Har du vært lubben og blitt slank?

[Gjest lubben]

Det er bare å innse det, jeg er overvektig. Om ikke feit, så er jeg lubben. Jeg er 24, veier i dag ca 80 kilo og er 170 høy. For over et år siden var jeg nede på ca 70 kilo, og jeg aner ikke hvordan kiloene har sneket seg på.

Jeg ser ikke direkte feit ut, jeg er proposjonert på en måte. Har store pupper, veldig smal midje og brede hofter. Har veldig tynne legger. Fettet legger seg rundt hoftene, rumpen og lårene. Jeg føler meg ikke vel i klær i det hele tatt. Er likevel glad i kjoler og høye hæler, det gir en fin form.

Men nå har jeg seriøst fått NOK! Jeg elsker klær og moter, og har lyst å ha på meg de klærne jeg vil, uten at rumpa ser enorm ut eller at puppene tar for stor plass i enhver genser. Det tyter alltid ett eller annet ut av mine klesplagg, hehe, og jeg hater det.

Jeg kan endel om kosthold og trening, jeg er bare elendig til å utøve det jeg kan i praksis. Jeg er en latsabb som ikke liker rutiner i hverdagen. Men det er noe jeg MÅ innføre om jeg skal klare dette.. Trener noen dager i uken, men det blir aldri regelmessig. Har en uvane med å spise egentlig det jeg får lyst på der og da.

Jeg må iallefall ned 10 kilo. Da jeg var 70-72 trivdes jeg heller ikke så mye, men det er jo klart at jeg måtte ha vært slank i forhold til hvordan jeg er nå.

Jeg vil forandre meg, og vet jeg kan klare det om jeg bare tar meg sammen!

Har lyst å høre fra andre som kanskje har hatt de samme følelsene, og som kanskje også har klart å gjøre noe med det

[Gjest Kristin_]

Jeg har gått ned sånn ca så mye som du har lyst å gjøre. Jeg gjorde det slik som jeg beskrev i denne tråden her:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?s=&...t&p=5003423

For meg sto det rett og slett på å finne noe jeg likte. Det er vanskelig å komme seg ut og på trening om man ikke liker. Matmessig var den største endringen å renske huset for drittmat og prøve å spise mye grønnsaker, langsomme karbohydrater og magert protein. Hvis du er plaget av mye impulsspising er i hvertfall det å fjerne det hjemmefra et stort steg i riktig retning. Dette kan også være relativt sunne matvarer som likevel trigger overspising (for mitt vedkommende: frokostblanding)

[Mafdet]

Det er bare å innse det, jeg er overvektig. Om ikke feit, så er jeg lubben. Jeg er 24, veier i dag ca 80 kilo og er 170 høy. For over et år siden var jeg nede på ca 70 kilo, og jeg aner ikke hvordan kiloene har sneket seg på.

Jeg ser ikke direkte feit ut, jeg er proposjonert på en måte. Har store pupper, veldig smal midje og brede hofter. Har veldig tynne legger. Fettet legger seg rundt hoftene, rumpen og lårene. Jeg føler meg ikke vel i klær i det hele tatt. Er likevel glad i kjoler og høye hæler, det gir en fin form.

Men nå har jeg seriøst fått NOK! Jeg elsker klær og moter, og har lyst å ha på meg de klærne jeg vil, uten at rumpa ser enorm ut eller at puppene tar for stor plass i enhver genser. Det tyter alltid ett eller annet ut av mine klesplagg, hehe, og jeg hater det.

Jeg kan endel om kosthold og trening, jeg er bare elendig til å utøve det jeg kan i praksis. Jeg er en latsabb som ikke liker rutiner i hverdagen. Men det er noe jeg MÅ innføre om jeg skal klare dette.. Trener noen dager i uken, men det blir aldri regelmessig. Har en uvane med å spise egentlig det jeg får lyst på der og da.

Jeg må iallefall ned 10 kilo. Da jeg var 70-72 trivdes jeg heller ikke så mye, men det er jo klart at jeg måtte ha vært slank i forhold til hvordan jeg er nå.

Jeg vil forandre meg, og vet jeg kan klare det om jeg bare tar meg sammen!

