ADHD

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg lurer på om jeg har ADHD av typen hovedsaklig uoppmerksom type. Kjenner meg igjen i en masse av symptomene. Dette har gjort livet mitt kjempevanskelig til tider og har alltid følt meg annerledes/utenfor. Er det noen jenter her med denne diagnosen? Skulle gjerne ha hørt fra noen som fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har vært hos legen og fått henvisnng til utredelse så venter bare på å bli godkjent. Blir skuffet hvis jeg ikke får diagnosen, for da må det være noe annet som feiler meg.

[maia39]

Hei!

Jeg håper du får den hjelpen du trenger.

Jenter med ADHD, eller ADD (uoppmerkom type) er underdiagnostisert. Grunnen til dette, er at jenter ofte ikke er så utagerende i barndommen som gutter med samme diagnose.

Samtidig så har jenter med ADHD eller ADD det ofte veldig vanskelig i puberteten. De kan bli utagerende og promiskuøse eller de kan være veldig ensomme og utenfor.

Dessverre så har jeg bare erfaring med barn og ungdom med denne problematikken, og ikke med voksne kvinner.

Lykke til med utredning og livet videre :-)

[Gjest TS]

Hei!

Jeg håper du får den hjelpen du trenger.

Jenter med ADHD, eller ADD (uoppmerkom type) er underdiagnostisert. Grunnen til dette, er at jenter ofte ikke er så utagerende i barndommen som gutter med samme diagnose.

Samtidig så har jenter med ADHD eller ADD det ofte veldig vanskelig i puberteten. De kan bli utagerende og promiskuøse eller de kan være veldig ensomme og utenfor.

Dessverre så har jeg bare erfaring med barn og ungdom med denne problematikken, og ikke med voksne kvinner.

Lykke til med utredning og livet videre :-)

Jeg er ikke så veldig voksen. Er 23 år, så det er mye som henger igjen fra ungdomstiden ennå. Når jeg har vært hos legen tidligere har legen først og fremst tenkt på depresjon. Noe jeg ikke har vært enig, fordi jeg heller har følt at jeg har vært lei meg som følge av at det har gått så dårlig med sosiale relasjoner. Nå har jeg jo også hørt at en del med adhd blir feildiagnosert med depresjon.

[Merneith]

Hei!

Jeg lurer på om jeg har ADHD av typen hovedsaklig uoppmerksom type. Kjenner meg igjen i en masse av symptomene. Dette har gjort livet mitt kjempevanskelig til tider og har alltid følt meg annerledes/utenfor. Er det noen jenter her med denne diagnosen? Skulle gjerne ha hørt fra noen som fikk diagnosen i voksen alder. Jeg har vært hos legen og fått henvisnng til utredelse så venter bare på å bli godkjent. Blir skuffet hvis jeg ikke får diagnosen, for da må det være noe annet som feiler meg.

Jeg synes det var litt trist å lese denne setningen.. Det kan virke som om du ville hatt godt av å snakke med feks en psykolog, uavhengig av resultat av utredningen.

I voksen alder er det ikke spesielt vanlig å forveksle ADHD med depresjon.

[Gjest TS]

Jeg synes det var litt trist å lese denne setningen.. Det kan virke som om du ville hatt godt av å snakke med feks en psykolog, uavhengig av resultat av utredningen.

I voksen alder er det ikke spesielt vanlig å forveksle ADHD med depresjon.

Jeg scorte foresten 82 på testen over.

Følte at legen "diagnoserte meg på tynt grunnlag" og dro alt for raske konklusjoner. Har godt til psykolog, hun mente jeg ikke hadde noen typisk depresjon, men noe nedstemthet pga vanskelige sosiale opplevelser noe som stemmer bra.

[Merneith]

Følte at legen "diagnoserte meg på tynt grunnlag" og dro alt for raske konklusjoner. Har godt til psykolog, hun mente jeg ikke hadde noen typisk depresjon, men noe nedstemthet pga vanskelige sosiale opplevelser noe som stemmer bra.

Dumt å føle at man blir stemplet for noe man ikke kjenner seg igjen, så jeg forstår godt at du ble frustrert på legen.

Jeg tenkte ikke du burde snakke med psykolog pga depresjon. Jeg foreslo det fordi du skrev at det var så mye som hang igjen siden ungdomstiden. Det kan være fint å få hjelp til å organisere sine tanker om fortiden, sosiale relasjoner og ting som en synes er litt vanskelig..

