Inkonsekvent far, jente som bryter regler

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Siden jenta på 11 med vilje har latt bussen gå fra seg etter skoletid,- bare fordi hun da måtte bli med en venninne hjem; latt være å gjøre leksene når hun har blitt med venninner hjem etter skoletid etc, har faren og jeg sagt at hun ikke får bli med venninner hjem rett etter skoletid, men komme hjem med bussen og gjøre lekser før hun får dra til venninner.

Hun har likevel prøvd seg; ringt etter skoletid og spurt om hun fikk bli med en venninne hjem,- men vi har da minnet henne på regelen om at hun skal hjem for å gjøre lekser. Hun sliter med matten, så det er lite vits i at hun gjør leksene sammen med en venninne, for da blir de ikke skikkelig gjort.

Har sagt klart og tydelig fra om at hun ikke får lov til å ringe og spørre om å bli med hjem etter skoletid. Hun får kun bli med noen hjem etter skoletid dersom det avtales dagen før, og hun har gjort matteleksene.

I dag ringte en venninne av henne til faren kl 14, og spurte om hun kunne bli med hjem etter skoletid. Hun stod i bakgrunnen, torde vel ikke ringe selv. Faren sier at hun kan bli med...

Jeg blir irritert, for jeg føler at han overkjører meg; bare lar jenta få lov til ting, når hun har regler å forholde seg til.

Dette gjelder andre ting også; f eks en dag hun svarte frekt og ikke ville hjelpe til med noe, og jeg sa at hun bare kunne droppe å dra til venninnen senere siden hun oppførte seg så dårlig. Men neida, pappaen kjørte henne, han...

Noen som har synspunkter på dette?

[Harlekin]

Siden jenta på 11 med vilje har latt bussen gå fra seg etter skoletid,- bare fordi hun da måtte bli med en venninne hjem; latt være å gjøre leksene når hun har blitt med venninner hjem etter skoletid etc, har faren og jeg sagt at hun ikke får bli med venninner hjem rett etter skoletid, men komme hjem med bussen og gjøre lekser før hun får dra til venninner.

Hun har likevel prøvd seg; ringt etter skoletid og spurt om hun fikk bli med en venninne hjem,- men vi har da minnet henne på regelen om at hun skal hjem for å gjøre lekser. Hun sliter med matten, så det er lite vits i at hun gjør leksene sammen med en venninne, for da blir de ikke skikkelig gjort.

Har sagt klart og tydelig fra om at hun ikke får lov til å ringe og spørre om å bli med hjem etter skoletid. Hun får kun bli med noen hjem etter skoletid dersom det avtales dagen før, og hun har gjort matteleksene.

I dag ringte en venninne av henne til faren kl 14, og spurte om hun kunne bli med hjem etter skoletid. Hun stod i bakgrunnen, torde vel ikke ringe selv. Faren sier at hun kan bli med...

Jeg blir irritert, for jeg føler at han overkjører meg; bare lar jenta få lov til ting, når hun har regler å forholde seg til.

Dette gjelder andre ting også; f eks en dag hun svarte frekt og ikke ville hjelpe til med noe, og jeg sa at hun bare kunne droppe å dra til venninnen senere siden hun oppførte seg så dårlig. Men neida, pappaen kjørte henne, han...

Noen som har synspunkter på dette?

Dere bør i hvert fall være konsekvente, og det er vel det som er kjernen her. Det er veldig vanlig at én av foreldrene er mer "liberal" enn den andre (hos oss var det pappa ), men det bør ikke være kjempestore forskjeller på foreldrene. Da blir det også mye lettere for barna å sette foreldrene opp mot hverandre ("pappa sa jeg fikk lov!", og så videre).

Kanskje dere bør sette dere ned sammen og bli enige? Og love å overholde dette? Og så gjøre datteren deres oppmerksom på det dere kommer frem til.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at man må være konsekvent. Men jeg synes faktisk du er for streng. Jenta er 11 år!