Har lyst å høre fra andre som kanskje har hatt de samme følelsene, og som kanskje også har klart å gjøre noe med det

Hei!

Jeg har gått ned mellom 6-8 kg, så jeg vet ikke om jeg er helt i målgruppen din, men jeg svarer likevel. Jeg har samme fasong som deg - tynn midje, og fettet ligger på lår og rumpe. Det fine med dette er at det er ganske lett å få flat mage - man må se det positive i det!

Det første jeg tenker er viktig, er å akseptere den fasongen man har. Jeg vil alltid ha former, det går ikke an å slanke bort med mindre jeg slanker meg syk - og det har jeg ingen planer om å gjøre. Nå trives jeg veldig godt med fasongen min, men det har tatt litt tid, siden jeg også ble litt påvirket av alle modelljentene med helt annen fasong enn meg. Tynne hofter, liten rumpe, rette lår osv. Det har ikke jeg, og det kommer jeg heller aldri til å få - slik høres det ut som om du også er.

Men det er noe helt annet å ha en bestemt fasong, og det å ha overflødig fett, selvfølgelig. Heldigvis går det an å fjerne fettet som ikke skal være der.

Det viktigste for min del var å innse at jeg trengte mye færre kalorier per dag enn hva jeg trodde. Jeg trener ganske mye, og jeg spiste derfor endel for å kunne yte det jeg ville på trening. Jeg har funnet ut at jeg trenger skuffende lite mat ( faen og ), og spiser ganske lite karbohydrater. Vi trenger karbohydrater, men mengdene kan reduseres veldig ofte for mange. Du sier du kan endel om kost og trening, så dette vet du sikkert, men det å finne ut hvor mange (eller få) kalorier man trenger i løpet av en dag, kan være verdt å bruke litt tid på.

Får jeg veldig lyst til å spise noe dritt, tenker jeg også over at hvis jeg spiser den potetgullposen (det er ikke noe som heter å spise "litt" i min verden, hvis jeg først begynner), så utsetter jeg målet mitt. Jeg lager det altså til en litt stor sak - er det virkelig så viktig for meg å spise det at jeg er villig til å utsette målet mitt? Ofte er det ikke det.

En annen greie jeg har nbrukt, er å la meg få lov til å spise den sjokkisen hvis jeg fortsatt har lyst på den etter å ha spist et måltid med ordentlig mat. Ofte er det ikke like fristende etterpå.

Ellers har jo treningsformen utrolig mye å si. Kanskje det du har prøvd ikke er tingen for deg, så da må du teste noe helt annet. Eller kanskje du trenger veiledning og det er verdt å bruke litt penger på å få god oppfølging i starten?

[Harlekin]

Jeg har vært lubben (ok da, tykk), så blitt altfor tynn, og så blitt "normal". Jeg gikk ned ca. 40 kilo på mindre enn et år på en utrolig dum måte: Jeg sluttet å spise. Mistet mensen og var på god vei mot en spiseforstyrrelse og var generelt en stor kilde til bekymring hos mine foreldre. Nå er jeg ganske normal, kanskje litt rund, men jeg trives ganske godt sånn jeg er nå.

Men gjett om jeg angrer på at jeg ikke gikk smart ned i vekt med trening og fornuftig kosthold!? Nå spiser jeg ganske sunt (med noen unntak) og trener et par ganger i uken.

Lykke til, "lubben"!

Endret 5. november 2007 av Harlekin

[Ettem]

Hei!

Det virker som vi er i en relativt lik situasjon. Jeg er også 24, 1.73 og veier i dag ca 80 kg. Hos meg har de ekstra kg kommet fort, men jeg har nå endelig innsett at jeg må gjøre noe.

Jeg la på meg som en følge av p-sprøyte og litt trøstespising pga en vanskelig situasjon i livet mitt.

Det er jo mye lettere å være flink hvis man har noen å snakke med underveis, så hva sier du til at vi prøver å motivere hverandre til å nå målene våre?

[FrizzleSizzle]

Ja, jeg har nok vært oppe i en 73 kg i hvert fall, og det er mye med min høyde og kroppsfasong.

