Min søster : en tyrann

[Duracella]

Jeg er vandt med hennes oppførsel, og klarer som oftest å ta det med en klype salt, men er ikke alltid like lett det da.

Hun er en jente på snart 18 (jeg er 22), full i temperament, egoisme og kan rett og slett være beskrivelsen på ondskapen selv.

Hun manipulerer meg, sine venner, våre foreldre. Hun spiller på de vakreste toner når hun trenger penger og annet, og gir en kald, kald skulder med en gang noe går i mot henne.

Hun er en rebell, det ryktes om henne, hun er raus i ord, og spiller på de rette trådene for å såre folk. Hun bryr seg ikke.

Ikke vil hun snakke om følelser, ingen skal slippe inn. Hun kan ikke en gang gi oss et hint om at hun har det dårlig: "hjelp meg" liksom. Nei, jeg lurer i bunn og grunn på hva som skjer opp i hodet hennes. Jeg har prøvd så godt jeg kan å tro godt om henne om og om igjen, men jeg blir hele tiden skuffet.

Noen som har noen kloke ord?

Noen som er eller har vært i samme situasjon?

Endret 7. november 2007 av Duracella

[Gjest Gjest]

Jeg er yngste søsken og var vel mye som det blir beskrevet her. Nå kan jo ikke jeg si noe om hun har noen av samme opplevelsene som meg da, men jeg syns i allefall det var utrolig tøft å være minst i vår familie. Og jeg kjenner det på kroppen den dag i dag hva det gjorde med meg.

Jeg ble overbeskyttet som barn av en mor som var meget bekymret for alt og alle. Så mens min bror fikk en fri og glad barndom følte jeg som jeg levde i et følelsesmessig fengsel siden jeg ble opdratt til å være redd alt mulig. Usikker og innesluttet blandt andre enn mine egne.

Jeg var utrolig krevende som tenåring, for jeg hadde da selvfølgelig mye sterkere trang til å rive meg fra foreldrene mine noe som jo er naturlig i denne alderen, men når man har levd i en pute hele livet blir det mye mere jobb å løsrive selg og bli en voksen.

Kanskje din søster opplever litt av denne løsrivelsen nå?

Jeg ville foreslått for deg å ta en skikkelig prat med henne om du føler dette kan være tilfellet, og være der for henne om dette er tilfellet. Det er ikke lett i ettertid å vite at alle tror du var utrolig sint uten grunn i tenårene og få høre dette i sitt eget bryllup feks....

Hvis dette ikke er tilfellet ville jeg vel uansett fått henne til å snakke med noen og komme til bunns i saken..

Jeg tror ikke hun er ond.