Hva kaller dere nye partnere - i forhold til barna?

[Gjest s.n]

I mitt tilfelle refererer vi til samboeren min som hennes 'ekstrafar'. Synes 'Stefar' høres altfor negativt ut, og vi vil signalisere at han et et pluss i hennes liv.

Vi fant vel ut at vi skulle bruke det etter situasjoner der han fulgte henne på aktiviteter, og dersom noen refererte til samboeren min som faren hennes, så hun bare litt rart på dem, og sa 'men han er jo kjæresten til mor...'. Samboeren min følte seg da som en 'tilfeldig' kjæreste overfor de andre foreldrene, mens han egentlig er veldig knyttet til jenta!

Når det er sagt så snakker hun til ham med fornavn, men forklarer hvem han er overfor andre som hennes ekstrafar. Det fungerer fint.

Hennes biologiske far er 'pappa' så vi 'tukler' ikke med noens roller her... Jeg aksepterer at det kan bli en ekstra-mor en eller annen gang også!

Hva gjør dere andre her på forumet? Finnes det bedre titler ?

[Brukernavn]

Ekstra-far/mor synes jeg var en kjempefin løsning, og er virker veldig beskrivende på den rollen en steforelder faktisk har. Enig i at det er mye "koseligere" også.

[Gjest Silmarill]

Sønnen min sier fornavnet hans her hjemme

Da vi var på foreldresamtale for ikke så lenge siden på den nye skolen hans (han har begynt på videregående) så fortalte læreren at sønnen min sier som oftest navnet til samboer, men at han også av og til sier pappa forran fornavnet!

Gjett om samboer ble rørt :rødme:

Selv så sier jeg til utenfòrstående eks: jeg skal snakke med *navn på samboer* stefaren til *navn på sønnen min*

Endret 6. november 2007 av Silmarill

[Gjest Gjest]

I mitt tilfelle refererer vi til samboeren min som hennes 'ekstrafar'. Synes 'Stefar' høres altfor negativt ut, og vi vil signalisere at han et et pluss i hennes liv.

Vi fant vel ut at vi skulle bruke det etter situasjoner der han fulgte henne på aktiviteter, og dersom noen refererte til samboeren min som faren hennes, så hun bare litt rart på dem, og sa 'men han er jo kjæresten til mor...'. Samboeren min følte seg da som en 'tilfeldig' kjæreste overfor de andre foreldrene, mens han egentlig er veldig knyttet til jenta!

Når det er sagt så snakker hun til ham med fornavn, men forklarer hvem han er overfor andre som hennes ekstrafar. Det fungerer fint.

Hennes biologiske far er 'pappa' så vi 'tukler' ikke med noens roller her... Jeg aksepterer at det kan bli en ekstra-mor en eller annen gang også!

Hva gjør dere andre her på forumet? Finnes det bedre titler ?

Plastikkpappa, lekepappa, stefar, nestenpappa, pappaOla, bare Ola,kjærsten til mamma,samboeren til mamma, dusten

Datteren min sier stefar.

[Gjest imli]

Synes egentlig ikke det er noe negativt med stemor eller stefar. Det er vel hva man legger i det, eller hvilke erfaringer man selv har. I utgangspunktet er det jo et nøytralt ord for fars eller mors nye partner.

[Gjest s.n]

Synes ikke det er nøytralt --- hvertfall ikke stemor. Fra eventyrene er stemødrene konsekvent onde...

Nå liker jeg ikke å referere til faren til datteren min heller som min 'eks'. Føler det viser til noe negativt (et brudd), mens når jeg snakker om ham refererer jeg til ham som 'far til xx' (eller ved navn), som viser til noe positivt. Jeg er vel bare ekstremt opptatt av slikt, jeg da... Assosiasjoner og slikt...

[Gjest Bellatrix]

Fra eventyrene er stemødrene konsekvent onde...

Nettopp. Så hvorfor skal man fortsette å holde på den myten? Hvis alle mener stemor/far er et negativt ord så blir det et negativt ord.

Stemor til 5.

[Gjest Gjest]

Barna mine kaller samboeren min pappa. Dette fordi faren deres aldri har vært til stede for dem. Så de har en far og en pappa.

[Minni-Mus]

Barna kaller meg for stemor når de snakker om meg til andre. I begynnelsen sa de kjæresten til pappa.

