Hvis dere ser et dyr som lider

[Gjest Frk Åberg]

Jeg lurer på hva dere ville gjort hvis dere f.eks. så en katt som lå og åpenbart hadde det vondt. Ville dere foretatt dere noe?

For å ta det et skritt videre; hvis dere så et dyr som led, og dere visste hvem som var eieren, ville dere kontaktet ham eller henne?

Saken er altså at moren min fikk beskjed av noen naboer at katten vår lå og hadde smerter i fellesgarasjen i blokken de bor i. De kom da og sa fra om dette fire dager etter at de hadde sett katten. Da moren min gikk for å se etter katten, hadde han antakeligvis gått et annet sted for å dø.

Kjenner nå jeg blir så sint. Én ting er at han etter all sannsynlighet er død. Men at han har hatt det så vondt og noen har sett det uten å foreta seg noe, er vondt å tenke på. Jeg skulle gjerne sett at han hadde fått en bedre og raskere avslutning på livet.

[Gjest Qha]

Jeg ville ha reagert. Hvis jeg ikke visste hvem eieren var, hadde jeg kontakta veterinær selv. Dyr skal ikke lide unødvendig.

Hadde en slektning som drev med sau. Han var bortreist, men vi oppdaga at et av lammene hadde gresskrampe, og var veldig dårlig. Vi ringte veterinæren, jeg putta lammet i bilen og kjørte avgårde med det.

[Zero]

Selvfølgelig hadde jeg sagt ifra om jeg visste hvem eieren var! At folk sier ifra dagesvis etterpå og attpåtil ikke gjorde noe da det ble observert vil jeg si at er å gå langt over streken.

Ville gjort mitt for å hjelpe et dyr som var skadet/syk også. Det er jo mulig å ta med seg dyret til dyrlegen.

Har dyr selv, så vet hvor vondt det ville vært om jeg visste at noen hadde oppdaget at dyrene mine hadde det vondt og ikke gjort noe.

[NovaFlare]

Så klart! En gang fant jeg en fugl med brukket vinge, jeg klarte jo ikke bare stå og se på eller dra avgårde ?! Jeg tok den til veterinær og den ble avlivet der, da skadene var for store. Det samme gjorde jeg med en katt jeg fant påkjørt i ei grøft (at folk kan!!) og den tok jeg også med til avlivning, den hadde indre blødninger.

[kheira]

Med en gang! Hadde ikke eieren vært til å få tak i , hadde jeg tatt taxi til nærmeste veterinær!

[Hoppetaujenta]

---

Endret 10. november 2015 av Hoppetaujenta

[Gjest]

I stor nød, om man ser at hunden virkelig er like ved å kollapes: knus glasset og få luft, skygge, håndklær vridd opp i vann - lagt over den, for å få tempen ned - og vann til å drikke etterhvert.

Har nesten gjort det engang. Heldigvis kom eierene etter et par sekunder ellers hadde jeg nok knust den, tro meg de fikk høre det av meg. Fikk en stor skyllebøtte tilbake og men det får nå være. De ga hunden vann og den drakk utrolig mye så den hadde nok sittet der en stund.

Men aldri i verden om jeg kunne sett et dyr lide og så bare dratt min vei. Slikt er bare slemt. Eneste gangen jeg har gjort det er evt med måker som i tilleg nekter å bli fanget. Da har jeg nok gitt opp et par ganger. Men heldigvis har jeg ikke opplevd noen skade dyr bortsett fra de få måkene.

[Gjest Kitten]

Selvsagt er svaret på spørsmålene dine.. Synes det er helt utrolig at de lot det passere uten å gi besked før 4 dager etterpå og.

[Tabris]

Absolutt. Hadde jeg visst hvem eieren er, så hadde jeg kontaktet vedkommende umiddelbart. Hvis ikke, hadde jeg tatt dyret med til dyrlege, som andre også nevner.

[minienthe]

ville ikke tatt meg fem øre å gjort noe hvis jeg kommer over et dyr som lider.

pdd så har jeg avlivet 3 påkjørte katter som jeg har kommet over ved kjøring på mørke øde veier med tydelige ufiksbare skader (makabert nok så har kniv i bilen sine fordeler - ett kakk i hodet med skiftenøkkel for å bedøve evnt drepe og deretter avblødning ved hjelp av kniv).

etter "inngrepet" så sjekker jeg evnt synlig ID og legger dyret til side og hvis mulig sier ifra i et nabohus etc.

jeg har også nødslaktet et påkjørt rådyr jeg kom over på en ridetur som lå med brukket bein (igjen, kniv har sine fordeler - et raskt strupekutt går raskere en å tilkalle viltnemda når en er midt ute i huttiheita) og jeg hadde ikke nølt hvis jeg kom over samme situasjonen en gang til.