Håper det ordner seg

[Gjest Gjest]

Dumt å føle at man blir stemplet for noe man ikke kjenner seg igjen, så jeg forstår godt at du ble frustrert på legen.

Jeg tenkte ikke du burde snakke med psykolog pga depresjon. Jeg foreslo det fordi du skrev at det var så mye som hang igjen siden ungdomstiden. Det kan være fint å få hjelp til å organisere sine tanker om fortiden, sosiale relasjoner og ting som en synes er litt vanskelig..

Håper det ordner seg

Ja, det er jo nettopp det jeg gjorde når jeg gikk til psykolog. Bearbeidet ungdomstiden. Nå er jeg mer opptatt av fremtiden og vil prøve å få ting i livet til å funke.

[Gjest TS]

Ingen som har diagnosen?

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg leser med interesse mange tråder her på KG om ADHD/ADD og registrerer at mange tror de kan ha en av disse diagnosene og er nysgjerrige på dem som er blitt diagnostisert. Jeg er selv en som tror jeg kan ha ADD, helt uten hyperaktivitet, og jeg skulle også som TS veldig gjerne hørt fra noen som har fått denne diagnosen.

Noen av dem forteller at de er høyskoleutdannet og ikke møtte veggen før de ble dobbeltarbeidende mødre. Dette får meg til å undre på om det er alt stresset og jaget i vår tid som gjør at flere av oss har så store konsentrasjonsproblemer, lav energi og problemer med å fullføre alle gjøremål at vi ender opp med å tro noe må være galt, at vi har denne diagnosen.

Jeg er kanskje en av dem selv, men noen ting er forsterket hos meg når jeg sammenligner meg med andre. Her er de tingene:

Jeg har store problemer med å konsentrere meg og glemmer veldig lett. Er nok kjent for å være glemsk og rotete. Jeg klarer ikke å være oppmerksom lenge, men faller ut i drømmerier, er veldig mye i min indre verden. A få de to barna mine på skolen med matpakke, gymutstyr og annet tilbehør til de forskjellige dagene er faktisk vanskelig for meg, jeg kan bli ubehagelig stresset av slike små detaljer. Merker også at kollegaene mine blir oppgitte noen ganger av konsentrasjonssvikten min. Å prøve å gjøre noe med det er veldig vanskelig.

Energinivået mitt varierer veldig, opp og ned, men holder seg mest nede. Føler alltid at jeg har mye mindre energi enn andre mennesker.

Jeg sliter med søvnløshet. Vanskelig å forklare, men hjernen kjennes så full av ting som må bearbeides at jeg ikke får roet meg. Har også mye adrenalin i kroppen. Har på en måte et overfølsomt system.

Har store problemer med detaljer. Det gjelder f.eks merker på klær, bilmerker, når jeg skal beskrive noe osv... Jeg får absolutt ikke med meg så mange detaljer som andre. Det er nok fordi jeg har problemer med oppmerksomheten. Her føler jeg meg veldig annerledes enn andre.

Jg husker puberteten min som vond. Mange depressive tanker, og jeg var ekstremt passiv og sjenert. Det kan henge igjen enda. Jeg kjenner stort ubehag hvis jeg får oppmerksomhet fra mange mennesker.

Sosialt har jeg ikke problemer (i dag) Jeg liker godt lange samtaler og å ha folk i huset. Blir sett på som en sosial person.

Er også dessverre overfølsom for kritikk, konflikter kan jeg gruble over i månedsvis, leser jeg noe trist i avisen kan dette henge med meg hele dagen. Bruker en del energi å å beskytte meg selv fra negative ting og stress.

Så, det var om meg... og jeg kan i perioder undre meg på om jeg har ADD. Det slår ut verst når jeg har mye å gjøre. Jeg er 31 år, og livet har lært meg å unngå press som jeg takler dårligere enn andre, og å tilrettelegge dagene best mulig for meg selv. Hvor spesiell jeg er sammenlignet med andre er vanskelig å si. Det er nok mange som kan ha litt av det samme som jeg beskriver.

Jeg skulle ønske, som trådstarter, at noen som har fått diagnosen kommer inn og forteller litt om seg selv.

