Tilsynelatende bra

[Gjest Anonymous]

Jeg er en kvinne helt i slutten av 40 årene som har vært gift i over 20 år.Vi har 4 voksne barn,en bor hjemme.Jeg sliter så forferdelig med livet mitt,og forholdet til mannen min.Han jobber for seg selv i en jobb han egentlig ikke liker lenger.Han har alltid reist mye i jobben.Vi har god økonomi,men har særeie,så firmaet hans,hus og bankkonoer står på ham.Jeg har alltid vært hjemme og tatt meg av hus og barn,har kun jobbet sporadisk.Ingen utdanning.Vi har alltid hatt et vanskelig forhold,men jeg har vært så forferdelig glad i ham,så den tiden han var hjemme,har ting blitt "feid under teppet"og på en måte fortrengt.Om jeg har tatt opp problemer i forholdet,har de av ham bare blitt avvist,og vi snakket ikke om det mer.For 3 år siden skjedde der noe som etterhvert fikk meg til å "se ham",og i ettertid har følelsene mine for ham gradvis forsvunnet.Jeg liker ikke det mennesket jeg er gift med.Jeg går hjemme og grubler,tenker på alt det som har vært vondt og vanskelig i alle disse årene,ting han har gjort og sagt og som aldri er snakket om.Jeg føler et stort sinne inne i meg og samtidig maktesløshet.Når han nå er hjemme og kritiserer meg eller irettesetter meg for en liten filleting,så overreagerer jeg.Jeg har sagt til ham flere ganger at jeg har det så dårlig,men han blir bare irritert og spydig.Forteller meg hvor godt jeg har det,og at kvinner i andre land hadde trodd de var i himmelen hvis de hadde det slik som jeg.Jeg har nesten ingen kontakt med andre mennesker lenger,er mye alene,og har egentlig ikke noe å leve for.Men samtidig vil jeg ikke gjøre ungene mine vondt ved å dø fra dem.Jeg har sluttet å ta kontakt med de få vennene jeg har.Har egentlig ingen skikkelige venner.

[Gjest c75]

Du er jo i din beste alder,jente!! Kanskje er eneste løsning skilsmisse ev. separasjon en stund? Synes det er vanskelig å svare på dette,jeg!

Tenk på deg selv er mitt råd.Så lenge det ikke gjør ting verre for barn eller deg selv!

Kanskje du skulle vurdere å snakke med noen som står helt utenfor,en som er proff på slike ting?

Lykke til!

Klems fra

[Gjest Anonymous]

moren min nærmer seg også 50.. og hun er nå i vår ferdig med sin utdannelse.. (gjett om jeg er stolt av mamma!)

for det første så kommer hun til å "ha nytte av" utdannelsen (dvs jobbe i nesten 20 år) og dessuten så gjør selve utdannelsen henne såå godt!

hun har fått mange nye venner (folk på omkring hennes egen aldre som også tar utdannelse nå.. men også noen langt yngre), nye fritidsinteresser, nytt perspektiv..

det er slett ikke for sent å blomstre opp!!

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Alt står på ham? Undersøk via advokat om du ikke likevel har krav på underholdningsbidrag, sånn i tilfelle du går fra han.

Det ser ut som du bør komme deg mer ut, begynn på kurs, ta en deltidsjobb, begynn å trene, ta opp igjen en gammel hobby, eller meld deg inn i frivillighetsentralen. (Eller flere av delene, spesielt trening gir overskudd til andre ting.)

Hvis det ikke er mer kjærlighet mellom dere - er det ingen vits i å vente for lenge med å bryte. Men det kan jo være dere bare er kommet i et galt hakk? Det kan hjelpe å begynne med noe utenfor husets fire vegger. Kanskje mannen føler ansvaret for ditt "ve og vel" tynge ham ubevisst, når han vet du bare går der hjemme og er misfornøyd, og at det er derfor han hakker på deg, i selvforsvar på en måte. ??

Husk, andre kan ikke være alt for en, noe må man selv gjøre for at livet skal se lysere ut.

[Gjest fighter..]

Hei, husk at du ikke er alene. Det er følelsene dine som sier at du ikke har venner, har du spurt dem du kjenner om de vil støtte deg? Det med utdannelse er aldri forseint. Du har også visse rettigheter når du har forsørget barn, og stelt hjemme. Skal du skilles, så skal han faktisk betale deg for arbeid i heimen.

Du kan sjekke opp på lov og rett, trygde etaten og div linker om det samme. Ikke kast bort mer tid på en mann du egentlig er ferdig med. Er det verdt det????

Ellers synes jeg du kanskje bør oppsøke proffesjonell hjelp. Din fastlege eller lignende. Det kan være skikkelig tungt med et brudd, aldri vær redd for å spørrebe om hjelp!

Vi mennesker er avhengige av hverandre, selv om noen har printa inn i hodet vårt, at vi er vår egen lykkes smed. Bare tull, klart vi skal hjelpe hverandre. Hva er viktig for deg? Hva vil du egentlig? Og du har mye å leve for, tenk på barna dine, alltid, når du tror det ikke er noe å leve for, tenk på dem.

Siden du skriver inn her, vet jeg du er en sterk kvinne med mange ressurser, du vil noe! Ikke gi opp!!!

