Tenåring som ber om å bli adoptert bort

[Gjest Gjest]

Hva gjør man med tenåring (jente) som "hater" spesielt moren, kommer svært dårlig overens (mor og datter har kommet dårlig overens siden barnet lærte å snakke), tenåringsdatteren sier det er så ille som at hun ønsker å bli adoptert bort til andre mer ressurssterke og intelligente.

Denne tenåringsdatteren er svært verbalt flink, stor intellektuelel kapasitet og potensiale, stort engasjement m.m. men ingenting av dette blir stimulert i familien/hjemmet. Tenåringsdatteren er et såkalt stille barn på skolen men negativ og amper hjemme.Hvis denne tenåringsdatteren hadde kunnet få flytte til en kostskole hadde hun nok flyttet på dagen.

Faren er ressurssterk og har potensielt et godt forhold til datteren, moren er såkalt ressurssvak (på alle plan...) og foreldrene skal nok skille seg i de nærmeste årene (de bare venter til de to barna blir 18 år+). Foreldrene har alltid kranglet mye og de burde aldri ha blitt sammen. Moren og datteren er ulike som natt og dag. Moren bedriver psykisk lavmålstrakassering til datteren og moren er svært umoden på de fleste plan.

Datteren vil så mye men føler nok at hun er født inn i en negativ og destruktiv familie der hun ikke blir spurt om hvordan det går, ingen snakker med hverandre, alle hater hverandre og det er generelt en dårlig stemning hver dag når de sees. Tenåringsdattern blomstrer opp og er i sitt ess hver gang hun er utenlands, på språkreise, med normale venner og deres normale familier, og når hun er i prat med sympatiske og fornuftige voksenpersoner.

Terapi for familien er ikke et alternativ. Ingen vil og de "hater" hverandre. Tenåringsdatteren ønsker å bli advokat når hun blir stor. Hun har en vakker sjel.

Hva slags konsekvenser kan dette ha for datteren å leve slik?

Jeg får litt vondt av dette.

[venus*]

Jeg tenker at det vil være veldig viktig for alle voksne som har kontakt med dette barnet om å IKKE bli med på baksnakkingen av foreldrene..

Det er en nokså sikker måte å gjøre forholdet mellom denne jenta og foreldrene enda dårligere hvis man kaller foreldrene for ressurssvake, trakkaserende, unormale og lite intelligente. Selv om de faktisk skulle være det (selv om jeg mistenker at både du og jenta svartmaler situasjonen. Disse foreldrene må da ha positive sider også).

Nå sier du ingenting om alderen til jenta eller hvilken relasjon du har til familien. Men du kunne jo snakket med foreldrene om muligheten for feks familiesamtaler. Tror nok alle parter ville hatt godt av en objektiv tredjepart som kunne styre samtalen litt.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det vil være veldig viktig for alle voksne som har kontakt med dette barnet om å IKKE bli med på baksnakkingen av foreldrene..

Det er en nokså sikker måte å gjøre forholdet mellom denne jenta og foreldrene enda dårligere hvis man kaller foreldrene for ressurssvake, trakkaserende, unormale og lite intelligente. Selv om de faktisk skulle være det (selv om jeg mistenker at både du og jenta svartmaler situasjonen. Disse foreldrene må da ha positive sider også).

Det er ingen som baksnakker familien...det er på mange måter utad en grei familie. Begge foreldrene jobber, faren i en høystatusjobb og moren i en på gulvet lavstatusjobb. Foreldrene er av typen som ikek har felles verdier, gifter seg spontant, fikk barn med en gang, kranlger mye hjemme. Faren har mange venner og er mye ute av hjemmet, moren har et begrenset nettverk og er ganske vanskelig å komme inn på. Da barna var små røyket de i hjemmet selv om barna sa i fra om at de ble kvalme. Foreldrene hadde også en del festlige lag i helgene med mye røyk og sprit til sent på natt - som alltid endte i krangling og skriking) mens barns liksom skulle "sove". Foreldrene har alltid sørget for at barna hadde fine klær, skoleutstyr, fritidsutstyr, og det meste av hva barn ønsker av de materielle tingene. Faren har jobbet mye og moren har ikke vært i stand til å ta seg av samtaler med barna etter konferansetimer med lærere, ikke i stand til leksehjelp, har ingen ro over seg og evner ikke å forstå denne tenåringsdattern verken som barn eller nå. Det yngste barnet går bedre overens med moren, men hun er en helt annen type enn den eldste datteren.