Mia

[Gjest TS]

Jeg har blitt helt besatt av denne tanken på at det er ADD/ADHD som feiler meg. Det er det eneste jeg tenker på om dagen og jeg leser at jeg kommer over på internett om emnet. Kjøpte boka "Hyper" i går og kjenner meg igjen i masse av det. Kjenner meg igjen i redselen for å bli avvist og at jeg kanskje skyver folk unna meg helt uten at jeg vil det eller er klar over det selv. Det som også er typisk er at jeg må ha noe å glede meg til. Når man vet at det skal skje noe spennende og stort er det lett å slappe av. Jeg klarer derimot ikke å slappe av når det nettopp har skjedd noe spennende og skal gå tilbake til hverdagen. Selv om jeg er veldig rastløs klarer jeg ikke å bruke rastløsheten til noe konstruktivt. Bruker den ikke til å rydde, gjøre lekser eller ordne ting. Går også rundt med følelsen av at jeg ikke har noen plass i verden og ikke hører til noe sted. I ungdomstiden hadde jeg nesten ingen venner og satt hjemme og kjedet så mye at jeg tok skade av det. I dag som jeg har venner føler jeg at det blir slitsomt og trekker meg ofte tilbake selv om jeg synes det er ensomt å være alene.

Jeg får alltid høre at jeg blir veldig hyper når jeg drikker, noe som kanskje stemmer. Sikkert fordi det jeg vanligvis stenger inne i meg klarer jeg å slippe ut når jeg har drukket. Ellers har jeg faktisk blitt spurt om jeg har ADHD før fordi jeg alltid peller og plukker på ting. Hvis noen tar en ting ut av hånden min finner jeg ganske snart noe annet å fikle med. Tygger også på alt jeg kommer over.

Har vanskelig for å konsentrere meg både om film og TV, men det er noen få programmer som interesserer meg og jeg liker ikke å bli forstyrret når jeg ser på de. Alle vennene mine følger med på en masse serier, men jeg kan sitte å "se på" en hel episode uten å få meg meg hva som skjer hvis det ikke interesserer meg.

Det som bekymrer meg er at jeg verken får det sosiale livet mitt, arbeidslivet eller studentlivet til å fungere skikkelig. Føler også at livet sklir forbi uten at jeg rekker å leve det.

[Gjest Gjest_Mia_*]

Du har mange tegn på ADD du, og jeg er glad du skal til utredning.

Det du skriver minner meg litt om Gunnar Gjengsets bok "aldri for sent å skaffe se en lykkelig barndom". Den handler om hans ADHD. Han forteller at han alltid har følt se "utenfor virkeligheten..." At det føles som om han er ute om natten og titter inn gjennom lyse vinduer, inn til varmen, der det virkelige livet er....

Lykke til,

Klem fra Mia

[Gjest Gjest]

Du har mange tegn på ADD du, og jeg er glad du skal til utredning.

Det du skriver minner meg litt om Gunnar Gjengsets bok "aldri for sent å skaffe se en lykkelig barndom". Den handler om hans ADHD. Han forteller at han alltid har følt se "utenfor virkeligheten..." At det føles som om han er ute om natten og titter inn gjennom lyse vinduer, inn til varmen, der det virkelige livet er....

Lykke til,

Klem fra Mia

Hei! I dag prøvde jeg en pille. Vet at det er ulovlig å at det ikke anbefales, men jeg har vært så besatt av dette den siste tiden at jeg absolutt var for utålmodig til å vente. Jeg følte at den virket, var litt mindre rastløs og følte meg mye bedre inni meg. Litt oppspilt var jeg også, men klarte å bruke energien min til å vaske opp og rydde litt, sånne ting som vanligvis er et ork. Merket også at jeg så mer på Tv´n faktisk leste teksten, enn at jeg bare hadde øynene på TV, men tenkte på noe helt annet Har absolutt lyst til å begynne med medisiner, men siden jeg bare har testet en gang er det vanskelig å vite om det bare var placebo effekt fordi jeg tenkte så mye på det, eller om det var pillen som hjalp meg.. Når du nevner den boka tror jeg at jeg skal lese den. Takk for tipset

[Gjest Gjest]

Meditasjon og konsentrasjonsøvelser har vist seg å fungere glimrende mot adhd. Det har også treningsprogrammene til et firma som heter cogmed.

[Gjest Ritalina]

Hei

Jeg har ADHD, og bruker Ritalin! Har fått diagnose i "voksen" alder.

Akkurat NÅH har jeg litt vanskelig for å klare å samle meg nok til å lese alt, og utifra det trekke ut essensen av det du/dere spør om, men jeg vil gjerne hjelpe hvis jeg kan...

