Menn og bryllup

[jannamor]

Hei

Vil gjerne høre andres erfaringer på dette området.

Hvor mye deltar, eller deltok deres menn i bryllups planleggingen?

ordnet de blomsterbuketten deres? (som liksom er noe mennene skal gjøre)

og i så fall, hvilke retningslinjer fikk han?

Var han med på å bestemme farger, blomster, gjesteliste, bordplassering, brudekjole, hans antrekk, mat, lokale ja alt egentlig

Feks Jeg vil gjerne at min forlovede skal ha på seg kjole og hvitt. Han selv synes det ser patetisk ut og altfor stivt.

Jeg tolker det da litt lengre, han vil ha et mye mer avslappet og uformelt bryllup enn meg, og etter etiketten så tilsier jo kjole og hvitt galla. Om ikke alle mannlige gjester følger skikk og bruk boka og har på seg koh, må jo gjerne forlover og pappaer ha på seg det, og da blir det kanskje stivere enn han ønsker.

Så jeg legger også til disse grunnene når han sier han ikke vil gå med koh, og tenker for meg selv, ja hva skal han gå med da?

På den tiden vi har vært sammen har vi pyntet oss maaange ganger, men jeg har aldri sett han i dress (han har arvet en nå som han brukte på teateret her om dagen) men jeg synes at dress er litt vel easy på bryllups dagen. i hvertfall en enkel en. Jeg vil ha det mer formelt enn det, så må prøve å finne en middelvei.

Så mens vi dusja i går kom jeg med forslag om bunad (som han ønsker seg) evt en litt mer fjong dress med vest og sånn slipstørkle, ikke altfor lang jakke, gjerne lenkeklokke. og at alt var i hans farger, ikke lys og ikke mørkt, kanskje en mellombrun e.l (og gjerne som matcher med farger ellers i bryllupet)

Er det dumt av meg og gi han sånne tips eller "krav"? Bør han få bestemme det selv?

Hvor mye skal vi "kreve" at de er med på?

jeg har egentlig totalt frie hender, så lenge jeg holder meg til budsjettet

Endret 5. november 2007 av jannamor

[Chica]

Antrekk er helt opp til sambo å bestemme selv - jeg bestemmer mitt og han bestemmer sitt.

ellers er sambo kommet lengre med sine planleggingsoppgaver enn jeg har gjort med mine Har delt ting litt imellom oss, men sjekker med hverandre før vi bestiller. Gjestelisten lagde vi sammen.

[Kykkelikokos]

Mannen min hadde egentlig tenkt seg sjakett, men endte opp med å kjøpe seg ny dress med vest og kalvekryss (litt sånn som du beskriver). Jeg var med i butikken da han kjøpte det, han ønsket råd fra meg. Ser ikke noe galt i at du kan komme med tips, så lenge han får bestemme seg og får velge noe han kan føle seg komfortabel med. Skjønner godt at han føler seg litt uvel i kjole og hvitt, det er vel ytterst sjelden den vanlige mannen i gata går med kjole og hvitt utenom i bryllup. Menn har ikke samme drømmen om bryllupsbekledningen som damer gjerne har

Ellers så var mannen min selvfølgelig med og bestemte gjesteliste og bordplassering. Når det gjaldt fargevalg kom jeg med forslag, og han med innspill til dette. Vi hadde ikke et spesielt fargetema, men tok litt utgangspunkt i at dekktallerkene hadde rustrød bord.

Mat var han også selvfølgelig med på å bestemme. Han ønsket egentlig elg, men vi ble enige om at det kunne bli litt vel mye for noen som ikke liker viltkjøtt. Desserten var det han som bestemte, og forretten var det også han som hadde siste ordet på, selv om jeg kom med forslag.