Oppsøk de gamle vennene dine, noen du likte en gang eller føler egentlig er greie. Du trenger bare en eller to stykker, så har du det.

For du har egentlig ikke gitt opp, du har nettopp vist at du har lyst å gjøre noe.

Hvis det bare er det økonomiske som holder dere sammen er faktisk ikke det god nok grunn til å være sammen. Du får hjelp, det krever bare litt egeninnsats, det har du vist at du har som sagt.

Stå på jente, ikke gi deg....

Hurra..

JEG HAR LÆRT AT DET ER NOK Å VÆRE SAMMEN MED DEM JEG LIKER.

[Gjest Anonymous]

Takk til dere som svarte.Jeg gikk til fastlegen min for 1/2 år siden.Hun spurte om jeg ville ha Lykkepillen,men jeg ba om å heller bli henvist til psykolog,for jeg hadde ingen å snakke med.Jeg gikk til en ps.sykepleier en gang i uken i 2 mndr.Følte at det var godt å få snakke.En dag sa hun at hun skulle sykemeldes,men jeg kunne få gå i gruppeterapi hvis jeg ville.De skulle starte opp når de fikk nok folk,og kontakte meg da.Det er nå snart 3 mndr.siden og jeg har ikke hørt et ord fra de eller fra psykologen.

[Gjest Lottemor]

Sök jobb eller kurs på arbeidskontoret begynn å gjöre noe som kan lede til at du kan forsörge deg selv slik at du föler deg mindre avhengig av din mann.

Når alle andre kan hvorfor kan da ikke du ?

Kansje du kan ta sånn paragraf 20 utdanning?!

Undersök dine muliheter og begynn å sette opp en grunnmur for deg selv slik at om du vil eller kommer til å lösrive deg fra han og skille deg så har du begynnt å kjenner ikke samme avhengighets fölelsen og allt er ikke nytt

Og du når allt står på hode og föles vanskelig så tenk på at du har faktisk oppdradd 4 barn så og si alene i og med at han har reist mye.

Du er ikke ukompitent og har resurser.....

Det er bedre sent enn aldrig og dessuten så har du på lik linje som alle andre en mulighet og det er du som rår over ditt liv og om alle andre kan så kan vel du også

Stå på og finn deg noe å gjöre start et sted selv om det er hos et rengjörings firma så er det en jobb og det er en mulighet for deg å rive deg lös fra det negative livet som du utgir å ha.

Stå på dine bene de er tryggere enn din manns ben ialle fall....

Dette klaerer du du har jo tross allt oppdrad 4 barn og det er ikke en dans på roser.

Dette klarer du og som regel så er det sånn at mannen er mer avhengig av oss enn hva vi er av dem,de bare får det til å se ut til at det er omvendt.

Stå på og kom deg opp på dine egne ben

[Litago]

Når man er sliten og nede slik som du er nå så er det lett å la være å gjøre noe. Du kjenner følelsen ikke sant?

Men du har akkurat gjort noe. Du har skrevet inn her! Det beviser at du har tatt det første skrittet! Nå må du ta det andre.

Tenk tilbake da livet var litt greiere mot deg. Hva likte du å gjøre? Hva ga deg noe ekstra? Prøv så å starte med det. Hvis det var en eller annen form for trim: Flott, - sett igang! Var det en eller annen form for håndarbeid: Ta deg et nytt kurs! Finn deg gjerne en deltidsjobb hvis mulig.

Tenk tilbake på de vennene du hadde før. Hvem av dem var i perioder gode venner? Ta kontakt med dem og inviter på en kopp kaffe. Eller kanskje dere kan ta en lunsj sammen etter å ha shoppet blomster på et hagesenter? Mulighetene er mange.

Hva mener jeg med alt dette?

Du må bygge deg et nettverk som kan hjelpe deg.

Du trenger å få litt glede inn i livet ditt igjen!

Glede vil gi deg energi. Og energi vil gi deg krefter til å endre på din situasjon. Hvordan du vil endre den og hvor mye, det er din avgjørelse.

Kjære Gjest.

Jeg håper det alle beste for deg.

Du ringer en venninne i dag, ikke sant?

[Gjest Anonymous]

Ved en eventuell skilsmisse skal du ha halvparten av ALT!!!!!!!!!!!!!! :blunke:

Trøst deg med det! Og lykke til videre.

Vær så snill; Gi ikke opp! Du kan ikke se det akkurat NÅ, men der er ALLTID lys i den andre enden av tunnellen!!!!!!!! Stol på det!

IKKE mur deg inne, for ALL del! Gjør deg ikke avhengig av han. Ta deg utdannelse, eller finn deg en jobb!

Du elsker han åpenbart ikke. Ikke klandre deg selv for det, dette var nok en sunn utvukling, for DEG!

Men på grunnlag av det, bør du vurdere å forlate han. Dere fortjener jo kjærlighet begge to...........Ikke sant?

Slutt å gruble, bare ta med deg det viktigste og bo hos kjente en stund fremover.

Deretter løfter du opp røret på telefonen, og ringer til en advokat som kan hjelpe deg juridisk videre!

Men jeg er sikker på at DU skal ha 50% av alle aktiva!!!!!!!! Lykke til.

[Gjest Ikke innlogget Vega]

Hun skal ikke ha halvparten av alt når det er særeie. De verdiene man tar med inn i ekteskapet får man beholde. Resten skal deles.