Selvsagt har foreldrene postive sider. Spesielt faren. Men det er ikke de som er tatt opp her.

[Gjest Gjest]

Denne tenåringsdatteren det er snakk om har ikke kommet på dette nå...Hun har meldt fra om disse tendensene fra hun var barn. Hun er en sympatisk og ydmyk type og ikke en som søker oppmerksomhet...det koster henne også mye å fortelle om alt dette.

Hun spurte faktisk sin allmennelege om en rekvisisjon til psykolog fordi hun ikke orket å holde ut med en far som kritiserte henne hele tiden og en mor som er såpass ute av balanse og i dårlig kontakt med sin eldste datter. Men hun avlyste timen sin mens hun var i kø fordi hun ikke ville bli registrert i offentlige systemer på at hun hadde bedt om en psykologtime. Hun er nokså stolt og vil klare absolutt alt selv, denne tenåringsdatteren.

Hun har ikke lett for å åpne seg for andre og hun har noe lav selvtillit. Samtidig er hun fryktelig stolt og vil beherske absolutt alt selv. Da hun var barn i barneskolen insisterte hun på å stå opp tidlig selv (hun ville ikke bli vekket av moren) og smurte tidlig sine matpakker selv (da hun ikke var fornøyd med morens måte å gjøre tingene på).

[la Flaca]

Hvor er det egentlig du vil hen med dette her?

[Gjest Gjest]

Noen foreldre er faktisk ikke bra for barna sine. I slike situasjoner er det best for barna å slippe å bo sammen med foreldrene. Dessverre er det vanskelig å få det til i praksis før barnet er ferdig med ungdomsskolen. Det skal veldig mye til før man får hjelp fra barnevernet. Vold og overgrep er nesten ikke nok til å få hjelp. Men det er vel uansett ingen problemstilling her?

Men du må vite at tenåringer ofte er i en løsrivingsfase. De kan være ustabile og verden kan lett bli helt svart eller helt hvit. Den ene dagen er foreldrene verdens dummeste. Neste dagen er foreldrene verdens greieste.

Når jeg leser innlegget ditt virker det som du ikke liker moren og at du kun sitter med fortrolig informasjon fra faren? Det kan virke som du ikke er objektiv. Har du kun fått farens versjon? Hvis det er tilfelle har du kanskje ikke fått hele sannheten?

[Gjest Gjest]

Hvor er det egentlig du vil hen med dette her?

Det ble bare frustrerende å høre om alt dette og jeg liker denne jenta (ser henne sjelden men vi har god kontakt).

Tenkte kanskje noen her hadde erfaringer fra barn av "uerfarne/uegnede/kaotiske" foreldre og kanskje vet noe om risker og hvordan disse barna kan bli når de vokser opp/blir voksne?

[Gjest Gjest]

Vold og overgrep er nesten ikke nok til å få hjelp. Men det er vel uansett ingen problemstilling her?

Men du må vite at tenåringer ofte er i en løsrivingsfase. De kan være ustabile og verden kan lett bli helt svart eller helt hvit. Den ene dagen er foreldrene verdens dummeste. Neste dagen er foreldrene verdens greieste.

Når jeg leser innlegget ditt virker det som du ikke liker moren og at du kun sitter med fortrolig informasjon fra faren? Det kan virke som du ikke er objektiv. Har du kun fått farens versjon? Hvis det er tilfelle har du kanskje ikke fått hele sannheten?

Jeg sitter ikke med noe informasjon fra foreldrene, kun fra eldstedatteren. Jeg regner henne som svært pålitelig. Dette har nok vært der helt fra barndommen av, og er ikke en tenåringsnykke (selv om også jeg er klar over at tenåringer har mer hormoner enn andre).

Det er ikke vold og overgrep her, på ingen måte. Men det er masse mistrivsel over mange år og det er familiemedlemmer som ikke tåler hverandre og har et uheldig miljø der hjemme.