[Gjest Gjest]

Jøss, det var driftig dame!

Jeg har ikke guts til å avlive dyr (tror jeg). Må nok bli blålys og sirener til vetrinæren .......

[Gjest Advena]

Absolutt. Hadde jeg visst hvem eieren er, så hadde jeg kontaktet vedkommende umiddelbart. Hvis ikke, hadde jeg tatt dyret med til dyrlege, som andre også nevner.

Signerer.

[ehv61]

Så klart jeg ville gjort noe.Og det på røde rappen.

Hvis jeg visste hvem eieren var,hadde h*n fått så ørene flagra.Jeg blir rasende på folk som ikke tar vare på dyra sine.

Hvis jeg ikke vet hvem eieren er,ville jeg kontaktet dyrlegen.

Eventuellt dyrebeskyttelsen ved mistanke om vanskjøtsel.

[Betsy]

Dersom jeg hadde kommet over et skadet/lidende kjæledyr, hadde jeg tatt det med til veterinær, og forsøkt å finne/kontakte dyrets eier. Har én gang tatt med meg en påkjørt katt til veterinæren, men der stod nok ikke livet til å redde. Ellers har jeg kommet over en løshund på en sterkt trafikkert vei, denne tok jeg med meg hjem og ringte (hunden hadde brikke på halsbåndet) deretter eieren som takknemlig kom og hentet hunden sin. Denne lille karen hadde tatt seg en liten tur ut på egenhånd.

Ellers har jeg avlivet skadede, ville fugler jeg har kommet over i marka. Har ikke hjerte til å stå og se på at naturen skal gå sin gang bestandig.

Synes TS' sin historie er veldig trist, de som fant katten skulle forsøkt å få tak i eier /tatt den med til veterinær med én gang!

[Echo]

Jeg hadde helt klart foretatt meg noe ja, hadde aldri hatt hjerte til å forlate et skadet dyr.

[minienthe]

Jøss, det var driftig dame!

Jeg har ikke guts til å avlive dyr (tror jeg). Må nok bli blålys og sirener til vetrinæren .......

he he, nja... tenker heller at å begynne å flytte på en katt som f.eks har fått most bakparten i en påkjørsel ofte kan være mer smertefullt og oppjagende for dyret en et kjapt kakk i hodet og ferdig med det.

såklart, det er absolutt ingen koselig opplevelse og jeg er jo litt skjelven etterpå men jeg trekker nok litt fordeler av at jeg har erfaring med slakting.

[Gjest Gjest_Lillemeg_*]

Så klart jeg ville gjort noe.Og det på røde rappen.

Hvis jeg visste hvem eieren var,hadde h*n fått så ørene flagra.Jeg blir rasende på folk som ikke tar vare på dyra sine.

Hvis jeg ikke vet hvem eieren er,ville jeg kontaktet dyrlegen.

Eventuellt dyrebeskyttelsen ved mistanke om vanskjøtsel.

Rasende på eieren fordi at h*n er uheldig og har fått skadet dyret sitt? Jeg hadde nå vært helt fortvilet om dyret mitt var skadet og hadde ikke trengt at noen skulle skjelle meg ut på toppen av det hele. Skader kan jo skje selv om man passer på dyret sitt.

Selvsagt hadde jeg gjort noe. Tatt med til dyrlege eller fått tak i eier.

[Gjest Frk Åberg]

Så klart jeg ville gjort noe.Og det på røde rappen.

Hvis jeg visste hvem eieren var,hadde h*n fått så ørene flagra.Jeg blir rasende på folk som ikke tar vare på dyra sine.

Hvis jeg ikke vet hvem eieren er,ville jeg kontaktet dyrlegen.

Eventuellt dyrebeskyttelsen ved mistanke om vanskjøtsel.

I dette tilfellet så var det altså min mor som var eieren. Jeg syns ikke hun fortjente å få så ørene flagret. Hun hadde merket at katten hadde vært litt ekstra trøtt i det siste, men hadde ikke gjort noe mer med det, fordi hun trodde det bare var en naturlig variasjon. Det hender jo at katter plutselig sover mer enn vanlig (hvertfall har vår katt vært sånn, hvis han har vært ute lenge og jaktet f.eks). Han hadde også vært borte et par dager. Hun hadde vært ute og lett litt etter ham, uten å finne ham. Dette har imidlertid skjedd fra tid til annen før, siden han er en katt som elsker seg ute på jakt. Derfor hadde hun ikke satt i gang noen stor leteaksjon.

Jeg trenger egentlig ikke å forsvare dette, men det irriterte meg litt at du ser ut til å tro at alle som får dyrene sine skadet er skyld i det selv. Det er lett å være etterpåklok, men jeg syns ikke man fortjener kjeft med mindre man faktisk har vanskjøtet dyret sitt.