Maneater

[Gjest Gjest_bea_*]

Jeg er avhengig av andres bekreftelse på at jeg ser bra ut, elsker å være midtpunktet i sammenkomster og flørter så intenst at selv stueplantene blir harde...

ok da, det er kanskje en overdrivelse, men jeg elsker å "jakte" på menn. Elsker å få dem virkelig på kroken følelsesmessig, flørter,gir dem oppmerksomhet, helt til jeg er den eneste dama i tankene deres og dem er som en rosa kanintøffel rundt lillefingeren min, da er de ikke interessante lengre og jeg er mest sannsynlig allerede igang med neste bytte.

Det værste er at jeg er forlovet med samboeren min, har ikke vært utro mot ham, ennå.... men føler et voldsomt behov for å "leke leker" igjen..

Har knust så mange guttehjerter at jeg kommer sannsynligvis til helvete, og jeg vet at om forloveden min hadde funnet ut at jeg hadde vært utro så hadde jeg nok fått en onewayticket til helvete rimelig kjapt. (tror jeg står med en fot i graven bare ved å tenke på å være utro...)

Er så frustrert over meg selv...Vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Gjest Gjest_nina_*]

Dårlig selvtilit og bekreftelsesbehov.

[Gjest Gjest_meg_*]

Ofte er det de som alle tror har mest selvtillit som sliter på det planet.

Har en venninne som er litt som deg, forstår godt hva som ligger bak siden hun kommer fra et alkoholisert hjem der hun får null oppmerksomhet Selv om du kanskje vet grunnen (kan være fra din barndom, mobbing, foreldre, etc) så har du tydeligvis fortsatt et behov for bekreftelse. Kanskje en psykolog kunne vært en løsning? Jeg skal ikke dømme deg, virker som du sliter litt med dette og vet at det du gjør/har gjort er galt, og det er jo et steg i riktig retning

Hun venninnen min er følelsesløs når det gjelder gutter, og ser absolutt ingenting galt i ting hun gjør.. burde kanskje ikje ta eksempler, vet jo ikke hvem som leser dette

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har følelser en liten stund.... Føler at jeg er helt oppslukt av fyren, lever og ånder for ham, men så går det over.. var utro mot samboeren min ikvell...men føler ingen anger..ingenting

Hadde håpt på at jeg skulle føle meg råtten innvendig, men føler overhodet ikke et gram anger..

[Gjest fina]

Jeg har følelser en liten stund.... Føler at jeg er helt oppslukt av fyren, lever og ånder for ham, men så går det over.. var utro mot samboeren min ikvell...men føler ingen anger..ingenting

Hadde håpt på at jeg skulle føle meg råtten innvendig, men føler overhodet ikke et gram anger..

Samme her, holder på med en bak ryggen til kjæresten min. Har INGEN anger, bryr meg ikke. Jeg kommer fra et alkoholisert hjem og tror det er derfor jeg endt opp sånn.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg kommer fra et godt hjem, med foreldre som holder sammen og har aldri manglet noe hjemmenifra.

Er vandt til å være i sentrum for oppmerksomhet siden jeg er en "attpåklatt" og i den forstand enebarn. Kan dette ha noe med saken å gjøre kanskje? eller er jeg rett og slett ondsinnet?

[Paladin]

Jeg har følelser en liten stund.... Føler at jeg er helt oppslukt av fyren, lever og ånder for ham, men så går det over.. var utro mot samboeren min ikvell...men føler ingen anger..ingenting

Hadde håpt på at jeg skulle føle meg råtten innvendig, men føler overhodet ikke et gram anger..

Samboeren din fortjener å høre det du forteller, at du ikke føler noe for ham. Da gir du ham sjansen til å finne en kvinne som kan elske ham og gjøre ham lykkelig. Det er mer en du kan tilby ham akkurat nå.

Du sier du bruker menn og hopper fra den ene til den neste. På en måte er det riktig, men jeg tror at det er noe annet som ligger bak her. Det du gjør er selvdestruktivt og jeg tror motivet ditt for å gjøre det du gjør er å få bekreftet for deg selv at du er en dritt og at du fortjener ingenting. Ved å behandle mennesker nær deg som gjenstander du kan bruke og kaste så viser du for deg selv at du er råtten og ond.

Du fokuserer på at du kommer sikkert til Helvete og at du vet du er en drittsekk. Dette får meg til å lure på om du ble behandlet dårlig da du var yngre og ikke fikk varme og kjærlighet fra familie og venner (først og fremst mor og far).