Dersom dere kunne stille litt mer konkrete spørsmål hadde det vært fint

[amles]

hei.

jeg har ikke ADHD, men mannen min har..

Han fikk diagnosen i voksen alder, og det hjulpet han veldig mye å få en diagnose. Sammen med Ritalin.

Han hadde som deg flere difuse" problemer" som har blitt borte etter at han begynte med ritalin. Bla. angst, deperesjon osv.

Ønsker deg lykke til!

Kan anbefale et forum for mennesker med ADHD Bokstavbarna

[amles]

Apropo det å prøve ritalin..

Jeg hadde lest så mye om adhd at jeg trodde jeg hadde det selv. Tok en Ritalin og den hadde ikke god effekt på meg. Ble rastløs, småkvalm, urolig inne i meg, nervøs, vanskelig for å konsentrere meg, rett og slett uggen.. hehe!

Konklusjonen min ble at jeg ikke har ADHD..

[Gjest Ritalina]

Det du beskriver her, amles, er jo faktisk noe som kan opptre som bivirkninger av Ritalin, selv hos de med ADHD. Veldig mange får akkurat disse bivirkningene når de er i oppstartsfasen av medisineringen, og er vanligvis forbigående.

Akkurat det at du fikk nedsatt konsentrasjon kan jo like gjerne være en effekt av at bivirkningene var plagsomme da.

[amles]

Jeg tror ikke det...

Merket godt at virkningen gikk ut, og det var en lettelse. Bivirkninger pleier ikke forsvinne så fort.. Det var en utrolig lettende følelse å kjenne det begynte å avta.

Vi kjørte bil og jeg orket ikke tanken på å gå inn på bensinstasjonen å tisse engang. Føltes stressende og slitsomt

Da jeg forklarte mannen hvordan jeg følte meg, sa han at det er sånn han har følt seg hele livet. Som å ha masse bråk og støy rundt seg og fylleangst x 1000. Når han tok Ritalin første gangen var det som alt det ble borte nesten med engang, og han følte en ro.

Han har ikke hatt noen bivirkninger av Ritalin, kun at han ble trøtt da han i starten gikk på for lav dose.

EDIT: Jeg vet at jeg ikke har Adhd, da jeg har vært rolig og har hatt lett for å konsentrer meg hele livet. Flink til å ta avgjorelser, har lang lunte, sosiale antenner osv

Var bare det at jeg pløyde igjennom alt jeg kom over om Adhd, at jeg tilslutt begynte å analyserer meg selv og alt litt vel mye.. Hehe!

Jeg var kjempe skeptisk til at mannen skulle begynne på Ritalin, hadde hørt så mye negativt.

Nå ser jeg at det har hjulpet mannen min enormt, og at livskvaliteten hans og vår har forbedret seg 100%.

For han så er Ritalin like livsviktig som insulin for en diabetiker.

Endret 16. november 2007 av amles

[Gjest Gjest_snuppa_*]

Hei!

Ville bare si at jeg kjente meg godt igjen i mye av dette...

Dette er meg: Alt jeg gjør "skulle ha vært gjort for et kvarter siden". Hvordan skal jeg forklare dette? Hvis jeg skal et sted, så må jeg komme meg dit fortest mulig, for å komme seg dit er liksom ikke noe man bruker tid på, jeg skulle ha vært der med en gang. Hvis dere forsto det?

Blir det for mye som gjøres, så blir det heller til at jeg ikke gjør noen ting.

Jeg virker nok tilsynelatende stille og rolig for mange, men inne i meg er det en hel verden som raser. Der flyr tankene om alt og ingenting.

Ser jeg på tv, må jeg helst gjøre 2 ting samtidig. Sitter ofte på pc samtidig som jeg ser på tv og kanskje spiller et spill på mobilen.

Må alltid være "dobbelt booka". Hehe...

Hvis ikke kan det hende jeg sitter å pirker på noe... Det skjer veeeldig ofte.

Jeg er veldig sjenert for folk jeg ikke kjenner.

Men folk som kjenner meg kjenner en annen side av meg.

Jeg har ei spesiell venninne som har det på samme måte som meg, og med en gang vi treffes blir vi DYNAMITT!! Vi er overalt og blir veldig høylytte, noe som absolutt ikke kjennetegner oss til vanlig!

