hjerte knust i 1000 biter

[Gjest seinfeld]

jeg har nettopp blitt dumpet av en mann jeg elsker. jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å komme over han. har hatt flere år langt forhold fra før, men har aldri følt denne typen forelskelse eller tenning eller noe i nærheten! jeg er ung (19), så jeg vet at det godt kan tenkes at jeg treffer noen i fremtiden og jeg prøver å tenke fremover. men det hjelper så lite akkurat nå. jeg må ha denne mannen, han er alt for meg! noe som gjør saken mer komplisert (vet ikke om det er verre eller bedre) er at han fortsatt er forelsket i meg og. men vi kan aldri bli sammen. herregud!

hva kan jeg gjøre? jeg fatter ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. har grått i mange dager, nå orker jeg ikke mer. jeg kan ikke snakke med han engang, og ingen vet om dette av vennene mine, så jeg har rett og slett ingen. føler at jeg bare lever for å dra på jobb, og det er bittert. klarer ikke å slutte å tenke på han. hva skal jeg gjøre?

:gråte:

[Gjest Gjest_GJest_*]

Utfra måten du ordlegger deg på og hemmelighetskremmeriet går jeg utfra at denne mannen er gift og har valgt å fortsette ekteskapet.

Jeg har vært i samme situasjon som deg og vet hvor JÆVLIG det er.

Du MÅ bare, for din egen del, prøve å tenke framover og komme videre. Det blir bare enda mer jævlig hvis du fortsetter å ha kontakt med ham.

Det er nå slik at har man familie er det ikke bare å dra selv om man blir forelsket i en annen. Det er så mye som spiller inn her. Man har barn som man ikke ønsker skal være skillsmissebarn. Og selv om man ikke lenger har de samme følelsene for ektefellen så ønsker man ikke å såre, man ønsker ikke å ha et ettermæle om at man fant seg en annen og bare dro, man har helt enkelt et felles liv som det er vanskelig å bryte ut av uansett hvor forelsket man er i en annen. Det er rett og slett VANSKELIG !!

Tror det er bra for din prosess framover at dere ikke har kontakt, da er det lettere å glemme !!

Men jeg føler med deg......

STOOOR KLEM FRA MEG !!!

[Gjest Gjest]

Hva du skal gjøre?

Ta deg sammen, vel.

Det sier seg selv.

Du er 19, for Guds skyld. Dette er ikke engang et komma i livet ditt.

[Gjest milkyway]

Jeg tenkte det samme med min "elsker", og når jeg i ettertid fikk meg en ordentlig kjæreste skjønner jeg ikke jeg tenkte i de baner engang. "Å nei, jeg kommer aldri til å finne meg noen andre" osv. Du er bare 19, du kommer til å finne noe mye bedre

[Gjest seinfeld]

Hva du skal gjøre?

Ta deg sammen, vel.

Det sier seg selv.

Du er 19, for Guds skyld. Dette er ikke engang et komma i livet ditt.

det er kanskje ikke et komma i mitt liv når jeg har levd det ferdig, men akkurat nå er det selveste overskriften og du hjelper dårlig til!

[Gjest seinfeld]

Utfra måten du ordlegger deg på og hemmelighetskremmeriet går jeg utfra at denne mannen er gift og har valgt å fortsette ekteskapet.

Jeg har vært i samme situasjon som deg og vet hvor JÆVLIG det er.

Du MÅ bare, for din egen del, prøve å tenke framover og komme videre. Det blir bare enda mer jævlig hvis du fortsetter å ha kontakt med ham.

Det er nå slik at har man familie er det ikke bare å dra selv om man blir forelsket i en annen. Det er så mye som spiller inn her. Man har barn som man ikke ønsker skal være skillsmissebarn. Og selv om man ikke lenger har de samme følelsene for ektefellen så ønsker man ikke å såre, man ønsker ikke å ha et ettermæle om at man fant seg en annen og bare dro, man har helt enkelt et felles liv som det er vanskelig å bryte ut av uansett hvor forelsket man er i en annen. Det er rett og slett VANSKELIG !!

Tror det er bra for din prosess framover at dere ikke har kontakt, da er det lettere å glemme !!

Men jeg føler med deg......

STOOOR KLEM FRA MEG !!!

det er akkurat som du tror.. jeg skulle ønske vi kunne bryte kontakten, men dette er en jeg jobber med (sjefen). enda verre enn å ha den typen kontakt vi har hatt blir det på jobb når jeg må late som jeg er en vanlig ansatt igjen. det her er en jobb hvor jeg jobber sammen med sjefen hver dag, og jeg syns forresten han er litt for flink til å gå inn i rollen sin som sjef etter alt dette. faen ta han, jeg er helt ødelagt.

hvor lang tid tok det før du kom over din elsker?