Du straffer deg selv og gjør det motsatte at det du helst ønsker for å få bekreftelse på at du ikke fortjener å leve et lykkelig liv med kjæreste, barn og familie. Kanskje noen veldig nær deg har fortalt nettopp dette til deg da du var yngre.

Så det er trist å lese om hvordan du har det nå. Det ligger nok mye bak her som du ikke har fortalt om ennå. Jeg tror ikke dette vil bli bedre uten at du griper tak i eventuelle bakenforliggende forhold. Du må finne årsaken til at du behandler menn slik du gjør.

Husk at den du sårer aller mest ved din oppførsel er deg selv, det vil si den EGENTLIGE deg. Den personligheten du har gjemt bort et sted du ikke ønsker å huske.

Jeg tror du har vært såret mye i oppveksten uten at jeg skal spekulere i hva og hvordan. Det får du eventuelt fortelle om du har lyst til det.

Når jeg leser dine innlegg så leser jeg mellom linjene et rop om hjelp. Du ønsker å hoppe av denne meningsløse karusellen, men vet ikke hvordan.

Husk at dersom du hadde vært et pill råtten og ond person slik som du beskriver deg selv så hadde du ikke skrevet det første innlegget her i det hele tatt. Innerst inne har du dårlig samvittighet for at du sårer dine nærmeste og ønsker at du kunne finne en å elske og leve sammen med. Du håper at det finnes noen der ute som ser den egentlige deg og kan hjelpe deg tilbake til det livet du fortjener, et lykkelig liv.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for et langt, og hjelpende svar Paladin.

Jeg hadde det veldig godt med familien min, har aldri manglet noe i oppveksten, heller det motsatte. Har nesten hatt for mye kjærlighet og omsorg:)

Men da jeg var 13 møtte jeg en fyr som tvang meg til å ha sex med ham, i utgangspunktet var jeg veldig fjortisbetatt av ham og han utnyttet seg rått av det. Han passet på å bryte selvtilliten min fullstendig ned. Behandlet meg som et "hull" han kunne komme å tømme seg i etter behov. Ble veldig nedbrutt etter dette og begynte med selvskading.. Av ren forfengelighet igrunn sluttet jeg med selvskading da jeg så hvilke kosmetiske skader det gjorde på meg. Men etter dette har jeg hatt et stort tillitsproblem med alle menn jeg har møtt og har gjort omtrent alt for å ødelegge alle forhold jeg har hatt som kunne blitt bra.

Har aldri noensinne fortalt om dette til noen som kjenner meg, men det er det eneste jeg kan komme på som kan ha gjort dette... føler avogtil at jeg ikke fortjener bedre enn å være et hull..

Grep meg selv i å tenke på prostitusjon her om dagen, det hadde vært en rask måte å tjene penger på tenkte jeg.. og det er jo ikke noe verre enn det jeg holder på med nå, eneste forskjellen er at jeg får penger for det... vet det høres ut som om jeg er ei fullstendig skrulle uten vett.

Men framstår nok som alt annet enn det for de som opplever meg på jobb og i sosiale sammenhenger. Tror ikke noen kan gjette seg til at selvfølelsen min er slik.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må være skadet på noen måte for å ha det sånn. Jeg synes du skal droppe kjæresten din, og leve livet slik du føler er best. Ikke føl at du må passe inn i en moralsk ramme som samfunnet har pådyttet deg. Det er greit å være deg!

På den annen side, hvis du selv sliter med å ha det sånn, så burde du få hjelp. Alt er opp til deg, og uansett så er du ikke noe dårligere eller bedre enn andre:)

[Paladin]

Det du beskriver er helt analogt med hva incest- eller voldtekstoffer har opplevd. Den fyren du møtte da du var 13 har forgrepet seg på deg og ville blitt straffet med fengsel om det hadde vært anmeldt. Dette er nok en veldig sannsynlig grunn til at du føler som du gjør nå.

Han har ødelagt ditt naturlige forhold til å finne kjæreste og å ha sex, tillit og nærhet til kjæresten. Du bygger et skall rundt deg selv for å beskytte deg mot det overgrepet som skjedde. Utenfor det skallet oppfører du deg på en måte som mange synes er forkastelig, men det er en forsvarsmekanisme fra din side.

Jeg tror at det du har opplevd er vanskelig å komme over uten å få profesjonell hjelp. Jeg er ingen ekspert på dette og kan derfor ikke si hvilken instans som er best til å hjelpe med traumer etter voldtekt i ung alder. Kanskje andre på Kvinneguiden kan komme med råd her. En psykolog kan kanskje hjelpe, men det er mulig at andre har mer fagkompetanse på dette vanskelige feltet.