Nå er jeg ca 60, og jeg får aldri noen spinkel fjortiskropp, men det må jeg godta. Det må du også, TS. Fedon Lindberg sier mye rart, men noe av det mest fornuftige jeg har hørt ham si, var: "Vi kommer i forskjellige størrelser, og det må vi akseptere".

Hvis du er fin i kjoler, og har smal midje og tynne legger (heldiggris!) har du jo masse fine hverdagsklær å velge i - ullkjoler med tights under, feks.

Hvordan jeg gikk ned i vekt? Vel, det har mest med tankemønstre å gjøre. Ganske komplisert bakgrunnshistorie, men kort sagt: Før brukte jeg mat som kos, trøst, når jeg kjedet meg, til stressmestring osv. I tillegg var spising en kilde til evig dårlig samvittighet, for mat var jo "forbudt", noe jeg la på meg av.

Nå bruker jeg mat når jeg er sulten. Så spiser jeg fornuftig (du vet hva som er fornuftig, regner jeg med) og da holder kroppen seg mett, frisk og fornøyd og behovet for søtsaker og drittmat er mye mindre. Men det er viktig å spise!!! Ikke sult deg!!!

Så har jeg vel også funnet ut at trening og bevegelse gjør meg glad, og kan i stor grad brukes som kos, trøst, når jeg kjeder meg, til stressmestring osv...vel, trening er kanskje ikke direkte "kos", men det gjør godt.

Endring: Ja, jeg er 60 kg, altså, ikke 60 år.

Endret 8. november 2007 av caskr

[Annikken]

Jeg var nok aldri _stor_, men hadde mye valpefett og ekstrakilo da jeg var rundt tjue år. Er 167 cm og veide 74 kilo - det er litt mye egentlig. Jeg brukte 42 i bukse, når idealmålet mitt er 38, og hadde bilringer, opphovnede fingre og bra med "hakefett". Jeg var altså ikke feit, men lubben. Så jeg gjorde i bunn og grunn bare tre ting - trente, spiste mindre drittmat, og la om tankegangen!

Med det mente jeg bare at jeg prøvde å tenke annerledes. Fra å tenke "nei, jeg orker ikke å gå, orker ikke trene, orker ikke ut, tar heller heisen" så prøvde jeg å bli et aktivt menneske. Jeg gjorde trening til en prioritet, jeg droppet aldri en trening. Jeg trente 2-3-4 ganger i uka, gjerne aerobic, da jeg syntes det var gøyest. Jeg prøvde også å ikke overspise ved måltider. Jeg har nok brukt mat som trøst, og prøvde å venne meg av med det. Ikke brus, ikke godteri, ikke sjokolade, ikke is, vafler, kake, gatekjøkkenmat osv... prøvde rett å slett å si nei takk til alt som jeg visste ikke bidro til at jeg ble i bedre form.

En annen viktig ting for meg var å ikke gi opp. Jeg prøvde å si til meg selv at "dette virker!!" og det gjorde det jo etter hvert. Jeg gikk ned til 68 kilo, altså rundt 5 kilo ned. Vil jeg lenger ned enn 68 må jeg trene hardere, tror trivselsvekta mi er på 67-68 kilo. Akkurat nå er jeg litt over det og jobber med å komme meg ned dit igjen

Jeg vil anbefale og trene på kondis og styrke. Gjerne samtidig, som i dans eller aerobic (gjør du øvelsene "rett" trener du også lår, mage og rygg) men også separat, som for eksempel 45 min spinn og så 30 min styrke etterpå. Styrketrening er utrolig effektivt og tilfredsstillende, og sterke muskler forbrenner fett, selv når de ikke brukes. Poenget med pulstrening er at du skal kunne komme raskt opp i puls, for å komme i bedre form. Jeg har hørt at du forbrenner ikke noe særlig før du har trent i en halvtime, så 45-60 minutt tror jeg er den ideelle lengden på en kondisøkt. (Men blir du sliten før det er alt bra. Til og med rask gange-turer er genialt, om det er alt du orker.)

Hovedpoenget mitt er hvertfall at du må svette for å få resultater. Blod, svette og tårer! Men det virker!

