Rottweiler

[Gjest Elize]

Vi tenker litt på å kjøpe oss hund når vi skal flytte på bakkeplan (bor nå i blokk). Men vi er veldig usikre på hvilken hunderase. Han har veldig lyst på rottweiler.

Er det noen av dere som har eller har hatt rottweiler som kan komme med sine erfaringer?

[Gjest Morgan le Fay]

Hva slags erfaring har dere med hunder fra før, da? Rottweilere er sterke hunder som ofte har velutviklet vaktinstinkt, og de krever eiere som vet hva de gjør.

Jeg vet om et par hvor mannen ville ha rottweiler, og fikk det, mens kvinnen var mer skeptisk. Enden på visa var at hunden ble omplassert etter knappe to år, fordi den satte seg selv høyere i rangen enn kvinnen, som følte at hun ikke kunne stole på hunden (som for øvrig var svært elskverdig og snill).

[Gjest Elize]

Jeg har hatt hund før. så det er ikke noe problem med rasen. Men vet av erfaring at det er lurt å høre litt rundt før man kjøper rasehund, de er jo dyre.

I det tilfellet du beskriver har det vell litt med at ikke hun har vært så mye med på å trene med hunden og slikt. Vi skal begge to være med på hvalpekurs og slikt, for begge å lære å kjenne hunden og ikke minst å takle den.

Endret 5. november 2007 av Elize

[Frey]

Rottiser kan være veldig fine hunder hvis man tar den på alvor og kjører konsekvente linjer hele veien. De kan også være et mareritt av en hund hvis man ikke gir den fysiske og psykiske treningen de bør få. Det er forsåvidt det samme uansett hviken rase men med en rottis har man ikke råd til å gjøre feil - spesielt med tanke på at mange ønsker den forbudt. Bruk tid og finn en oppdretter som avler på sunne gode hunder med fint gemytt - bruk de ekstra kronene en slik oppdretter koster framfor å kjøpe av noen som bare avler for å avle for pengene sin skyld. Lykke til!

[FantasDick]

Jeg har nå min andre Rottweiler. Den første var en omplasseringshanne som dessverre var ødelagt. Han var veldig usikker og ble derfor skummel - angrep tilsynelatende uprovosert, var sint på alle andre hunder, reagerte på alle dyr, mennesker som løp eller syklet, store biler/busser traktorer.. Ja. Han ble avlivet.

Den andre, som jeg har nå, er også en omplasseringshanne. Han er veldig "myk", men han var veldig usikker han også. Har hatt han i litt over ett halvt år, og det har vært mye jobb, men nå er han blitt den hunden jeg ønsket meg.

Rottweileren er veldig sterk, fysisk og psykisk. Det kan være både positivt og negativt. Jeg vil ikke anbefale den som førstegangshund, og kanskje heller ikke til de som har hatt veldig myke raser tidligere. De krever en konsekvent leder, en del mosjon og mental stimuli. Jeg synes de er forholdsvis lettlærte, og liker å jobbe. Jeg har sett altfor mange hunde-agressive Rottweilere, så mer sosialisering enn "normalt" kan kanskje være på sin plass. Og båndtrening - min blir litt ivrig av og til, og det er ikke bare-bare nå som det har kommet snø, merker jeg.

Vær iallefall nøye på valg av oppdretter - det er altfor mye dritt ute og går! Mange dårlige linjer - jeg personlig synes ikke noe om de Belgiske som det blir avlet en del på. Og så vet jeg om en oppdretter som virkelig opererer i gråsonen, og de leverer en del dårlige hunder, men det må kanskje taes på PM.

[Mafdet]

Jeg lurer også på dette.

Min forrige hund (schæfer) var omplasseringshund og voldsomt usikker og dermed aggressiv overfor andre hunder. Jeg fikk plukket det av ham, men det var utrolig slitsomt og jeg har ikke lyst til å ha et slikt hundehold.

Nå blir det sannsynligvis lettere når man skaffer seg den fra den er valp, men jeg har fått inntrykk av at dette går litt igjen i raser som schæfer og rottis (vaktinstinktet)? Jeg har ingen erfaring med rottis, så hvis noen med peiling kan fortelle litt hvordan jeg kan unngå dette neste gang, ville jeg blitt veldig takknemlig. Spesielle linjer, f.eks.?