Jeg tror at den onde sirkelen du er inne i bare vil fortsette om du ikke får noen du kan betro deg til og fortelle om det som har skjedd. Jeg tenker ikke på noen venninne, men en profesjonell person som kan gi deg råd til hvordan du skal komme over det og ta kontrollen tilbake ove livet ditt. Det ER mulig å komme over dette og få et normalt forhold til menn og sex igjen, men det er nok ikke lett.

Du har ihvertfall tatt det første skrittet ved å skrive her. Forhåpentligvis så kan det bli en katalysator som gjør at du får hjelp av en profesjonell.

Du bør absolutt ikke gå videre med tanken om at du like gjerne kan bli prostituert. Det bare fører deg ennå lenger ut i hengemyra og vil gjøre det enda vanskeligere å finne tilbake til det livet du ønsker. Jeg tror at du tenker at du er så langt nede og har gjort så mye dumt at det ikke betyr noe fra eller til om du gjør enda mer dumt. Dette viser at selvbildet ditt ikke er bra. Du ødelegger for deg selv og gir tilsynelatende blaffen. Det blir omtrent som å si at alle kaller med for ei ondskapsfull hore så da kan jeg jo like gjerne gjøre det de sier. Men jeg tror at du forstår at dette ikke er veien å gå.

Jeg tror at du vil snart se mye lysere på livet når du kommer i prat med profesjonelle som har erfaring med dette. Husk at du ikke er alene om å ha opplevd overgrep som du beskriver. Hjelp finnes og jeg håper noen her kan gi deg tips om hvor du kan gå for kontakt.

Her er noen linker som jeg fant på nettet. Jeg håper det kan være til hjelp å lese hva du finner her. Så får du vurdere om du føler for å kontakte noen av dem for å snakke om det du har opplevd

http://www.barneombudet.no/cgi-bin/barneom.../imaker?id=2491

http://www.evas-stottesenter.no/

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/...1457_17481a.pdf

http://www.noabuse.no/

http://www.huba.no/fakta_overgrep.html

http://www.samliv.net/tema/oktober.htm

http://www.ung.no/overgrep/1569_Voldtekt_o...e_overgrep.html

http://www.smi-st.no/?id=1386&Aid=1626&subm=true

[Cognizance]

Det jeg tenker er at her er det lurt å gå til fastlegen og be om psykologhenvisning.

[Paladin]

Hei.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må være skadet på noen måte for å ha det sånn. Jeg synes du skal droppe kjæresten din, og leve livet slik du føler er best. Ikke føl at du må passe inn i en moralsk ramme som samfunnet har pådyttet deg. Det er greit å være deg!

På den annen side, hvis du selv sliter med å ha det sånn, så burde du få hjelp. Alt er opp til deg, og uansett så er du ikke noe dårligere eller bedre enn andre:)

Dette synes jeg var en merkelig kommentar. Jeg tror ikke trådstarter føler det er greit å være henne. Det er jo helt tydelig at trådstarter ikke er komfortabel med livet hennes nå og hvordan hun bruker menn. Hun roper om hjelp og da er det ikke mye hjelp i å si at det er helt greit å leve dette livet. Hadde det vært greit for henne så hadde hun aldri skrevet her og følt at henne måte å behandle menn på gjør at hun er en ondskapsfull person som havner i Helvete.

Overskriften på tråden er "Maneater ... sliter". Det sier alt. Når hun forteller om de overgrepene hun opplevde da hun var 13 år så trenger man ikke være utdannet psykolog for å forstå at det kan ha en medvirkende årsak til at hun behandler menn så dårlig som hun gjør nå. Men det viktigste er at hun behandler seg SELV dårligst av alle. Hun gjorde ikke noe galt da hun var 13 år. Hun ble utnyttet av en mann på det groveste, men det virker som om hun tar på seg skyld for dette og er skamfull siden hun ikke har nevnt dette for noen. Så jeg er overbevist om at å få hjelp av profesjonelle som kjenner til overgrep bare kan hjelpe henne.

Hun må selvsagt ta ansvar for sine handlinger NÅ og det er derfor best å holde seg unna menn mens hun får profesjonell hjelp. Men hun er IKKE ansvarlig for overgrepene som skjedde da hun var yngre. Dette er ene og alene denne mannens skyld.