Han var ikke med å valgte ut kjolen, den ville han ikke se på forhånd. Blomsterbuketten bestilte jeg også selv. Lokaler bestemte vi sammen

[jannamor]

Mannen min hadde egentlig tenkt seg sjakett, men endte opp med å kjøpe seg ny dress med vest og kalvekryss (litt sånn som du beskriver). Jeg var med i butikken da han kjøpte det, han ønsket råd fra meg. Ser ikke noe galt i at du kan komme med tips, så lenge han får bestemme seg og får velge noe han kan føle seg komfortabel med. Skjønner godt at han føler seg litt uvel i kjole og hvitt, det er vel ytterst sjelden den vanlige mannen i gata går med kjole og hvitt utenom i bryllup. Menn har ikke samme drømmen om bryllupsbekledningen som damer gjerne har

Ellers så var mannen min selvfølgelig med og bestemte gjesteliste og bordplassering. Når det gjaldt fargevalg kom jeg med forslag, og han med innspill til dette. Vi hadde ikke et spesielt fargetema, men tok litt utgangspunkt i at dekktallerkene hadde rustrød bord.

Mat var han også selvfølgelig med på å bestemme. Han ønsket egentlig elg, men vi ble enige om at det kunne bli litt vel mye for noen som ikke liker viltkjøtt. Desserten var det han som bestemte, og forretten var det også han som hadde siste ordet på, selv om jeg kom med forslag.

Han var ikke med å valgte ut kjolen, den ville han ikke se på forhånd. Blomsterbuketten bestilte jeg også selv. Lokaler bestemte vi sammen

takk for svar. Mye av det jeg foreslår, velger jeg jo fordi jeg tror han liker det, som orange feks, ikke min farge, men han synes det er veldig fint, så da blir det en av fargene. Han er kokk så han får vel bestemme mye av maten. (selvom jeg gjerne vil ha lammecarre og torskehøyrygg + 2 retter til) å det meste har vi vært veldig enige om så langt. Vi er veldig enige om det meste sånn i livet generellt, så vi er gode på å foreslå ting den andre liker.

Jeg vil gjerne han skal være med å bestemme min kjole men det vil han ikke hihi

[Gjest Frk Åberg]

Jeg syns også at hver må få bestemme selv hva de vil ha på seg. Kanskje innen rimelighetens grenser, da jeg hadde blitt irritert hvis samboeren nektet å pynte seg f.eks. Jeg har ytret et ønske om hva jeg syns hadde vært fint å se ham i, og han hadde i grunnen tenkt noe lignende selv.

Jeg syns man bør kunne forvente en viss deltakelse fra mannens side når det gjelder planlegging. Men hvis det tar helt av med prinsessedrømmer, så har jeg stor forståelse for at mannen trekker seg unna.

Vi diskuterer alt ved planleggingen, men så har jeg også en samboer som gjerne er mer opptatt av slike ting enn gjennomsnittsmannen. Ofte har vel kvinnen mest interesse av å planlegge bordpynt, og det er jo greit. Men totalt sett så ser jeg det som ideelt at begge har vært nesten like mye involvert. Men jeg mener at det da er litt opp til kvinnen å la ham få lov til å være med å bestemme, og klare å slippe kontrollen.

[Malama]

Min mann valgte sine klær helt selv.

Jeg var med første gangen han prøvde klær, han pekte på hva han ville rpøve, og betjeninga fant frem, og han var fornøyd. Han ville ha sjakett. Av rent praktsike årsaker fant han seg klær en annen plass, og det ordna han helt selv uten at jeg var tilstede (men jeg ordna buketten min, faktsik) for ja, jeg bestilte buketten min selv.

Vi delte oppgavene litt mellom oss, men det var nok mest meg som var detaljopptatt, men han deltok i avgjørelsene han også, og hadde sine meninger her og der, som selvsagt ble tatt hensyn til.

Alt i alt fant vi en fin balanse som passet oss. Jeg fikk innspill fra ham, slik jeg ønsket, og han slapp å ha detaljerte absolutte meninger om alle små ting, noe som passet ham fint. Menyen bestemte vi sammen, og han hjalp meg å lage invitasjoner og bordkort, og å bestemme hvilken av "prototypene" som var finest.