Og, jeg ville kastet vekta, og heller tatt fram målebåndet. Det er det som teller. Og ta gjerne bilder, med 1-2 måneders mellomrom. Jeg merker best framgang på bilder, og at yndlingsbuksa begynner å bli for stor Det er verdens deiligste følelse, hehe. Pluss at jeg elsker å kjenne at jeg "orker" en hel spinntime, for eksempel. At pusten, pulsen og kroppen henger med. Men det er bare vondt, vondt, vondt i starten. Jeg er litt der nå, jobber med å få tilbake formen. Og de ekstra kiloene kjennes. Men forhåpentligvis er de borte til våren. (Har det ikke så travelt, så lenge jeg liker å trene og jeg merker at treninga fungerer.)

[*Svima*]

Jeg har vært tjukk og så blitt slank, men har ikke slanket meg. Brukte medisiner for noen år siden (Zyprexa) og begynte å gå opp i vekt av den. Det hjalp ikke at jeg sluttet med medisinen, fortsatte bare å gå opp i vekt. Det jeg ikke skjønte da var at forbrenninga mi var ødelagt av medisinen. Hadde ingen sultfølelse, en brødskive eller to i døgnet var nok til at jeg holdt meg mett. Og nok til at jeg fortsatte å gå opp i vekt. Veide på det meste 110 kilo. Er 1.70 høy

Så plutselig for et års tid siden så fikk jeg skikkelig sultfølelse, kjentes som jeg holdt på å sulte ihjel. Begynte å spise mye mer, 4-5 måltider til dagen, samtidig som jeg raste ned i vekt.

Nå spiser jeg normalt (=10 ganger så mye som da jeg gikk oppover i vekt), og vekta ligger stabilt på 58-60 kilo. Samme som før jeg begynte med medisinen.

Syns det er så merkelig, og så skummelt at medisiner kan gjøre så mye rart med kroppen. Det henger liksom ikke på greip at nå kan jeg spise sjokolade hver dag hvis jeg vil uten å legge på meg, mens for et år siden så ble jeg tyngre bare av å se på en matbit.

Endret 10. november 2007 av Monii

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også noen kilo for mye,men så begynte jeg på folkehøgskole hehe.Da ble jeg plutselig tynnere uten å gjøre noe for det.Spiste til faste tider,spiste ikke etter kl 7,stod opp tidlig,var aktiv hele dagen gikk mye, så nesten ikke på tv.Så den rutinen hjelper nok...

[Pemille]

Hei!

Kjenner meg godt igjen i situasjonen din. Har selv vært litt stor, og er nå på god vei til å nå matchvekta mi.

Hadde aldri gjort noen forsøk på å gå ned i vekt før januar i år. Da kjente jeg plutselig at nok var nok, og begynte faktisk på et Grete Roede-kurs. Ble tipsa av ei venninne, og jeg må si at jeg er imponert over opplegget, og ikke minst meg selv! Jeg hadde trodd at det var et veldig fanastisk opplegg for veldig tykke, middelaldrende damer (ikke at det er noe galt, altså) , men det var veldig riktig for meg.

Jeg er 160 høy, veide på det meste 78,7 kg, og er nå ca 2,5 kg unna målet på 63 kg. Tror jeg er skapt for å være normal+, liker å ha litt myke, runde former.

I dag var jeg en tur i byen, og til min store overraskelse ble jeg stående å overveie om jeg skulle kjøpe en kjole i small, og en bukse i strl. 36! Det tror jeg hører til sjeldenhetene at de passer, men det var en merkelig, og herlig følelse!

Lykke til! Pass på at det blir en sunn prosess, og kos deg underveis!

[momo]

Jeg gikk opp noe enormt i svangerskapet da jeg var sengeliggende hele tiden. Jeg er 1,63 høy og veide 90 kg en uke etter fødsel. 25 kg mer enn jeg veide da jeg ble gravid og da kunne jeg fint gått ned 5 kilo til. Dette er nå 6 mnd siden og jeg veier nå 73 kg. Og jeg skal fortsette helt til jeg veier 60 kg.

Det som funker best for meg er fedon kosthold, lite karbohydrater, spise rett karboydrater og ikke for mye fett.

Så jeg spiser en del fisk, kylling, kjøtt, masse grønnsaker, fullkornsknekkebrød, musli, frukt.