[Gjest Gjest]

hei, kjenner meg veldig igjen i dette innlegget, kunne vært meg du snakket om for 10 år siden...

jeg hadde heldigvid ressursterke mennesker som kjempet/tvang barnevernet til å hjelpe meg. disse menneskene reddet meg, jeg fikk bo i fosterhjem hos de til jeg var ferdig med videregånde...

søsteren min som er oppvokst sammen med mine foreldre, og som ingen kjempet for er i dag alvorlig psykisk syk, og jeg vet ikke om jeg hadde vært i livet selv om jeg ikke hadde kommet meg hjemme fra..

stå på jenta trenger deg!! dette er ikke en situasjon som bør taes for lett på, men vær klar over at barnevernet ikke gjør en dritt(kommer ann på kommunen selfølgelig) før de blir tvunget, vi gikk til vg og da plutslig fikk jeg hjelp..

jente 24

[Gjest Gjest]

Jeg lurer jo svært mye på hvordan du vet alt dette om familien?

[Gjest Gjest]

er du jenta selv? eller i nær familie? synd hvis dette ikke blir tatt på alvor!!

jente 24

[Gjest Gjest]

Jeg lurer jo svært mye på hvordan du vet alt dette om familien?

Jeg har hatt noen lange samtaler med tenåringsdatteren. Mer enn det behøver jeg vel ikke forklare. Men jeg hadde satt stor pris på om noen med erfaring kunne si noe om slike barn og hvordan de kan risikere å bli i fremtiden, om det kan skade dem på noe slags vis. Hun det gjelder spurte meg om dette mens hun gråt...om jeg visste noe om hun kom til å bli skadet av en slik oppvekst.

Jeg aner ikke hva jeg skal svare på det. Kanskje noen pedagoger eller psykologer vet?

[venus*]

Det er ingen som baksnakker familien...

Det du skriver om familien er så utrolig negativt.. Nesten så man skulle tro at du var denne datteren selv.

Familien hadde sikkert hatt nytte av familieterapi. Og jeg tror nok at foredrene ville vært overraskende lydhøre hvis forslaget kom fra datteren.

[Gjest Gjest]

stå på jenta trenger deg!! dette er ikke en situasjon som bør taes for lett på, men vær klar over at barnevernet ikke gjør en dritt(kommer ann på kommunen selfølgelig) før de blir tvunget, vi gikk til vg og da plutslig fikk jeg hjelp..

jente 24

Jeg ser ikke denne jenta så ofte. Jeg tror heller ikke at denen familien er en typisk "barnevernfamilie case"...det skal nok mye til.

[Gjest Gjest]

Familien hadde sikkert hatt nytte av familieterapi.

Det har blitt foreslått overfor jenta. Hun vil ikke det og det er tydelig at hun ikke tror at foreldrene kan forandre seg. Jenta vil vel bare bort. Tror ikke jeg får hjulpet så mye men hun har betrodd seg til en bestevenninne også.

[Gjest Blondie65]

Forutsatt at informasjonen er riktig og ikke bare en opprørsk datters svartmaling av foreldrene kan hun få hjelp av barnevernet. Uansett synes jeg det kan være verdt at barnevernet går inn i denne saken fordi det kan være med på å be-/avkrefte jentens versjon av saken.

Jeg kjenner også noen foreldre med mangelfullt utviklede evner - ikke som omsorgspersoner - men rett og slett mangelfull evne til å gi barna mentale utfordringer eller gjøre noe så enkelt som å hjelpe med leselekser eller mattelekser. Den mentale utviklingen til barna lider under dette og det BURDE være mulig å få hjelp i slike tilfeller. Ikke nødvendigvis at barn blir fjernet fra foreldrene, men at de får støttekontakt for den mentale utviklingen.

Jeg HÅPER du ikke baserer det du skriver i denne tråden bare på datterens versjon av virkeligheten.

[venus*]

Det har blitt foreslått overfor jenta. Hun vil ikke det og det er tydelig at hun ikke tror at foreldrene kan forandre seg. Jenta vil vel bare bort. Tror ikke jeg får hjulpet så mye men hun har betrodd seg til en bestevenninne også.