[Arkana]

Mannen min deltok like mye som meg. Nå valgte vi et lite bryllup, fordi det var det som passet oss begge og vi syntes det var viktig at denne dagen bli slik begge ønsket det og at ikke den ene trumfet gjennom alle ønskene. Med et lite bryllup forsvant også mye av den uvesentlige detaljplanleggingen som det i 99% av tilfellene er kvinnene som tar seg av, og vi stod da igjen med kun det viktigste og da var selvsagt hans ønsker og deltagelse like viktig som min. Vi bestemte våre egne antrekk, men han var med da jeg kjøpte mitt og jeg var med da han kjøpte sitt.

Ellers er jeg enig med Frk Åberg i at det nok oftest er bruden som må lære seg å LA mannen delta, fordi mange åpenbart er mer opptatt av å ha ting slik hun selv ønsker. Jeg synes også det var ideelt at vi gjorde og bestemte ting sammen, bryllupet ble i aller høyeste grad vårt og ikke noe jeg planla og han nærmest bare møtte opp til.

[øyenstikker]

Min kjære er ikke så veldig lang, så vi så jo begge raskt at kjole og hvitt eller sjakett var uaktuelt. Han ville sett ut som en firkant

Dessuten ville han ha på noe lyst av farge, beige eller hvitt.

Så da begrenser utvalget seg litt. Så han bestemte seg for dress.

Han ville ha meg med når han prøvde dresser, for han er ikke så opptatt av moter og sånt, så han ville ha med en for rådgivning. Men jeg presiserte at det var HAN som skulle bruke den, så det var viktigst at HAN følte seg vel i den.

Jeg synes det er kjempefint med lys dress, og synes absolutt det er fint nok i bryllup. :rødme: Vi vil heller ikke ha det alt for stivt.

Dessuten syns både jeg og han at det fint at han får en dress han kan bruke ved senere annledninger, til en pris det ville koste å leie sjakett EN dag. Og han liker dressen sin veeldig, så den kommer til å bli brukt ja

Jeg viste han bilder av slik brokade vester med kalvekryss (han hadde ikke sett det før ) Og han likte det godt. Så han ville ha det.

Det har han ennå ikke kjøpt, men vil jeg skal bli med når han ser på dem.

Ellers satt vi opp gjesteliste, bestemte kirke, lokale, dato og bryllupsreise sammen.

Ellers så har jeg funnet masse forslag til bordkort, bordpynt osv jeg viste til han, slik at han kunne være med å plukke ut det han syntes var finest.

Vi har ganske lik smak da, så vi tenker ganske likt.

Han har faktisk vært med meg på panduro og kjøpt inn utstyr, og hjulpet til med å lage bordkort, så jeg syns han har bidratt mye jeg

Kjolen min vil han ikke se før den store dagen, så den har jeg fikset selv. Jeg fikser også blomsterbuketten selv. Han turde ikke ordne det på egen hånd...han kunne ikke så mye om blomster og greier, så han ville at jeg skulle ordne det selv.

Gleder oss kjmepe masse vi nå :rødme:

[jannamor]

Det er kjempe vikitg å LA mennene være med å planlegge. Det er vi vel alle enige om?

At vi må fire litt på våre ønsker og komme frem til noe felles er en selvfølge. og inkludere våre menn på dette som på alt annet i livet, der det er mulig

men skal man PRESSE de? mange som ikke har interesse og mange som ikke er opptatt av det, annet enn at dagen blir fin. Skal man TVINGE frem samarbeid da?

Ja man må fine en balansegang, og ja det skal være begges dag og ikke brudens, men hva gjør man med de som ikke bryr seg??

[Gjest Piper]

Hei

Vil gjerne høre andres erfaringer på dette området.

Hvor mye deltar, eller deltok deres menn i bryllups planleggingen?

