Dere som er fra forskjellig plass

[Gjest TS]

Dere par som kommer fra forskjellige plasser, hvor bor dere eller har planer om å slå dere til ro? (ikke ute etter stedsnavn).

Jeg og samboeren min kommer fra hver vår kant av landet, og bor nå i en større by i Norge. Når vi skal slå oss til ro og stifte familie, vil vi gjerne flytte til et av hjemstedene våre. Problemet er bare hvilket? Det er fordeler og ulemper ved begge, og vi vet ikke riktig hva vi vil..

Flere som er i samme situasjon som har synspunkter, gode råd eller erfaringer og komme med?

[Gjest StockDama]

Vet du ikke er ute etter stedsnavn, men du får det uansett =p

Jeg er fra Alta, han er fra Hønefoss, så vi kunne enten velge å leve langt oppi nord eller langt nedi sør....vi valgte sør, rett og slett fordi vi begge trivest best her.

[Malama]

Våre familier kommer sånnsett fra relativt sett samme område, Sunnmøre, men han er oppvokst på østlandet.

Vi bor på vestlandet, men i Bergen, altså langt fra både min og hans familie. Det er rett og slett fordi vi møttes i Bergen under studier, og har nå bosatt oss her. Trives godt med det.

Men å flytte til et "hjemsted", ja det er vel litt drømmen min, da er det mitt hjemsted som er mest aktuelt, både fordi det er mest en drøm for MEG enn for ham, og siden han også har mye familie/slekt der, rent bortsett fra sin nærmeste familie (foreldre og søsken altså). Det hadde jo gjort at vi hadde sett begge familiene mer, for slik som det er nå må vi jo dele feriene våre mellom å dra nordover og å dra østover. Om vi bodde nær min familie kunne flere av feriene vært tilbrakt øst på. Men, vi trives nå sånnsett godt her vi bor, er etablert med jobb og huslån, så om vi noengang flytter er vel høyst usikkert.

[Gjest s.n]

Vi bor i nærheten av min familie. Det stod mellom å bo i nærheten av min familie eller i byen der han bodde (men ingen fra familien). Jeg syntes det var tåpelig å velge å bo helt uten familie-nettverk - det ville bare føre til at vi 'måtte' bruke stort sett alle ferie på å besøke familie. Så da ble det der jeg kommer fra, og der også min datters far bor. Fungerer greit det.

Et annet aspekt ved valget var å tenke igjennom hvem en kan tenke seg å bo hos ved lengre besøk. I vårt tilfelle er det langt triveligere å være med hans familie over lengre tid, og kun besøke min familie en søndag ettermiddag... Jeg synes min familie er relativt slitsom å forholde meg til i større doser, men trives godt med hans familie.

[Arkana]

Jeg er fra Nord-Norge og mannen fra sørvestlandet og vi bor på østlandet. Det var litt tilfeldig at det ble slik. Jeg studerte i utlandet da vi traff hverandre. Han fikk plutselig en jobb i Oslo, og for meg var det ingen forskjell hvor jeg studerte videre så da ble det Oslo. Vi trives veldig godt her og ingen av oss ønsker å flytte til noen av våre hjemsteder. Nå er det likevel mest praktisk slik for oss. Broren min bor rett i nærheten og Mamma reiser mye til Oslo, så henne ser vi ofte. Og vi reiser til hans familie 2-3 ganger i året. Hadde vi bodd på min manns hjemsted hadde vi omtrent aldri sett min familie. Likeledes, hadde vi bodd på mitt hjemsted hadde vi aldri sett hans. Avstandene blir for store, så det å bo sentralt og "midt i mellom" er i grunnen helt perfekt.

[Elodi]

Mannen min er svensk og vi bor i min hjemby her i Norge.

Grunnen til det er nok først og fremst at jeg hadde barn fra før, men også at han stortrives her. Det har i grunnen aldri vært noen diskusjon på det for det har vært naturlig å bli her

[Gjest Gjest]

Vi bor ca en halvtime fra der jeg vokste opp, men har nesten ikke kontakt med min familie. Jeg har kjøpt hus her og trives veldig godt. Han har planer om å flytte nordover og bo nærmere sitt hjemsted etterhvert. Kanskje når han arver foreldrenes hus? Men jeg er ikke en del av den planen. Så vi nyter hverandre så lenge vi er sammen.

[-Alvildebrud-]

Et annet aspekt ved valget var å tenke igjennom hvem en kan tenke seg å bo hos ved lengre besøk. I vårt tilfelle er det langt triveligere å være med hans familie over lengre tid, og kun besøke min familie en søndag ettermiddag... Jeg synes min familie er relativt slitsom å forholde meg til i større doser, men trives godt med hans familie.

Hehe , akkurat slik tenkte vi også. Fungerer utmerket! Jeg slipper å bli lei av mamma og pappa i høytidene og da man virkelig skal "kose" seg. Kan heller få dem i små doser.

Forøvrig har vi bodd både på hans plass og min plass. Fungerer litt bedre rent praktisk på alle måter, på "min" plass:)

[Arkana]

Et annet aspekt ved valget var å tenke igjennom hvem en kan tenke seg å bo hos ved lengre besøk. I vårt tilfelle er det langt triveligere å være med hans familie over lengre tid, og kun besøke min familie en søndag ettermiddag... Jeg synes min familie er relativt slitsom å forholde meg til i større doser, men trives godt med hans familie.