Jeg er veldig innaktiv og trener aldri da jeg er kronisk syk, så jeg er veldig fornøyd med og ha gått ned så bra, da jeg vet det er verre for meg da jeg ikke klarer og trene noe overhodet.

[ehv61]

Har alltid vært lubben eller direkte feit.

Prøvde alt som var av slankekurer.Det funket en stund.

Gikk ned noen kilo ved hjelp av å sulte meg.Helt på trynet spør du meg.Gikk bare dobbelt så mye opp igjen da kuren var over.

For et halvt år siden var jeg på Jeløy kurbadsenter fordi jeg har fibromyalgi og fordi jeg hadde fått mer enn nok av smerter og overflødige kilo.Målet var i utgangspunktet å få mindre smerter.Lærte om kosthold og trening hos eksperter og om viktigheten av å spise regelmessig og trene jevnlig.

Skal si det funket.Etter noen uker følte jeg meg mye bedre fordi jeg beveget meg og spiste riktig.kiloene begjynte å renne av meg også selv om målet mitt i utgangspunktet ikke var slanking.Jeg vil ikke kalle det slankekur,men en omlegging av livsstilen.Så enkelt og så vanskelig kan det være.

Jeg trener hver dag og spiser sundt og regelmessig og jeg storkoser meg med min nye livsstil.

Har ikke blitt helt fanatiker da.Fråtser litt av og til

[Gjest Evie]

Jeg var lubben tidlig i tenårene. Ca. 165 cm høy og godt over 70 kg... Pga mye mat, usunn mat, kunne innta fire-fem brødskiver etter skolen og så to porsjoner middag i underkant av to timer etter det, pluss kveldsmat rett før sengetid... Sniking i skapene etter noe å spise var nesten daglig rutine, og ofte fant jeg jo kjeks og potetgull og annet med mye tom energi. Det gikk ned. (Gjett om jeg har lært- man kan ikke gjemme sånt unna store barn. Det er bedre å ikke oppbevare det i huset, og dra ens ærend og kjøpe det når man har tenkt å spise det!)

Det ble mye "kosemat" med familien, og jeg var ikke særlig aktiv av meg annet enn at jeg syklet til og fra skolen.

Nå er jeg 167 cm høy og veier 62 (Har dessverre gått opp 2 kg siste par mnd pga stress-/kjedespising. På vei ned igjen) og har det bedre enn noensinne med kropp og vekt og alt det der.

De siste to kg ned er egentlig bare kosmetisk, for at klærne skal sitte penere...

Nå spiser jeg regelmessige, passe måltider. Spiser fullkornsknekkebrød av rug istedet for vanlig brød. Spiser lite rødt kjøtt, bruker mye kylling. Får i meg en god del frukt og litt grønt hver dag. Prøver å bare ta èn porsjon middag. Maks to knekkebrød og litt frukt til kvelds, som regel. Prøver å la være å spise noe særlig etter kl. 19 om kveldene. Spiser nesten aldri potetgull, kjeks, kaker og godteri- bare litt popcorn og sjokolade (helst den mørke typen) av og til. Brus drikker jeg også sjelden nå. Omega-fettsyretilskudd er viktig! Blir jeg sugen på noe etter middag eller mellom måltider tar jeg 4-6 mandler og et par tørkede aprikoser, det demper søtsuget drastisk og er mye sunnere enn å gå etter sjokolade, iskrem etc. I tillegg inneholder de mye verdifull næring.

Føler ikke at jeg er hysterisk eller oversunn, jeg bare lever i tråd med det jeg har erfart funker for å ha en helse og en kropp som fungerer akkurat som den skal. Jeg fokuserer aldri på hvor mange kcal en slags matvare inneholder, jeg ser på om den er sunn og næringsrik (dvs. ikke halv- og helfabrikata, salt, sukker, masse e-stoffer), om den inneholder fiber, vitaminer, etc. og alt det andre som kroppen trenger for å fungere optimalt.

Det er jo det viktigste!

Noen ganger bruker jeg Toropose-mat som alle andre. Men ikke med god samvittighet overfor kroppen min...