Min mann deltok like mye som meg.

ordnet de blomsterbuketten deres? (som liksom er noe mennene skal gjøre)

og i så fall, hvilke retningslinjer fikk han? Nei det gjorde han ikke, for kjolen og blomstene var min egen oppgave, på lik linje som hans antrekk var hans. Men han fikk være med å bestemme farger på blomstene til bordet.

Var han med på å bestemme farger, blomster, gjesteliste, bordplassering, brudekjole, hans antrekk, mat, lokale ja alt egentlig

Han var med på alt, foruten brudekjolen og brudebuketten.

Feks Jeg vil gjerne at min forlovede skal ha på seg kjole og hvitt. Han selv synes det ser patetisk ut og altfor stivt.

Da må han få lov til å velge det selv, siden det er han som skal gå med det. Og om du mener at du skal kunen styre dette, så må han få lov til å si sitt når det gjelder brudekjolen også.

Jeg tolker det da litt lengre, han vil ha et mye mer avslappet og uformelt bryllup enn meg, og etter etiketten så tilsier jo kjole og hvitt galla. Om ikke alle mannlige gjester følger skikk og bruk boka og har på seg koh, må jo gjerne forlover og pappaer ha på seg det,

og da blir det kanskje stivere enn han ønsker.

Så jeg legger også til disse grunnene når han sier han ikke vil gå med koh, og tenker for meg selv, ja hva skal han gå med da?

Han går med det han ønsker å gå med, om det så blir en vanlig dress. Og ønsker han ikke et stivt bryllup, syns jeg du må ta hensyn til det også. Det er ikek bare brudens dag, for han skal da virkelig gifte seg han også.

På den tiden vi har vært sammen har vi pyntet oss maaange ganger, men jeg har aldri sett han i dress (han har arvet en nå som han brukte på teateret her om dagen) men jeg synes at dress er litt vel easy på bryllups dagen. i hvertfall en enkel en. Jeg vil ha det mer formelt enn det, så må prøve å finne en middelvei.

Middelveien blir at du får velge kjolen din, og han får velge sitt eget antrekk. Det er mannen du skal gifte deg med, ikke antrekket han bærer. Og la nå den stakkars mannen få lov til å gå med det han føler seg vel i.

Så mens vi dusja i går kom jeg med forslag om bunad (som han ønsker seg) evt en litt mer fjong dress med vest og sånn slipstørkle, ikke altfor lang jakke, gjerne lenkeklokke. og at alt var i hans farger, ikke lys og ikke mørkt, kanskje en mellombrun e.l (og gjerne som matcher med farger ellers i bryllupet)

Er det dumt av meg og gi han sånne tips eller "krav"? Bør han få bestemme det selv?

Som ejg har sagt tidligere, så er dette noe han bør få bestemme selv. På lik linje som at du bestemmer din kjole.

Hvor mye skal vi "kreve" at de er med på?

Jeg krevde ikke noe, men forventet at han deltok siden det også var hans dag. Heldigvis har jeg en mann som engasjerer seg, og han hadde mange flotte ideer.

jeg har egentlig totalt frie hender, så lenge jeg holder meg til budsjettet

Om du får totalte frie hender, bør han få velge sitt eget antrekk. Men jeg ville ikke ha frie hender, for jeg ville ha en mann som engasjerte seg i vår dag. Jeg hadde blitt skuffet om han ikke hadde gjort annet enn ås tille opp den dagen, for da hadde jeg følt at dagen ikke var så viktig for han.

Vi hadde et enkelt men flott bryllup, og jeg er glad for at vi bestemte tingene samme.

[jannamor]

Om du får totalte frie hender, bør han få velge sitt eget antrekk. Men jeg ville ikke ha frie hender, for jeg ville ha en mann som engasjerte seg i vår dag. Jeg hadde blitt skuffet om han ikke hadde gjort annet enn ås tille opp den dagen, for da hadde jeg følt at dagen ikke var så viktig for han.

Vi hadde et enkelt men flott bryllup, og jeg er glad for at vi bestemte tingene samme.

