Hadde du et spesielt sted?

[Gjest *Mim*]

Jeg var ute og gikk i skogen i dag og kom plutselig på at jeg hadde et spesielt sted som jeg likte å gå til da jeg var liten. Det var en lite kolle med både stein, mose og gress. Skjønner ikke at det var noe spesielt med det, men husker at jeg likt eå gå dit og være der - sånn helt for meg selv.

Hadde du et sånt spesielt sted da du var liten?

[Gjest Pax]

Ja, det var et stort tre som vokste oppå et gammelt steingjerde, og greinene vokste slik at de kom nedenfor gjerdet, og i bakken. Mellom steingjerdet og greinene dannet det seg et "rom", og inne der hadde jeg min egen hytte.

Jeg har egne steder i voksen alder også, f.eks da jeg bodde i Stavanger var det et tre hvor stammen strakk seg litt utover Stokkavatnet. Jeg pleide å balansere ut på stammen, og sitte på treet med beina i vannet med en bok. Når det var mange blader på greinene, var det ingen som så at jeg satt der. Det treet er der enda. I Oslo har jeg også steder som er "mine" men favorittstedet mitt ble "ødelagt" da jeg i sommer skulle dit, og støtte på et par som hadde sex. Så frekt av dem å ha sex på MITT sted, liksom. :fniser: Stedet ble litt ødelagt etter det.

Endret 4. november 2007 av Pax

[Gjest Frk Åberg]

Jeg hadde et tre bak huset til besteforeldrene mine som jeg pleide å klatre opp i når jeg ville være alene (vi var naboer). Hadde noen ganger med mat og en bok, og ingen kunne se meg når jeg satt der.

[Gjest Indo]

bak kjøkkendøra faktisk når den var lukket helt opp, nådde den såvidt borti en bokhylle, og det ble da dannet en trekant som var såpass stor at jeg fikk god plass bak. Så der satt jeg å leste og koste meg helt for meg selv.

[Shabana]

Jeg hadde tre steder, avhengig av hvor jeg var:

Hjemme hos mamma var det en skog like ved og midt inne i skogen var det en lysning i trærne som dannet en slags "arena" av lys. Der pleide jeg å dra med walkman og danse, uansett vær. (Oh lykkelige, bekymringsfrie barndom)

Hos pappa var det på den øverste verandaen, for der var det vanvittig flott utsikt.

Og når jeg var hos besteforeldrene mine nordpå pleide jeg å dra til campingplassen, for der var det en gammel sjark på nede i fjæra, beregnet på lek, som jeg likte å sitte i å skrive.

[rugrat]

Der jeg bodde de første 5 årene av mitt liv, hadde jeg et tre bak huset som var formet nesten som en stol. Tannlegestolen, kalte vi det, av alle ting på jord. Men der tilbrakte jeg mye tid, husker jeg, både alene og med venner.

Da vi flyttet lenger ut på landet, fant jeg et herlig sted et stykke fra huset. En stor stein oppå en kolle, med et tre som vokste like ved siden. Der satt jeg alene når jeg trengte å tenke eller slappe av, og ofte tok jeg venner med og vi spiste nistemat der. Har vært der siden og skjønner ikke helt det spesielle med stedet, men dengang var det nesten et helleig sted for meg.

[Gjest Gjest]

ja i et skur bak en bensinstasjon. I det skuret var det fult av dekk og det var faktsik ganske godt å sitte der eller å ligge der.

[*Svima*]

Innendørs så hadde jeg en krok under trappa. Hengte opp teppe foran åpningen så det ble en liten hule, og der møblerte jeg med en stol, en lampe og noen kosedyr og satt og leste. Ute satt jeg (og venner) ofte oppå en steinhaug inntil en fjellvegg. Ganske koselig og lunt. Når jeg ble eldre, pleide jeg å dra ned til sjøen, og hadde en liten bortgjemt brygge som jeg pleide å sitte på mens jeg leste eller bare tenkte. Var aldri noen andre som kom dit.

[Gjest Gjest Julie]

Hadde du et sånt spesielt sted da du var liten?

Selvsagt. Stedene forsvinner jo ikke selv om man blir eldre.

[Filur]

..

Endret 5. september 2008 av Filur

[Gjest rikkerikke]

JA, det hadde jeg også! Eller, hadde blir vel feil, for stedet er der enda, og jeg får de samme følelsene tilbake når jeg går dit nå. ;itt sted er ute i skogen.