Ellers sliter jeg med dårlig selvtillit, selv om jeg egentlig ikke har noen grunn til det. Jeg vet jeg er ei pen jente, kan vel si jeg er ganske populær (høres så dumt ut å si det) Hehe.. Har mange venner, og er flink på skola. Har kjæreste, og en god familie. Men denne dårlige selvfølelsen går ingen vei!!!

Har begynt på høgskoleutdanning nå, og det går veldig bra på forelesning så lenge foreleseren er flink. Men med en gang forelesern "leser rett fra boka" detter jeg ut med en gang.....

Pheeew.... Dette ble veeeldig langt... Og kanskje veldid usammenhengende??

godt å få det ut ihvertfall!!

Har tenkt på at jeg kanskje har ADD, eller ADHD flere ganger. Gikk til en terapeut, men hun mente det var en depresjon... Det var nok det og til å begynne med, men nå har jeg gått et år på anti-depressive og det er disse symptomene jeg beskriver ovenfor jeg sitter igjen med...

Noen som har peiling på dette området?

[Gjest Ritalina]

Hei!

Ville bare si at jeg kjente meg godt igjen i mye av dette...

Dette er meg: Alt jeg gjør "skulle ha vært gjort for et kvarter siden". Hvordan skal jeg forklare dette? Hvis jeg skal et sted, så må jeg komme meg dit fortest mulig, for å komme seg dit er liksom ikke noe man bruker tid på, jeg skulle ha vært der med en gang. Hvis dere forsto det?

Blir det for mye som gjøres, så blir det heller til at jeg ikke gjør noen ting.

Jeg virker nok tilsynelatende stille og rolig for mange, men inne i meg er det en hel verden som raser. Der flyr tankene om alt og ingenting.

Ser jeg på tv, må jeg helst gjøre 2 ting samtidig. Sitter ofte på pc samtidig som jeg ser på tv og kanskje spiller et spill på mobilen.

Må alltid være "dobbelt booka". Hehe...

Hvis ikke kan det hende jeg sitter å pirker på noe... Det skjer veeeldig ofte.

Jeg er veldig sjenert for folk jeg ikke kjenner.

Men folk som kjenner meg kjenner en annen side av meg.

Jeg har ei spesiell venninne som har det på samme måte som meg, og med en gang vi treffes blir vi DYNAMITT!! Vi er overalt og blir veldig høylytte, noe som absolutt ikke kjennetegner oss til vanlig!

Ellers sliter jeg med dårlig selvtillit, selv om jeg egentlig ikke har noen grunn til det. Jeg vet jeg er ei pen jente, kan vel si jeg er ganske populær (høres så dumt ut å si det) Hehe.. Har mange venner, og er flink på skola. Har kjæreste, og en god familie. Men denne dårlige selvfølelsen går ingen vei!!!

Har begynt på høgskoleutdanning nå, og det går veldig bra på forelesning så lenge foreleseren er flink. Men med en gang forelesern "leser rett fra boka" detter jeg ut med en gang.....

Pheeew.... Dette ble veeeldig langt... Og kanskje veldid usammenhengende??

godt å få det ut ihvertfall!!

Har tenkt på at jeg kanskje har ADD, eller ADHD flere ganger. Gikk til en terapeut, men hun mente det var en depresjon... Det var nok det og til å begynne med, men nå har jeg gått et år på anti-depressive og det er disse symptomene jeg beskriver ovenfor jeg sitter igjen med...

Noen som har peiling på dette området?

Dette høres egentlig VELDIG ut som meg uten medisiner...

Kan du ikke be fastlegen din henvise deg videre til utredning da? Mange jenter får et feilaktig depresjonsstempel. Altså...man kan godt være deprimert, men at det ligger noe BAK denne depresjonen som blir oversett. Jeg var ikke spesielt deprimert, men frustrert..., og fikk ganske bra humørsvingninger av denne frustrasjonen. Først (for en del år tilbake) fikk jeg bipolar diagnose og psykosemedisin (Zyprexa) som ikke hjalp meg en dritt....

Så endelig fikk jeg komme til utrederen min som totalt har snudd livet mitt opp ned, og jeg har faktisk TID til å finne ut hvem jeg er her i verden :D Livet med Ritalin er faktisk det som virkelig ER livet. Og jeg ville faktisk ikke vært foruten ADHD... ADHD har gjort meg til den jeg er i dag, og jeg er ganske tilfreds jeg :D