Jeg vil gjerne han skal være med på mitt brudekjole valg, vil gjerne at vi skal matche ikke at jeg er oppstæsja og han casual liksom. han vil ikke være med, men ser på bildene og liker og være med å bestemme. Det er kos. Jeg bestemmer ikke hva han skal gå med, men kom med forslag, som han likte veldig godt (Jeg kjenner jo smaken hans for å si det sånn) Hvis jeg skulle valgt for han ville det blitt kjole og hvitt.

Middelveien er at jeg får et mindre fomelt bryllup enn jeg egentlig vil ha og han får et mer formelt bryllup en han egentlig vil ha, altså midt i mellom. Midt i mellom, som vi har valgt selv og er enige om.

[Gjest Linn24]

han skal velge brudebuketten, og da blir jo det også blomster til lokale, kirke, brudepiker og knapphullsblomster siden det skal matche. jeg skal ikke vite noe om det, eneste er at jeg har spurt om å få vite om farger da. hihi. ho som skal legge make-up på meg sa at det var veldig viktig, så ikke det ble kræsj med farger der.

ellers så tar jeg meg av telefonringing. han er mye bortreist, så det blir ikke så lett for han. men vi har vært å tittet sammen på lokale osv og samtale med fotograf da.

og gjesteliste satt vi opp sammen.

det blir gjerne til at jeg sjekker opp ting, også blir vi enige om det.

kjolen har han ikke sett, og får han heller ikke se.

han skal selv velge dress (jeg får ikke se den) og han vil ikke ha smoking. noe jeg støtter han i.

[Gjest *marie*]

Kjæresten min skal velge ut brudebuketten på egen hånd,men håper og tror at han kommer til å holde seg til fargetemaet, eller i alle fall i nærheten av det...dessuten er jeg god på å hinte om hva jeg liker og viser han stadig bilder

Men synes det er en hyggelig tradisjon at mannen velger buketten.

Ellers er vi sammen om de fleste avgjørelsene,og alt vi har valgt ut til bryllupet har begge vært enige om.

Det gjelder alt fra invitasjoner, fotograf, lokale og bryllupsreise.

De eneste tingene jeg har ordnet på egen hånd er mitt og brudepikens antrekk.

Når det gjelder hans antrekk velger han dette helt selv, akkurat slik som jeg valgte kjolen min helt selv... føler dette er mest naturlig.

Men vi har snakket om hva vi synes er fint da, og heldig for oss har vi ganske lik smak :-D

[heike007]

Hei

Vil gjerne høre andres erfaringer på dette området.

Hvor mye deltar, eller deltok deres menn i bryllups planleggingen?

ordnet de blomsterbuketten deres? (som liksom er noe mennene skal gjøre)

og i så fall, hvilke retningslinjer fikk han?

Var han med på å bestemme farger, blomster, gjesteliste, bordplassering, brudekjole, hans antrekk, mat, lokale ja alt egentlig

Feks Jeg vil gjerne at min forlovede skal ha på seg kjole og hvitt. Han selv synes det ser patetisk ut og altfor stivt.

Jeg tolker det da litt lengre, han vil ha et mye mer avslappet og uformelt bryllup enn meg, og etter etiketten så tilsier jo kjole og hvitt galla. Om ikke alle mannlige gjester følger skikk og bruk boka og har på seg koh, må jo gjerne forlover og pappaer ha på seg det, og da blir det kanskje stivere enn han ønsker.

Så jeg legger også til disse grunnene når han sier han ikke vil gå med koh, og tenker for meg selv, ja hva skal han gå med da?

På den tiden vi har vært sammen har vi pyntet oss maaange ganger, men jeg har aldri sett han i dress (han har arvet en nå som han brukte på teateret her om dagen) men jeg synes at dress er litt vel easy på bryllups dagen. i hvertfall en enkel en. Jeg vil ha det mer formelt enn det, så må prøve å finne en middelvei.