Vennskap er viktig for barn og ungdom. Du kan være glad for at hun har gode venner som inviterer henne med hjem. Siden hun må ta buss for å besøke dem, forstår jeg godt at de blir med hverandre hjem rett etter skolen.

Jeg ville latt de gjort leksene sammen og heller sjekket matteleksa på kvelden. Sett av litt tid til å gå gjennom det sammen. Lag gjerne litt kakao og gjør det til noe positivt.

Det virker som du har store ambisjoner for datteren din. For mye press og regler fra deg kan virke mot sin hensikt. Om et par år begynner hun på ungdomsskolen. Da kan du ikke kontrollere henne på denne måten mer. Du må våge å slippe litt taket og la henne få mer ansvar for sitt eget liv. Du må motivere henne til å få lyst til å ta ansvar selv. Og du må godta at hun gjør det på sin måte.

[Gjest El Chupa Nibre]

Enig med siste Gjest; det er viktig at dere er samstemte, men det kan kanskje tenkes at far oppriktig synes du er for streng? Man skal ikke godta at barna er frekke, men jeg har ikke spesielt sans for husarrest.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for svar!

Javel, så noen synes det er for strengt...

For det første har det ikke vært nevnt at hun må ta buss for å besøke noen; hun må ta buss for å komme seg hjem fra skolen. Skal hun besøke noen kjører vi henne. Hun får dra på besøk så ofte hun vil! Kjører gjerne! - Bare leksene er gjort...

Det er ikke så lett å få til leksehjelp på kvelden, når far er borte på jobb, og jeg har to småsøsken å ta meg av. Blir ikke akkurat ro til å konsentrere seg om matte da! Hun har heller ikke noe lyst til å begynne med lekser om kvelden.

Nå er det jo slik at hun i begynnelsen fikk bli med venninner hjem etter skolen. Men så viste det seg at leksene ikke ble gjort skikkelig, så da syntes vi ikke det var en god ide. -Er det forferdelig å kreve at leksene skal være gjort skikkelig hver dag?!

Jeg har ikke for mye regler, synes jeg. Hun får gjøre hva hun vil (nesten) når hun er ferdig med lekser, slipper å leke med småsøsken hvis hun ikke vil, og har noen få plikter ellers. Er det barnemishandling å være nøye med leksene, eller?! De gangene jeg har vært opptatt eller borte, og faren ikke har hjulpet henne eller sett over leksene, har det ikke vært særlig bra. Det som skjer da, er at hun må gjøre lekser i helga, og det er jo ikke artig.

Hun sier at læreren overser henne når hun rekker opp handa, læreren hjelper henne ikke. - Og hun trenger mye hjelp, altså! Har snakket med læreren om at hun kanskje trenger spesialundervisning i matte, men det er ikke ressurser til det.

Men, det er jo ikke bare dette jeg vil ha synspunkter på. Det er jo det at FAREN plutselig bare endrer reglene; lar henne få lov til noe, når hun i utgangspunktet har brutt en regel; dvs hun (venninnen)ringer rett etter skolen og spør om å få bli med venninnen hjem.

Hadde hun spurt om det når hun kom hjem; spurt om hun kunne få ringe etter skolen og spørre om å bli med, istedenfor å avtale dagen før, hadde det vært noe annet. Da kunne vi blitt enige om det.

Jeg synes ikke en 11-åring skal få "gjøre ting på sin måte". Det har vist seg å ikke fungere så bra, for hun skjønner ikke konsenkvensene av alt hun gjør.

[Gjest Gjest]

En 11-åring er moden nok til å ta en del ansvar. Hun burde klare å gjøre leksene sine selv og heller spørre dere hvis det er noe hun ikke forstår. Hvis hun sliter med å forstå matte så synes jeg dere skal prioritere å sette av litt tid til dette. Kanskje dere kan bli enige om at hun kommer rett hjem en fast dag i uka? Litt tid har dere vel på kvelden også? Man får gjort mye matte på en halv time.

