Rastløs og lei! Litt langt

[Gjest Gjest-rastløs]

Jeg er en person som lett kjeder meg og for tiden er jeg veldig rastløs og lei alt i livet mitt. Jeg er fulltidsstudent og jobber hver tredje helg, en jobb som jeg misliker sterkt, men trenger. Skolen er så som så, jeg ser fram til å bli ferdig og begynne innen det feltet jeg utdanner meg til men har mest lyst til å slutte nå pga at jeg er skolelei. Har en kjæreste jeg har vært sammen med i 4 år og vært samboere i tre av disse. Jeg er 22 år og dette er min første kjæreste, som jeg er utrolig glad i og ser ikke for meg å ha en annen kjæreste. Men av og til tenker jeg at dette kanskje blir den enste mannen jeg er sammen med, og ikke får kjenne hvordan det er å være sammen med en annen mann med et helt annet liv. Han er også en veldig A4 type, noe som er helt greit men kanksje litt for forutsigbar for meg til tider. Han er ikke typen som tar ting på sparket.

Jeg drømmer også omå reise etter endt studie, jobbe et halvt år og så reise. Men samboer og jeg eier leilighet sammen og jeg er derfor litt økonomisk forpliktet der. Jeg føler der at jeg ikke bare kan reise ut et halvt år og la samboer stå igjen med det økonmiske. For han er ikke intr i å reise slik så han blir igjen i leiligheten (ingen mulighet for utleie). + Jeg har heller ingen venninner som deler denne drømmen med meg og jeg er redd jeg ender opp med å aldri få gjort denne store drømmereisen før jeg blir gammel eller stfiter familie. Jeg kjenner jeg blir frustrert og lei meg og føler jeg har dårlig tid. Ikke pga samboer, han vil jeg gjerne ha som samboer i mange år til , men at jeg kanskje ikke får realisert mål og drømmer pga av ulike ting som feks økonomi eller mangel på reisepartner.

Er jeg egoistisk som tenker sånn? Er det andre som har følt eller føler det slikt?

[Gjest StockDama]

Vil ikke påstå du er egoistisk, men hvorfor kan du ikke bare reise alene? Og istede for å ta et halvt år av gangen, ta noen "små" turer, en uke, to uker ellernoe istedet? så slipper kjæresten stå alene for alt det økonomiske i et halvt år og du får reist litt....vinn/vinn ?

[Gjest Pax]

Jeg anbefaler også å reise alene - de beste reiseopplevelsene jeg har hatt har vært alene. Ta noen småturer, som det ble foreslått.

[Gjest Gjest]

ja , reis litt bort, det er ikke mye du får tatt av turer alene når du stifter familie, da blir det vanskelig med frihet, ikke ha et snev av dårlig samvittighet! dette burde han unne deg, er han et realt mannfolk!

[Gjest Også rastlløs]

Til TS

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Er i en lignende situasjon selv.

Livet mitt har overhodet ikke blitt sånn som jeg så det for meg. Jeg skulle ut i verden etter vgs for å studere og oppleve spennende ting. I stedet ble jeg en av de som bodde igjen og fortsatt bor på stedet jeg vokste opp. Jeg sluttet skolen etter vgs og fikk meg jobb, har nå en jobb jeg trives kjempegodt i, men den er helt annerledes enn det jeg egentlig vil drive med...

Jeg lever det A4 livet jeg absolutt ikke hadde planer om å leve.

Jeg føler nå jeg står ved et veiskille, skal jeg gi slipp på drømmene mine og forsone meg med at livet ikke ble som jeg hadde tenkt eller skal jeg gi meg selv et spark i ræva og prøve å realisere noen av de mål jeg engang satte meg.

Akkurat som deg har jeg et sterkt ønske om å reise på en lengre tur. Etter mye overtaling har jeg fått samboer med på at vi skal reise på en to-tre måneders tur om et års tid. Dette avhenger selvsagt av om vi får permisjon fra jobb og at vi klarer å spare nok penger. Kanskje dette hadde vært noe for dere?

Håper du finner en måte du kan realisere drømmene dine på samtidig som du kan bevare et godt forhold til samboeren din

[Varsia]

Ja, for all del, reis!

Jeg har selv planer om å reise, og skjønner at man plutselig kan begynne å tvile på disse reiseplanene sine, det gjør jeg også av og til. Har en kjæreste jeg ikke har så lyst til å reise fra for et halvår, men...

Jeg må jo bare ta sjansen. Dette har jeg drømt om hele livet, og jeg nekter å begynne på noen karriere før jeg har fått meg noen måneder i utlandet. Og da er det bare å bestemme seg.

Reis alene du! Syns du 6mnd blir for mye er det bare å redusere det til tre (men noen uker blir for lite, i mine øyne hvertfall). Spar i vei, og reis! De jeg kjenner som har reist alene sier at det er det lureste de noen gang har gjort, fordi de da har måttet utfordre seg selv såpass, i tillegg til at de har kunnet gjort akkurat hva de ville på reisene.

Så skyv tvilen under teppet, og reis vekk litt av rastløsheten din. Kjæresten din overlever noen måneder, prøv gjerne å spare en ekstra slunt med penger slik at det økonomiske er i orden. Det er mye bedre at du reiser, og at det blir vanskeligere enn du trodde, enn at du skal bruke resten av livet ditt på å lure på hvordan det ville vært å reise på egenhånd før voksenlivet kom i gang for alvor...