Jeg synes ikke det er rart at jenta ikke tror at foreldrene kan forandre seg, men det behøver ikke å stemme.

Dette med bortadopsjon er nokså urealistisk, og ville uansett ikke skjedd etter at hele familien hadde snakket med nettopp familieterapeuter...

Jeg er litt usikker på hvor du vil med dette innlegget. Du ber om forslag om hva du kan gjøre, men så avviser du forslaget om både barnevernet og familieterapi..

Lykke til i hvert fall!

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er rart at jenta ikke tror at foreldrene kan forandre seg, men det behøver ikke å stemme.

Dette med bortadopsjon er nokså urealistisk, og ville uansett ikke skjedd etter at hele familien hadde snakket med nettopp familieterapeuter...

Jeg er litt usikker på hvor du vil med dette innlegget. Du ber om forslag om hva du kan gjøre, men så avviser du forslaget om både barnevernet og familieterapi..

Lykke til i hvert fall!

Jeg ble vel litt rådvill...er ikke vant til å hanskes med slikt, har heller ingen barn selv. Det er tenåringen det gjelder som avviser familieterapi/psykolog. Barnevernet kjenner jeg ikke til og tenåringen det gjelder tenker at hun vil ordne opp selv uten innblanding. Hvis familieterapi og barnevernet er de eneste svarene kan jeg vel ikke hjelpe jenta så mye annet enn å oppmuntre henne videre.

[Gjest Blondie65]

Jeg ble vel litt rådvill...er ikke vant til å hanskes med slikt, har heller ingen barn selv. Det er tenåringen det gjelder som avviser familieterapi/psykolog. Barnevernet kjenner jeg ikke til og tenåringen det gjelder tenker at hun vil ordne opp selv uten innblanding. Hvis familieterapi og barnevernet er de eneste svarene kan jeg vel ikke hjelpe jenta så mye annet enn å oppmuntre henne videre.

Jeg tror for å være helt ærlig at jenten driver en svertekampanje av sine foreldre som hun av en eller annen grunn har fått for seg er dødsteite. Med en gang det nevnes en MULIG hjelp i form av terapi eller barnevern så går hun i "meg-klare-selv" modus. Hennes reaksjon på foreslåtte hjelpetiltak vitner om at det ikke er LØSNING som er poenget men at det er HENNES VERSJON av løsning som er viktig. En løsning der hun blir adoptert av en eller annen (noe du kan fint fortelle henne at det kommer aldri til å bli aktuelt før ALT ANNET er prøvd først) og dermed kan hun også få såret foreldrene sine i samme slengen.

En som trengte hjelp fordi situasjonen hjemme var så håpløs og farlig psykisk ville lyttet til alle forslag og evaluert dem istedenfor å avvise dem.

Men jeg åpner en ørliten mulighet for at det er hold i jentens versjon og da blir det din oppgave å forklare henne hvordan adopsjon kommer i stand. Dvs. at først må man i familieterapi, så må man i kontakt med barnevernet og hver eneste gang man gjør det så blir det lagt igjen spor. Det er ikke slik at man bare kan finne et sted å flytte til og forvente at myndighetene lar det bli med det. Så lenge hun er mindreårig vil en telefon fra foreldrene og påfølgende henting av politiet bringe henne hjem igjen. Så ... enten får hun slutte å klage når hun mener at de veiene som finnes ikke skal brukes, eller så får hun faktisk lytte til de alternativene som finnes og evaluere dem.

[Gjest Loni]

Jeg synes det er rart at det er så mange som er så skeptiske til det du skriver her. Hadde denne jenta fortalt om rusmisbruk eller seksuelle ting i famileien, hadde nok pipa fått en annen låt. Men så lenge det "bare" er snakk om disharmoni og mistrivsel, skal det mistenkeliggjøres og stilles spørsmål som "Hvorfor vet du så mye om dette" osv. Hvis TS ville finne på en historie, tror jeg hun hadde funnet på noe litt mere spenstig enn dette. Mitt råd er : ta kontakt med Barnevernet. Kan ikke de hjelpe, kan de ihvertfall sikker si hvem som kan. Lykke til!