Jeg har lært meg at det eneste som virker når man skal lære seg å føle metthets- og sultsignaler fra kroppen, er å fokusere på nytelse. Man må helst spise mat man virkelig liker, man må ta seg tid, fokusere på maten, føle konsistens og smak fylle munnen, og man må tygge godt. Og sist, men ikke minst; maten smaker så mye bedre om man er sulten når man spiser den! Hva er vitsen med næringsfattig vomfyll som egentlig ikke smaker godt engang, for å møte et emosjonelt behov som går over i fortvilelse når man atter en gang har spist enda det man egentlig trengte ikke hadde noe med mat å gjøre?... Beats me...

Det har også vært til stor hjelp å drikke mye vann hver dag, samt gå turer om kveldene sånn passe regelmessig. (Nå for tiden blir det lite, men i sommer gikk jeg ofte 5 turer i uka på litt i underkant av en time hver)

Det hjalp meg å bli inspirert å lese bøker om kosthold og sunn livsstil.

Endret 21. november 2007 av Evie

[Gjest Evie]

Og enda noen tips:

Du har bare èn kropp. Du får aldri noen annen kropp enn den du allerede har! Stell pent med den om du vil ha et godt liv, for helsa er grunnlaget for alt vi er og alt vi gjør.

Det hjelper mye å begynne å være snill mot seg selv, gi seg selv litt spillerom og være litt fleksibel mht. egne vaner og tanker. Særlig de som gjelder mat og trening.

Kanksje du til og med klarer å like deg selv? De som liker seg selv har det så mye enklere! (Jeg likte ikke meg selv særlig godt i tenårene. Nå er jeg glad i meg selv, det utgjør hele forskjellen...)

Ikke bank deg selv mentalt om du sprekker. Alle gjør det. Forskjellen på suksess og nederlag er om du fortsetter med det du hadde tenkt etter sprekken, eller om du lar deg spore totalt av og gir f... fordi "jeg har jo sprukket likevel".

[Twigi]

Hei!

Jeg har brukt dette året til en langsom omlegging av kosthold og trening, slik at jeg nå har fått veldig gode resultater.

Jeg er 167 høy, og har på det meste (i u-gravid tilstand) veid 65 kilo. De siste årene har jeg begynt omlegging av kosthold, og har også trent ganske mye. Likevel hadde jeg en periode i fjor høst hvor jeg skled helt ut, la på meg igjen og var veldig misfornøyd.

1. januar veide jeg 62 kilo og hadde et midjemål på 81,5 cm.

Nå veier jeg 56 kilo og har et midjemål på 69,5.

Dvs 6 kilo og 12 cm ned på 11 mnd.

Hvordan?

Jeg drikker i all hovedsak kun vann, farris og urtete.

Spiser fornuftig, små og hyppige måltider.

Mye fiber, rent kjøtt/fisk, salat, grove knekkebrød, lettyoghurt.

Spiser ikke sjokolade og potetgull, litt peanøtter når jeg skal kose meg.

Og så trener jeg mye. 5 ganger i uka i snitt, og nå har jeg økt intensiteten slik at jeg trener mye kondisjon, i tillegg til mye styrketrening. Økt muskelmasse gir økt forbrenning.

Om jeg skeier ut innimellom? Å ja, da. Men ikke oft, og ikke mye. Jeg kan fint unne meg både kaker og festmat, så lenge jeg ikke fortsetter å skeie ut. Og en stor forskjell fra tidligere: Siden jeg spiser ofte og lite, så blir jeg mett fortere. Dvs at jeg nå har plass til mye mindre snop etc enn tidligere, og kan være fornøyd med en liten utskeielse.

En annen ting er at jeg alltid spiser noe mat før jeg spiser snop, slik at jeg ikke spiser meg mett på snopet.

Men altså: Litt mat ofte, og mye trening.

Jeg går ikke sulten, som regen spiser jeg før jeg blir sulten.

Igår var jeg på fest med et skjørt jeg ikke har fått på meg på 15 år

[Gjest Evie]

Wow, Twigi! Det var helt sikkert en god følelse, jeg kan bare forestille meg.

Ville egentlig bare innom her igjen for å gratulere alle dere som nå er fornøyde med deres eget avslappede forhold til mat, kropp og vekt.

Godt jobba.