:gråte:

[*melis*]

Da er det beste du kan gjøre å finne deg en ny jobb. Du vil bare pine deg selv ved å fortsette å se ham hver eneste dag. Tro meg, kutt all kontakt, det er det eneste som vil få deg videre.

Jeg var i lignende situasjon når jeg var 19 (han var dog ikke gift, men bare brukte meg). Nå er jeg 21, og må nesten le når jeg tenker tilbake på den tiden og hvor ung og naiv jeg var.

Kutt all kontakt, bruk erfaringen til å lære av det, og voks på det.

[Gjest Gjest]

det er akkurat som du tror.. jeg skulle ønske vi kunne bryte kontakten, men dette er en jeg jobber med (sjefen). enda verre enn å ha den typen kontakt vi har hatt blir det på jobb når jeg må late som jeg er en vanlig ansatt igjen. det her er en jobb hvor jeg jobber sammen med sjefen hver dag, og jeg syns forresten han er litt for flink til å gå inn i rollen sin som sjef etter alt dette. faen ta han, jeg er helt ødelagt.

hvor lang tid tok det før du kom over din elsker?

Jeg er i samme situasjon som deg, jobber sammen. Han er gift og jeg er gift men begge lever i ekteskap som kun er et praktisk anliggende (etter at vi falt fullstendig for hverandre). Men det fungerer jo i det daglige....

Jeg har fortsatt ikke kommet over han og det er derfor jeg råder deg til å se framover og ikke gjøre som meg... fortsette å treffe han og håpe at det en gang skal bli oss 2....

Det går selvfølgelig opp og ned, men jeg har hatt det såå mye jævlig og vært så deppa i perioder at det har gått utover psyken min.

Han har aldri lekt med meg og jeg gikk inn i det frivillig så jeg kan ikke klandre andre enn meg selv. Tenker hele tiden på å gå ut av ekteskapet mitt men trenerer hele tiden da det er så mange jeg sårer... Han har bestemt seg på å fortsette, ihvertfall inntil videre av litt spesielle årsaker som jeg ikke kan gå inn på her, men pga av sønnen først og fremst.

Det som plager meg mest er at han prøver ikke engang å SATSE på ekteskapet men ønsker allikevel å forbli i det - som venner pga omstendighetene.

Men det var MIN klagesang og jeg unner INGEN alle de vonde stundene jeg har hatt pga dette. Derfor råder jeg deg til å komme deg videre - skifte jobb om mulig å se framover.

[Gjest seinfeld]

jeg er så takknemlig for svar. det hjelper så utrolig mye høre fra dere som har opplevd det samme som meg, eller fra dere som har forståelse og støttende ord. jeg har sagt opp jobben nå, men har jo noen måneder igjen der. aner ikke hva jeg skal finne på nå da. jeg har jo ingen kvalifikasjoner eller noe særlig med kontakter. kanskje jeg bare begynner å studere og lever på studelån.. møkkaliv! jeg er så bitter, og det er så slitsomt. orker ikke å gråte mer, men kan ikke stoppe heller :gråte:

[Gummiloppa]

Hva du skal gjøre?

Ta deg sammen, vel.

Det sier seg selv.

Du er 19, for Guds skyld. Dette er ikke engang et komma i livet ditt.

Blir så utrolig provosert over sånne svar! Selvom man er ung, så betyr det ikke at man ikke kan ha like sterke og intense følelser som en på 40, og kan elske noen. Og smertene er like store uansett hvor gammel man er! Kjærligheten kjenner ingen alder, alt avhenger av erfaringer man har. Jeg vet så altfor godt hva jeg prater om, og jeg er bare 21... En mager trøst TS, men du er ikke alene om smertene.

Endret 6. november 2007 av Tillepike

[champ5]

jeg er så takknemlig for svar. det hjelper så utrolig mye høre fra dere som har opplevd det samme som meg, eller fra dere som har forståelse og støttende ord. jeg har sagt opp jobben nå, men har jo noen måneder igjen der. aner ikke hva jeg skal finne på nå da. jeg har jo ingen kvalifikasjoner eller noe særlig med kontakter. kanskje jeg bare begynner å studere og lever på studelån.. møkkaliv! jeg er så bitter, og det er så slitsomt. orker ikke å gråte mer, men kan ikke stoppe heller :gråte:

du er på rett vei!! det var absolutt riktig av deg å si opp jobben. jeg foreslår at du søker støtte hos vennene dine. de du stoler på. gode venner vil vise forståelse for fortiden din og hjelpe deg på vei. prat åpent med dem, og familien din. du skal ikke synes synd på deg selv. du fortjener bedre, og om ikke lenge vil alt se MYE lysere ut.

du vil være sterkere og en erfaring rikere når du har kommet deg over det værste.

be strong girl. det venter en fantastisk gutt på deg, bare vent!