Jeg tenker helt annerledes. Deler av min manns familie er litt slitsomme og jeg synes det er mye bedre å kunne velge selv når vi drar dit, holde ut med dem noen dager og vite at det er lenge til neste gang, og ikke trenge å tenke på at man må forholde seg til dem i hverdagen o.l. Det er heller de jeg trives med jeg hadde foretrukket var i nærheten, siden man da må forholde seg mer til dem og involvere dem mer.

[Wildy]

Jeg er fra Trøndelag og min kjære er fra Finnmark. Vi bor på min hjemplass fordi jeg har barn som er oppvokst her og flytting er ikke aktuelt for meg. For han hadde det ingen betydning hvor han bor, han har familien spredt over hele landet og til dels hele verden, så avstandene blir like lange uansett. Slik vi bor nå er det egentlig ganske greit; familie stopper på besøk her når de er på vei nordover eller sørover. Slik treffer vi familien hans ofte, men i passelige doser.

[Gjest s.n]

Jeg tenker helt annerledes. Deler av min manns familie er litt slitsomme og jeg synes det er mye bedre å kunne velge selv når vi drar dit, holde ut med dem noen dager og vite at det er lenge til neste gang, og ikke trenge å tenke på at man må forholde seg til dem i hverdagen o.l. Det er heller de jeg trives med jeg hadde foretrukket var i nærheten, siden man da må forholde seg mer til dem og involvere dem mer.

Jeg bare gidder ikke å føle at jeg må 'ofre' min ferie for å være med folk jeg ikke storkoser meg med... Slik det er nå gleder vi oss til å se dem hver gang.

Når det gjelder min familie møtes vi i passe doser. Vi løper ikke dørene ned hos hverandre, men treffes kanskje et par ganger i måneden.

[Gjest ¤bella¤]

Jeg er fra fredrikstad og min samboer er fra Lillestrøm. Vi bor i Oslo. Kommer nok til å bli boende her også, selv om jeg har ønsker om å flytte "hjemover" etterhvert. I frerikstad er det færre aktuelle jobber både for min samboer og meg. Heldigvis er det bare entime med bil "hjem".

[-Alvildebrud-]

Jeg tenker helt annerledes. Deler av min manns familie er litt slitsomme og jeg synes det er mye bedre å kunne velge selv når vi drar dit, holde ut med dem noen dager og vite at det er lenge til neste gang, og ikke trenge å tenke på at man må forholde seg til dem i hverdagen o.l. Det er heller de jeg trives med jeg hadde foretrukket var i nærheten, siden man da må forholde seg mer til dem og involvere dem mer.

he he, vi har nok alle forskjellige erfaringer rundt det. Min familie er Stoor. Så stor at vi ikke rekker å se alle hele tiden, selv om vi bor 10 min unna. Alle har sin hektiske hverdag, og den rommer ikke mange kveldsbesøk etter jobb som man kanskje skulle tro tro. Tryggheten ligger i å vite at man har hverandre i nærheten, om det skulle skje noe, om man vil skravle, fikse noe e.l.

Men å ha den alle sammen, samlet i samme rom - en heel julehelg, pluss nyttår... Ha ha ha, nei. Da blir man virkelig mettet. Og jeg VIL ikke bli mettet av min egen kaotiske dog elskede familie...

[Gjest _Leela_]

Jeg er fra østlandet, han er fra trøndelag. Bor nå sammen på østlandet, men allikevel i underkant av to timer fra min familie og ca fem timer fra hans. Hvor vi bor nå passer meg perfekt, havnet her pga relevante jobbmuligheter for meg og så har også han fått seg en god jobb. Trives veldig godt begge to, så blir nok her en stund fremover. Kan egentlig ikke tenke meg å flytte til hverken hans eller mitt hjemsted da det er litt for små forhold, men ser ikke bort fra muligheten til f.eks. å flytte til Trondheim en gang i fremtiden, da kommer vi litt nærmere hans familie.

[Arkana]

Jeg bare gidder ikke å føle at jeg må 'ofre' min ferie for å være med folk jeg ikke storkoser meg med... Slik det er nå gleder vi oss til å se dem hver gang.

Det skjønner jeg veldig godt, og jeg er helt enig der, noe som har ført til at jeg etter over åtte års forhold ennå ikke har feiret jul hos min manns familie. Nå er det i grunnen greit siden de vet jeg bor langt unna min familie også, men jeg hadde ikke feiret jul hos dem selv om jeg hadde bodd rett ved min egen familie. Hvis de vil feire med oss så får de komme hit.

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Ulva]

Han er i fra bergen, eg i fra ei øy 2 timer sør for bergen, no bor eg i bergen sammen med han, men eg ønsker å flytte litt mer landligt til og litt nermare heime

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vi bor nå i en by som er langt unna begges hjemsted, og her kommer vi nok til å bli boende

[Gjest Eir]

Jeg er fra nordvestlandet, og han fra sørlandet, og vi har bosatt oss ca midt i mellom, på østlandet. Nå har uansett hele familien hans flyttet fra der han vokste opp, mens mitt hjemsted er så lite at der er det uaktuelt å bo. Er heller ingen av oss som er så veldig opptatt av å ha familien for nærme, så vi har valgt bosted etter hvor vi trives best.

[Gjest Mea Culpa]

Jeg er fra Stavanger, han er engelsk og vi bor for tiden på hans hjemsted i England. Men vi kommer sannsynligvis til å slå oss til ro i Norge om noen år, det er der vi trives best begge to. Det er så mye som er negativt med England ...