Har hørt andre som kaller stefar for bonuspappa.

[Gjest s.n]

Nettopp. Så hvorfor skal man fortsette å holde på den myten? Hvis alle mener stemor/far er et negativt ord så blir det et negativt ord.

Det er ikke like fort gjort å gjøre om betydningen eller forståelsen en har av ord. Derfor har vi begynt å bruke vårt eget uttrykk, som kun er positivt ladet.

Liker bonusmor/far også - får følelsen av en gevinst!!

[Helen]

Mine unger har nesten bestandig bare sagt min manns fornavn, det var en periode da sønnen min var 2-3 år at han sa pappaxxxxx, men det gikk over av seg selv.

Jeg omtaler min mann som stefar til mine unger og jeg selv er stemor til hans unge. Jeg synes ikke det er noe negativt

[Gjest Alive]

Bonuspappa.

[Gjest hrg]

Bonuspappa var bra ;-D

Ekstrapappa også.

Her i huset har barna selv bestemt at han heter pappaXXXXX

også noen ganger XXXXXpappa.

[Gjest Gjest_Doris_*]

Barna mine bruker bare min manns fornavn, og det samme gjør hans barn om meg, pappa og Doris.

Når jeg snakker om de generelt omtaler jeg de som stesøsken, eller stebarn og kan si at jeg er stemor. Men i det daglige går vi på fornavn.

[Elodi]

Min yngste kaller mannen min for pappa og den eldste sier pappa og navnet hans om hverandre. Men de har dessverre ingen kontakt med sin biologiske far, og heller ingen ønske om det. Så min mann er den eneste pappaen for dem.

Men jeg synes ikke stefar eller stemor er noe negativt!

Endret 8. november 2007 av Elodi

[Branna]

Synes egentlig ikke det er noe negativt med stemor eller stefar. Det er vel hva man legger i det, eller hvilke erfaringer man selv har. I utgangspunktet er det jo et nøytralt ord for fars eller mors nye partner.

Helt enig. Jeg synes de andre betegnelsene som blir brukt her blir litt unødvendige når man allerede har et nøytralt ord for mors/fars nye partner. Selv kaller jeg stemoren min for stemor når jeg introduserer henne/snakker om henne til andre, og det oppfattes ikke som noe negativt av noen, så lenge jeg gir uttrykk for at jeg er glad i henne, hvis dere skjønner. Og det er jeg, veldig glad i henne.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Pappa Ola

[Apple-]

...

Jeg omtaler min mann som stefar til mine unger og jeg selv er stemor til hans unge. Jeg synes ikke det er noe negativt

Enig med m@msen. Ingen har noensinne reagert negativt på det. Barna omtaler hverandre som søsken, jeg kaller dem barna mine (men utdyper gjerne at det ene er et stebarn hvis det passer sånn).

Vi har snakket litt om hva det betyr å være ste-noe, særlig siden stebarnet har et halvsøsken hos moren som moren kan fortelle er "mere" søsken enn et stesøsken...

[Gjest ACB391]

Jeg omtaler min stemor som "stemor", når jeg skal forklare hvem det er ovenfor noen som ikke kjenner oss så godt. Til henne bruker jeg navnet hennes.

Jeg har også en stefar, men den betegnelsen bruker jeg ikke så ofte, siden de giftet seg da jeg var godt og vel voksen. Så da sier jeg "mannen til mamma". Til ham bruker jeg også navnet.

Så har jeg et barn som omtaler min mann som pappa, selv om det ikke er hennes egentlige far. Hun har ingen kontakt med sin biologiske pappa, men hun vet at hun ikke "egentlig" er datteren til ham hun kaller pappa. Rent følelsesmessig tenker hun likevel på mannen min som pappaen sin, siden han har vært der fra hun var liten.

Min manns barn, på sin side, har en mor de er mye sammen med, og derfor kan jeg aldri bli "mamma" for dem, slik han er "pappa" for min datter. Det er to helt forskjellige situasjoner.

Det finnes masse morsomme navnevarianter på stebarn og steforeldre, men jeg er ikke enig i at stemor/stefar er negativt ladet. Det er jo det i eventyrverdenen, men ikke i realiteten.

[Gjest Annen gjest]

Bonuspappa.

Bonuspappa, bonusmamma og bonusbarn!

Jeg tror dette er mye brukt i Danmark. Jeg liker uttrykket godt.