg. Vi gifter oss for å markere noe overfor hverandre og akter ikke å ha et bryllup som ikke VI ønsker for å tilfredsstille andre. Da syns jeg det er hyggeligere å ha en fest i etterkant hvor alle kan få være med og feire oss på en litt utradisjonell måte isteden.

[Gjest Gjest]

Vi tar med oss våre egne barn, et vennepar (min forlover) med barn og en kompis (hans forlover) og drar utenlands en langhelg og gifter oss der.

Vi sier ingenting til noen før vi drar.

Dette er VÅR ting, det er VÅR dag.

Tror nok svigermor og mamma blir litt skuffa, men på den annen side har de nok gitt opp bryllup i det hele tatt...

Kanskje vi tar en fest når vi kommer hjem, men det får vi se...

[Furstina]

Jag tror att familjen hade blivit arg om ni hade ett BRYLLUP utan att ha dem inviterade.

Om ni däremot gifter er i hemlighet blir det ERT personliga val över att ni vill dela livet med varandra. Ni ingår ett "kontrakt" eller "avtal" med varandra genom att göra så.

Orsakerna kan vara många, allt ifrån att ni inte vill ha en stor uppvaktning, att det finns osämja i släkten, att ni är blyga, att det är dyrt och ni har ont om pengar, att det blir mycket press eller att det helt enkelt är viktigast för ER TVÅ att bli man och hustru utan en stor fest.

Jag tycker gott att ni gör som ni vill - det är ni som väljer att dela livet med varandra.