Sønnen min er 9 år. Han tar selv ansvar for leksene sine. Eneste jeg gjør er å hjelpe han er å høre leseleksa på senga og høre han i gloser. Han tar ansvar for å gi meg beskjed selv. Han sier også ifra når det er beskjeder fra skolen eller hvis han trenger min underskrift. Han bestemmer selv om han vil bli med noen rett hjem etter skolen eller om noen blir med han hjem. Han sender meg bare en melding og sier hvor han er. De gjør lekser sammen.

Jeg synes du burde forsøke å gi datteren din mer ansvar.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hun gjør jo leksene sine selv; jeg gjør dem ikke for henne...Men hun trenger hjelp til hvert eneste mattestykke omtrent. Og det tar langt mer enn en halv time å få gjort matteleksa!!! Hun prøver først selv, så hjelper jeg henne. Selv om jeg forklarer skikkelig på ene stykket, og det neste er helt likt, bare med andre tall, så skjønner hun ikke. Hun trenger å få det inn med teskje. Hun har mattelekse 3 g i uka, minst, + andre lekser. Jeg synes selv hun bruker veldig mye tid på lekser, og lurer egentlig på hvor lang tid unger på den alderen bruker på lekser. Hun bruker minst to timer hver dag. Minst en time på matteleksa,-og er det gloser som skal øves på, tar jo det tid. Og har hun oppgaver i samfunnsfag eller kristendom, eller skal skrive en fortelling i norsken tar jo det en halv time-en time.

Hvor lang tid bruker DIN unge på lekser hver dag?

Er hun hos en venninne, og foreldrene der ikke er hjemme, blir ikke leksene særlig bra gjort. Og å sitte en time om kvelden når vi er slitne begge to, er veldig lite moro.

Hun skriver temmelig tregt, og bruker mye lengre tid enn hun egentlig trenger, tror jeg. Hun er bare sånn, og det er ingen vits å skynde på henne, da blir hun bare sur og ukonsentrert. Jeg har sagt at hun kanskje kan skrive litt fortere, for da får hun jo mer tid til å leke, og slipper å bli lei av leksene. Siden jeg har mulighet til å hjelpe henne mellom 2 og 4, er det selvfølgelig best at hun kommer rett hjem. Senere må jeg hente unger i barnehage og lage middag, og det er som regel ikke ro og fred før 8-halv 9. Og da er jeg sliten, og hun er ikke særlig hypp på å gjøre leksene.

Må nesten le når jeg får høre at vi må sette av litt tid til å hjelpe med matteleksene!!! Vi setter jo av så mye tid vi kan!

[Brukernavn]

Jeg synes IKKE du er streng som krever at leksene er gjort FØR det er lek (synes det er en selvfølge!) At leksene ikke blir gjort på en tilfredsstillende måte hos venninner er vel bare logisk (i verste fall kan hun jo da bare skrive rett av venninnen..)

Jeg synes det er særdeles uheldig at far gir etter, for det eneste hun lærer da er jo nettopp det at hun må spørre pappa for da får hun ja.

Tror du må sette deg ned først med pappaen og fortelle hvilke konsekvenser du føler det blir av at dere ikke er konsekvente begge to (vær forsiktig med å plassere skyld - "du er sånn og sånn" for da vil han antakeligvis gå i forsvarsposisjon med en gang...) Legg frem hvordan DU opplever det, og hva DU ser skjer.

Forhåpentligvis klarer dere å komme til enighet, og da kan dere sette dere ned med 11 åringen etter det og legge frem det dere har kommet frem til.

Ser noen argumenterer med modenhet og medbestemmelsesrett for 11 åringer, og det er jeg også helt for, men jeg mener at denne 11 åringen ved flere av sine handlinger har vist at hun ikke er helt moden for det riktig ennå.

Stå på trådstarter - kampen du kjemper er jo til barnets beste!