Så mens vi dusja i går kom jeg med forslag om bunad (som han ønsker seg) evt en litt mer fjong dress med vest og sånn slipstørkle, ikke altfor lang jakke, gjerne lenkeklokke. og at alt var i hans farger, ikke lys og ikke mørkt, kanskje en mellombrun e.l (og gjerne som matcher med farger ellers i bryllupet)

Er det dumt av meg og gi han sånne tips eller "krav"? Bør han få bestemme det selv?

Hvor mye skal vi "kreve" at de er med på?

jeg har egentlig totalt frie hender, så lenge jeg holder meg til budsjettet

Min mann var med på svært lite av bryllupsforberedelsene.

Han var med og skrev gjestelista, men bordplasseringen tok jeg meg av. Han bare så over den og "det så da greit ut"... Han var med på å bestemme maten.

Han kjøpte klærne sine selv, men jeg måtte være med og se på, -han ville ikke gjøre det helt alene. Hvis mannen din vil ha ditt råd/forslag om hva han skal ha på seg, så bør du gi ham det, men syns ikke du skal legge føringer på hva han skal ha på seg. Kjolen min ville ikke mannen min se før i kirka, så den hadde han absolutt ingenting med.

Han sørget for transport fra kirka i veteranbil.

Han skulle bestille buketten og de andre blomstene, og hadde fått med liste over hvor mye vi trengte og et bilde av hvordan type bukett jeg ønsket meg. Dette endte med at han mens han var der heller bestilte time for meg til å stikke innom blomsterbutikken en dag senere og ordne med bestillingen...

Ellers ordnet jeg absolutt alt, innbydelser, lokaler/hotell, overnatting for oss og gjestene, kirka med salmer, tekster og det hele, borddekorasjoner, bordkort, klær til ungene, solister i kirka, spillemann til festen etterpå, osv. Og det var ikke selvvalgt eller fordi han ikke "fikk lov" til å delta. Det var hans eget valg.

Jeg prøvde virkelig etter beste evne å få ham til å være mere med, men det var utrolig vanskelig. Han så på det som et slit og en plikt som han helst ville unngå. Han så aldeles ikke noe av det fine i det å planlegge noe så stort sammen - som vi satser på skal bare skje en gang.

Han overlot alt til meg og hadde den fulle tillit til at jeg klarte det og innenfor budsjett (og det gjorde jeg, -det ble faktisk utrolig mye rimeligere enn vi hadde tenkt). Heldigvis hadde vi et enkelt bryllup hvor vi (jeg) ikke var så veldig opphengt i detaljer, så alt i alt var det jo ikke så veldig mye jobb akkurat. Hadde fint kunnet planlagt/ordnet dette på noen uker, men vi hadde nå et år på oss fra vi bestemte oss. Men det ble mange småting for meg å tenke på alene. Det ble ikke så mange kosekvelder der vi prata om hvordan vi ville ha bryllupet liksom... Mer sånn at jeg la fram forslag som han godkjente med det samme uten å se særlig på det.

Er veldig glad for at han ikke fikk viljen sin med å ha et bryllup for 150 personer, men at vi istedet bare hadde de nærmeste til stede. Ble jo likevel drøyt 40 stykker. Hadde blitt litt vel mye å planlegge et bryllup for 150 stykker alene...

Men når alt dette er sagt, så hadde vi et perfekt bryllup, og vi gikk i lykkerus hele dagen. Jeg elsker mannen min :rødme: , og vi hadde en fin tid før bryllupet likevel. De siste ukene før bryllupet måtte han delta mer, for da ble han sendt ut på en del konkrete oppdrag som han gjorde mer enn gjerne. Tror at når det meste blir sånn diffust, så melder mange mannfolk seg ut, men gi dem noe konkret de kan gjøre, som de ser resultatet av med en gang, så er det greiere. Og det var ingen ukjent sak at han gjorde lite i forbindelse med bryllupet (uten at jeg hadde sagt det til en levende sjel, -det var vel bare veldig tydelig for de som kjenner oss godt... ) Han fikk litt pepper for dette i talen fra sin egen forlover... (på en veldig humoristisk måte, da ).