[Gjest puselabb]

Jeg har ikke Rottweiler selv, men jeg har likevel mye erfaring med rasen gjennom nær familie. Rottweilere kan bli verdens herligste hunder, men de kan også bli et mareritt. Hvilken start de har fått i livet og hvordan du er som eier har alt å si. Men jeg kan jo beskrive hvordan min erfaring med rottweilere er. Det er en sterk hund, både fysisk og psykisk. Den må ha en konsekvent eier og den må trenes mye på å gå pent i bånd og på innkalling, for at du skal bli trygg på å gå tur med den. Det er en vakthund, som varsler om det er noen utenfor. Det er en snill og kjærlig hund som elsker mennesker og andre dyr. Den er også veldig leken lenge.

Selv elsker jeg Rottweilerens gemytt, men den er for sterk for meg. Jeg ville aldri blitt helt trygg hvis jeg gikk med den i bånd, derfor velger jeg en annen rase.

[FantasDick]

Rottweileren var opprinnelig en kveg/beskyttelseshund, så de er avlet for å vokte/beskytte. Vil man ikke ha en voktende hund, må man ikke la den vokte. Usikre hunder gjør oftere utfall enn trygge hunder. Vår Rottweiler voktet en del i begynnelsen, da avledet vi han så han fikk noe annet å tenke på. Vi gjorde dette konsekvent, og nå har han nesten sluttet. Han boffer/knurrer litt på lyder i oppgangen om kvelden/natta når han ligger i buret, men aldri ellers.

Det finnes mange forskjellige linjer, men i hovedsak er det utstillings- og brukslinjer. For den gjennomsnittlige hundeeier, som ikke har store planer om bruks, vil nok en valp fra utstillingslinjene passe best. Rottweileren er en aktiv rase som krever en del, og når de i tillegg er avlet for bruks krever de mye for å være tilfredse. Jeg tror ingen vil ha en brukshund i huset som ikke får det den trenger. Begge mine var etter utstillingslinjer, men de er aktive hunder, som vi trener lydighet med, går spor osv.

Ellers synes ikke jeg de belgiske og noen tyske linjer er noe for meg, mange av disse hundene har et hardt gemytt.

[Mafdet]

Det finnes mange forskjellige linjer, men i hovedsak er det utstillings- og brukslinjer. For den gjennomsnittlige hundeeier, som ikke har store planer om bruks, vil nok en valp fra utstillingslinjene passe best. Rottweileren er en aktiv rase som krever en del, og når de i tillegg er avlet for bruks krever de mye for å være tilfredse. Jeg tror ingen vil ha en brukshund i huset som ikke får det den trenger. Begge mine var etter utstillingslinjer, men de er aktive hunder, som vi trener lydighet med, går spor osv.

Ok, så det er ikke som med schæferen, at utstillingslinjene ofte sliter med fysiske og psykiske problemer? Med psykiske problemer sikter jeg til usikkerhet, for det meste (som noen tolker som at de er tøffe - men det er de jo ikke).

[Bokormen]

Jeg er oppvokst med at nærmeste nabo alltid har hatt to rotweilertisper. Naboen er uføretrygdet, og derfor omtrent hele dagen ute med hundene, som han driver lydighetstrening på.

Alle rotweilerne han har hatt, har vært helt fantastiske hunder. Jeg begynte å "hilse" på de da jeg var 3 år, og når jeg var 5 lekte jeg med de, mens han passet på.

Elsker rotweilere, og syns de er nydelige hunder, men jeg vet hvor mye jobb naboen min la i treningen til hundene sine!

[FantasDick]

Ok, så det er ikke som med schæferen, at utstillingslinjene ofte sliter med fysiske og psykiske problemer? Med psykiske problemer sikter jeg til usikkerhet, for det meste (som noen tolker som at de er tøffe - men det er de jo ikke).

Jeg har ikke hørt noe om at utstillingslinjene skal slite med verken fysiske eller psykiske plager. Nå kjenner ikke jeg noe særlig til Schæferen, men jeg tror den er veldig utsatt fordi det det avles en god del ukritisk på rasen.