[Gjest Gjest]

Synes en time på bare matteleksa er mye. Men hun synes tydeligvis at det er vanskelig. Matte er jo vanskelig og jeg vet at noen sliter med det. Når du forklarer det slik forstår jeg problemet bedre. Synd at skolen ikke har mer resurser.

Sønnen min som er 9 år bruker rundt en halv time på alle leksene og han slurver ikke.

Har også barn på ungdomsskolen og videregående. De bruker rundt en til to timer på lekser hver dag.

Uansett ville jeg prøvd å finne en løsning som alle kan godta og som alle praktiserer.

[Gjest leksehjelpen]

Barn er forskjellige og det som fungerer for et barn trenger ikke fungere for et annet. Jeg har tre barn og alle tre er forskjellige når det gjelder lekser. Eldstemann har alltid vært pliktoppfyllende på det området, har satt seg ned og gjort lekser konsentrert og frivillig. Midtenbarner var et kaos uten like og jeg måtte sitte ved siden av han for at han skulle konsentrere seg om leksene. Det gikk seg til etter hvert og på ungdomsskolen har han og jeg fått uttelling for alt arbeidet med lekserutiner. Yngstemann er ganske lik han i midten og det er et styr med lekser.

Ansvar er fint for de ungene dette passer for.

Når det gjelder deg og din mann så burde han holde de konsekvenser dere har blitt enige om overfor jenta. Blir man enige om noe som forelder så bør man også være samstemte og holde det sånn at ungene ikke spiller foreldrene ut mot hverandre. Men jeg kjenner igjen det samme fra vårt hjem, der "glemmer" far hva vi har blitt enige om og syns det er så fælt at barnet skal gå glipp av noe og tillater ting likevel. Med en sur kone som resultat.

[Minni-Mus]

Synes ikke du er streng jeg. Vi har en på nesten samme alder som prøver å dra med venner hjem etter skolen for å slippe unna leksene. På kvelden klarer han ikke konsentrere seg.

her er regelen at leksene skal være ferdige før han får lov til noe som helst annet. Vi har kjørt beinhardt på dette i høst. Venner kommer å spør etter han og han må sitte inne med leksene for han sitter bare å tuller og drar det ut.... Han har suttet fra skoletid og til leggetid noen ganger for han bare skal sluntre unna. Tv spill, data, osv er blitt indratt....

Men de siste ukene har han kommet hjem rett etter skolen begynnt med leksene og kost seg resten av uka med tv, data, ute med venner osv og leksene gjort!!

Unger er forskjellig, men noen trenger faktisk å ha det strengt for å skjønne. Nå vet ungen her at det er ikke bare tomme ord fra oss når vi sier leksene først, han vet virkelig hvilke følger det får å ikke gjøre dem. Og han vet nå hvor mange gode og bellønninger han får, og mye han får lov til å gjøre når han gjør leksene fort å greit etter skoletid!

[Gjest vimselot]

Ja da det har jeg, dvs svar ts.

Du har feil og datteren og faren har rett.

Gå og se deg selv i speilet, hva ser du når du har stått og stirret på deg selv i 20 minutter?

Jeg vet hva du vil se, men du tør ikke å se deg selv engang og ts, bildet du vil få se i speilet, vil blekne...

Endrer litt, pga av at jeg ikke vil virke slem...det vil blekne fordi du tar feil og begår psykisk overgrep mot din datter. Lekser først...bla bla bla

Når skal hun lære seg å ta ansvar for det hun interesserer seg mest for, trur du?

Eller skal du velge alt for henne, da kan du bare glemme det.

Lettet, for det virker som hun har en oppegående pappa som forstår hvor rigid du er.

Men du kan kanksje forandre deg?

Endret 2. november 2007 av vimselot

[Gjest imli]

Er det et psykisk overgrep å kreve at barna gjør lekser før de får leke med venner?

Ærlig talt...