Å ha vært utsatt for overgrep unnskylder ikke at hun idag behandler mennesker rundt seg dårlig, men det gjør det lettere å forstå HVORFOR hun gjør som hun gjør. Det gir også håp om å gjøre noe med dette destruktive handlingsmønsteret fordi det er en reaksjon på svært traumatiske opplevelser. Profesjonelle har mye å gripe tak i her og jeg tror at hun kan lære å komme over overgrepene og behandle menn med respekt og kjærlighet. Men det er ikke gjort over natten.

Hennes handlemåte hadde vært vanskeligere å forstå om hun ikke hadde opplevd noe traumatisk i barndommen. Det finnes noe kvinner som er maneatere som elsker å være slik. De har ikke empati for noen og dem er det ikke håp for. Men slike kvinner ville aldri finne på ha dårlig samvittighet for sin væremåte slik som trådstarter. Så trådstarter er ikke en av disse selv om hun gjentatte ganger sårer de mennene hun omgås. Trådstarter er det håp for. At hun skriver her er bevis på dette.

[W. Wallace]

Nå har ikke jeg tenkt å analysere deg opp og ned for så å ta alle pengene dine de neste 50 årene av livet ditt. Jeg tror ikke du såg en penis når du var nyfødt og derfor er du skadet for resten av livet ditt. Det er ingen tvil om at overgrep er en alvorlig sak, men jeg er av den oppfatning at det ikke vil hjelpe deg å prate med en psykolog om dette hver eneste ukedag resten av livet ditt. Du vil ikke bli friskere av det. Det eneste det vil gjøre er at du hele tiden igjen opplever de samme vonde minnene og forsterker de. Jeg tror dessuten de finnes nok av de menneskene som oppfører seg sånn som deg uten å ha vært utsatt for noe traumatisk i barndommen. Man gjør dette for eksempel med alle "playere", menn som har vært sammen med mange damer. Man sier at de har lav selvtillit og trenger bekreftelse. De har nok blitt slått som barn. For noe jævla tull! De aller fleste menn som noensinne har hatt "draget" har dette syndromet. Det er ikke kjekt når de vet at kvinnen er interessert. Ingen jakt. Menn som ikke er så gode med kvinner har det ofte ikke på samme måte, tilbudet er lavt, derfor setter man ekstra stor pris på det man får.

Det samme gjelder kvinner som oppfører seg som du gjør - trekker en eller annen freudiansk slutning om at du er syk fordi du ville knulle far din som spedbarn. Jeg vet ikke hvem som er sykest, terapeuten som fremmer forslaget, eller "pasienten".

Jeg har kun et spørsmål til deg: Hvorfor er du forlovet med en mann du ikke er lykkelig med?

Then again, noen mennesker liker ikke idèen om det livslange monogamiet, er de virkelig syke av den grunn? De avviker fra normalen helt klart, men psykolog? Come on!

[Jalp]

Jeg vet egentlig lite om hva du skal gjøre for å komme ut av den atferden du beskriver. Men jeg synes kanskje at det er viktig at noen sier til deg at det du gjør kan få alvorligere konsekvenser enn knuste guttehjerter.

Det kan til og med være politisk ukorrekt å si det jeg nå skal si, men jeg gjør det likevel fordi jeg mener risikoen du utsetter deg for kan være reell.

Du sier selv at du leker med følelsene til de guttene du plukker ut som dine "ofre". De aller fleste unge menn takler slik avvisning som du beskriver, rett og slett fordi du faktisk ikke er alene om å gjøre slik du gjør. Derfor er de fleste unge menn vant til at noen kvinner seiler under faskt flagg. Men det finnes noen få menn der ute som ikke har disse bremsene som er nødvendig for å stoppe i tide når følelsene blir for sterke. Disse mennene kan være farlig for slike som deg.

Man kan sikkert si at det er enhvers kvinnes rett å flørte med unge menn, og det er jeg enig i. Men å leke med folks følelser slik du beskriver at du gjør, kan faktisk slå tilbake som en boomerang en vakker dag. Jeg mener at den atferden du har ikke kan forsvares så lenge det hele er et maktspill som har til hensikt å ydmyke noen andre. Hvis man driver dette spillet og ydmyker unge menn på denne måten, er jeg redd det kan ende ille.

I den grad motivasjon er problemet i forhold til å slutte med den atferden du selv mener er forkastelig, håper jeg dette bidro. Risikoen er uansett reell nok.

Endret 7. november 2007 av Jalp

[Gjest hum....]

Histonisk personlighetsforstyrrelse?