Jeg vet om noen oppdrettere av Rottweilere som avler i hytt og pine, og disse hundene kan nok slite med både det ene og det andre, men alt i alt er Rottweileren en sunn og frisk rase, selv om det kan forekomme dårlig/hardt gemytt og selvfølgelig HD/AA. Er man nøye på valg av oppdretter, sjekker at foreldredyrene er øyelyst, fri for HD/AA, at det foreligger mentaltest og funksjonsanalyse og at man velger fra rett linje så er man ganske godt sikret.

[Gjest hundeeier]

Heisann!

En rottweiler er en rase som anbefales for viderekomne hundeeiere.

Dette fordi den kan være ganske dominant, og man må være svært konsekvent i oppdragelsen.

Vi har selv en rottweiler-tispe på litt over året. Så litt erfaring kan jeg vel si jeg har fått. Min samboer har hatt en hannrottweiler tidligere, så han visste i stor grad hva han gikk til. (den var eksemplarisk dressert, kjempelydig, og ble derfor ønsket brukt som lavinehund.)

Tispa vår er en omplasseringshund, som vi overtok da hun var ca.4mnder. Jeg har i ettertid sett hvilke feil jeg har gjort mtp oppdragelsen hennes. Jeg hørte nemlig ikke 100% på sambo som jo hadde kunnskapen.

Jeg dullet veldig mye med hunden, trodde ikke den kunne få for mye kos og oppmerksomhet fra meg. Det som skjedde var at hunden rett og slett ble bortskjemt og trassig. Sta er rasen kjent for å være fra før. Hunden trodde den var kongen på haugen. Og respekterte iværtfall ikke meg noe særlig.

Så strammet vi tøylene litt etter litt, og det har gått bra. Hunder er veldig tilpasningsdyktige. Og ved at vi setter grensene høyere enn det som trengs, så får vi hunden til å være som vi ønsker. (Og hunden føler da også at den vinner litt, uten å vite at den faktisk bare oppfører seg slik vi ønsker.)

At en må være konsekvent er viktig. Ber du hunden legge seg på plassen sin, så må du ikke la den ligge 20cm utenfor -for da tøyer den bare grensene mer og mer.

Alle kommandoer du sier til den må den utføre 100%, ikke halvveis eller bare nesten. For hunden utnytter seg raskt av dine feil.

Dette med rangordning er veldig viktig. Hunden skal være nederst på rangstigen i en familie, det har alle det best av. Det at du er øverst på rangstigen betyr at du har tatt på deg ansvaret for resten av flokken (skaffe dem mat, gi omsorg++). Den som er nederst på rangstigen har også sine rettigheter, så det er ikke slik at den føler seg mindre verdt av den grunn. I enhver anledning vil hunden prøve å klatre på rangstigen, men med tiden aksepterer den sin plass i flokken.

Jeg har lest en god del hundebøker det siste året og blitt mye klokere på hvordan en hund tenker og oppfører seg, så det vil jeg virkelig anbefale deg også å gjøre. Da har du iallefall et kjempegodt utgangspunkt for et hundehold uten store problemer.

Har også en hjemmeside tilegnet hunden vår, men er det lov å legge ut link til det her?

Rottweilere er bare herlige familiehunder, så lenge de får den riktige oppdragelsen. Vår hund går kjempegodt overens med andre bikkjer. Pleier å ta en tur til hundehjørnet i frognerparken innimellom, for det har den så utrolig godt av. Hun er ikke det spor aggressiv. Om det kommer folk rundt huset her så bjeffer hun et par ganger for å varsle oss. Går folk bort til henne så blir hun logrende glad for at de hilser på. Er vi ute sammen med henne så går hun løs, og holder seg da rundt oss. Men jeg stoler ikke helt på henne om det kommer en annen hund forbi her, for da blir hun døv for alle mine kommandoer virker det som. Men dette er noe jeg såklart jobber med. Hun hører mye bedre på sambo som er mann enn på meg. Dette fordi jeg er altfor snill og han er den tøffe av oss. Jeg jobber med å bli mye tøffere, for det vil både hunden og jeg få det bedre av. Det er mye bedre at hunden vet hvor grensene går, enn at jeg letner på krava pga min egen samvittighet/følelser. Min samboer sier ofte til meg ang. dette: "Man må være streng så det gjør vondt i hjerterota." Altså streng, ikke ondskapsfull.

Mvh. den heldige eier av en herlig rottweiler