Ja, jeg synes for så vidt en 11-åring burde være moden nok til å skjønne selv at hun må gjøre leksene sine skikkelig, men denne jenta har tydelig vist at det er hun ikke. Synes ikke du er for streng, TS.

[Gjest imli]

Ja da det har jeg, dvs svar ts.

Du har feil og datteren og faren har rett.

Gå og se deg selv i speilet, hva ser du når du har stått og stirret på deg selv i 20 minutter?

Jeg vet hva du vil se, men du tør ikke å se deg selv engang og ts, bildet du vil få se i speilet, vil blekne...

Endrer litt, pga av at jeg ikke vil virke slem...det vil blekne fordi du tar feil og begår psykisk overgrep mot din datter. Lekser først...bla bla bla

Når skal hun lære seg å ta ansvar for det hun interesserer seg mest for, trur du?

Eller skal du velge alt for henne, da kan du bare glemme det.

Lettet, for det virker som hun har en oppegående pappa som forstår hvor rigid du er.

Men du kan kanksje forandre deg?

Dette innlegget synes jeg var veldig unødvendig. Bare fordi det er gjester som skriver, betyr ikke det at man kan lire av seg all mulig dritt. Helt greit å være uenig, men det går vel an å skrive det på en litt annen måte?

[Rosalie]

Jeg syns ikke du er for streng, og det er nok på tide at du og far må sette dere ned og gå over reglene på nytt.

Naturligvis skal barn ha frihet. Men da under ansvar. Og denne jenta har vist at hun ikke er ansvaret verdig enda, ergo må hun hjem etter skolen, spise og gjøre lekser før hun kan ut med venner. Og det er viktig at hun ikke får etterslep i kjernefagene nå - da blir det straks fryktelig uoverkommelig på ungdomsskolen...

Endret 2. november 2007 av m@msen

[gaja]

Hun prøver først selv, så hjelper jeg henne. Selv om jeg forklarer skikkelig på ene stykket, og det neste er helt likt, bare med andre tall, så skjønner hun ikke. Hun trenger å få det inn med teskje.

Jeg ville prøvd å få henne utredet for dyskalkuli. Hvis det er det utløser det ekstra midler i skolen slik at hun får den hjelpen hun trenger. Har hun dyskalkuli ville jeg forlangt at hun fikk kalkulator og datamaskin, og rett til å bruke disse hjelpemidlene på alle prøver.

[maia39]

Jeg har lest gjennom tråden, og jeg forstår trådstarters frustrasjon.

To timer med lekser daglig for en 11 år gammel jente er for mye. Ett eller annet er galt her.

Ettersom det virker som at dere har hatt gode rutiner på henne, og tror på rutinene, og hun fremdeles strever såpass mye, ville jeg gjort en undersøkelse i forhold til eventuell oppmerksomhetssvikt/konsentrasjonsproblemer, eller dyskalkuli, som gaja skriver.

Selv om jeg forstår at du har de beste intensjoner, så lurer jeg litt på om det er noen tegn til at jenta sliter med motivasjonsproblemer, og det kan være lurt å være litt forsiktig med å være for streng her, da dette er noe som an "sette seg fast", slik at hun blir veldig vrien å få igang på egenhånd når hun kommer over i ungdomsskolen og dere har mindre dere skulle ha sagt som foreldre.

Ettersom situasjonen ikke virker helt fastlåst enda, og ettersom en 11- åring i dag normalt sett tar noe av ansvaret for leksene sine selv, kunne det vært en ide at du og faren snakker med henne om hva hun mener er rimelig? Når hun selv er med på å sette premissene kan det være at hun også tar mer ansvar. Bare vær ytterst forsiktig med å la lekse-arenaen bli en maktkamp som kan brukes videre av henne i puberteten.

[sEnsAtion]

Det første du må gjøre er å sette deg ned sammen med barnefaren og snakke med han om å sette felles grenser ovenfor barnet. Dere må sammen bli enige om hva dere skal gjøre med henne, og følge disse tiltakene sammen. Dette kalles kommunikasjon, og uten kommunikasjon kommer dere til å parallelt gi datteren motstridende signaler som vil gjøre henne både utrygg og forvirret. Kommunikasjon og samarbeid er nøkkelordet. Når du og barnefaren er blitt enige om hva som skal gjøres, ta gjerne å invitere datteren på konferanse og informer henne om de nye reglene. Men la også henne få si sin mening og prøv å kommuniser sammen uten å være respektløse eller moraliserende. Good luck!

[Gjest Gjest]

Hun gjør jo leksene sine selv; jeg gjør dem ikke for henne...Men hun trenger hjelp til hvert eneste mattestykke omtrent. Og det tar langt mer enn en halv time å få gjort matteleksa!!! Hun prøver først selv, så hjelper jeg henne. Selv om jeg forklarer skikkelig på ene stykket, og det neste er helt likt, bare med andre tall, så skjønner hun ikke. Hun trenger å få det inn med teskje. Hun har mattelekse 3 g i uka, minst, + andre lekser. Jeg synes selv hun bruker veldig mye tid på lekser, og lurer egentlig på hvor lang tid unger på den alderen bruker på lekser. Hun bruker minst to timer hver dag. Minst en time på matteleksa,-og er det gloser som skal øves på, tar jo det tid. Og har hun oppgaver i samfunnsfag eller kristendom, eller skal skrive en fortelling i norsken tar jo det en halv time-en time.

Hun skriver temmelig tregt, og bruker mye lengre tid enn hun egentlig trenger, tror jeg. Hun er bare sånn, og det er ingen vits å skynde på henne, da blir hun bare sur og ukonsentrert.

Dette blir OT, men jeg kan ikke la være å si dette:

Vær så snill snakk med lærerne på skolen om leksemengden, å få redusert den, hun skal IKKE ha mer enn 1 time med fokusert lekelesing pr. dag.

Snakk også med læreren om å bli henvist til PPT for utredning for lærevansker! ikke be om det, KREV DET, og krev det NÅ!!

Når lærerne selv ikke fanger opp problemet må du være den som tar affære.

Jeg holdt på som deg i mange år, og sønnen får svi for det nå.

I alle år har jeg bidratt til å kamuflere et meget alvorlig tilfelle av lærevansker ved å hjelpe ham for mye, og det førte til at selv om sønnen fikk litt hjelp på barneskolen, så ikke skolen og PPT hvor alvorlig problemet var før i 8. skoleår, og det var først i 9.klasse at han fikk spesialundervisning og tilpasset opplegg... jeg har veldig dårlig samvittighet for dette nå i ettertid, men jeg visste ikke bedre da.

Og når du beskriver datteren din, beskriver du også sønnen min i detalj! Vi satt også slik i timesvis...

Så vær så snill, jeg ber det: ikke gjør samme tabben som vi gjorde. Søk om hjelp i tide.

[Saeria]

Jeg synes ikke du er for streng, og jeg sier som gjest over meg. Ta kontakt med PPT NÅ! Det er mye enklere å takle evt. mattevansker på et tidlig stadie, enn hva det er senere.

Dessuten er det slik at det settes krav til bestått matte på videregående nivå hvis en skal ha høyere utdanning og enkelte utdanninger har også krav om minimumskarakter.

Så det å ta tak i matteproblemene nå vil kunne bety mye for framtiden hennes.

I tillegg er det slik at hvis en strever veldig med et fag på skolen, det være seg matte eller skriving, så er det utrolig vondt for et barn å ikke mestre på nivå med de fleste i klassen. Får en ikke hjelp og en stadig møter det ene nederlaget etter det andre i faget, så kan barnet utvikle fobi, angst og sinne mot faget. Ikke minst føler gjerne barnet seg dum som ikke skjønner og det går ut over selvbildet.

Så om ikke skolen vil ta kontakt eller tilby noen form for hjelp, så gjør det selv.

Lykke til.