jehovas vitner

[Gjest venn]

Hei Gentle, du som er et JV!

Jeg kan virkelig se ditt dilemma, men du er så reflektert at jeg tror du kan finne den beste løsningen for deg. Uansett hva du gjør vil det ikke ha noe negativt å si i Guds forhold til deg, og omvendt. Det du må finne ut av er kanskje hva som er de realistiske kostnadene ved ditt valg. Hva du er villig til å leve med. Ofte når jeg tenker konsekvenser, har jeg lagt merke til at de tankene er farget av hva jeg ønsker og tror konsekvensene er. Håper du kan se for deg realistiske konsekvenser. Og kanskje også "worst case". Ikke forhast deg. Ta deg god tid. Jeg kan ikke se at det ene valget er noe mer galt enn det andre.

Jeg også studerer sammen med JV, og jeg forstår hva du sier - du som startet denne diskusjonen. Jeg vet i dag at jeg aldri kommer til å bli et JV, det er noe som ikke stemmer, uten at jeg vet hva. Jeg vil også si at JV-folkene jeg kjenner, er de fineste menneskene jeg noengang har møtt. Det er noe utrolig ekte og sant ved dem, noe engleaktig. Og ingen har mer kunnskap om hva som står i Bibelen enn dem (før kalte de seg Bibelstudentene).

Men det er noe som ikke stemmer - konklusjonene er feil, og jeg vet at jeg aldri kommer til å melde meg inn der. Litt trist på en måte, for jeg har lengtet etter et åndelig felleskap med noen i hele mitt liv. Men dette er så viktig for meg at jeg må være 100% sikker på hva jeg gjør. Og da blir det jo gjerne ingenting. Jeg har alltid hatt en sorg over at det finnes forskjellige tros-samfunn innenfor kristendommen. Denne splittelsen har gjort meg handlingslammet, for jeg har ikke sjans å sette meg inn i alt, og jeg vil ikke gjøre noen helligbrøde.

Så her står jeg alene i mitt personlige forhold til Gud - ensom. Hører ikke til noen steder. Ikke er jeg døpt, ikke konfirmert, aldri tatt nattverd osv. >Men sterkt troende. Alltid vært. Fra jeg var liten. Som om jeg var født med tro. Jeg tror faktisk i dag at det er slik det alltid kommer til å være.

Men jeg tror på kjærligheten, tilgivelsen, å ikke dømme andre - å alltid arbeide med dette i oss selv - å ikke la hjertet vårt bli hardt - beholde det barnlige - ydmykhet - jeg tror på nåden, på Jesus Kristus og jeg tror på at Gud er kjærlighetens Gud, barmhjertighetens Gud som aldri kommer til å gi opp et eneste menneske uten kamp, for så høyt elsker han oss at han var villig til å ofre sin egen sønn for å kjøpe oss fri - tenk det du... Vi blir ikke reddet tilbake til et evig liv med Gud fordi vi fortjener det, men fordi Gud viser oss nåde i kjærlighet og barmhjertighet og fordi han viser oss nåde.

Tror jeg : )

[jannamor]

takk for et fint innlegg

[Gjest k]

takk for et fint innlegg

Hei Jannamor, trådstarter.

Jeg er litt nysgjerrig, jeg. Hva tenker du om denne tråden som du har startet, sånn bortsett fra det faktum at den har vært ryddig, saklig, informativ osv.

Har det utvilklet seg slik som du tenkte det skulle gjøre da du startet tråden for 2,5 måned siden?

Og til "venn", som bl.a. skriver:

Så her står jeg alene i mitt personlige forhold til Gud - ensom. Hører ikke til noen steder. Ikke er jeg døpt, ikke konfirmert, aldri tatt nattverd osv. >Men sterkt troende. Alltid vært. Fra jeg var liten. Som om jeg var født med tro. Jeg tror faktisk i dag at det er slik det alltid kommer til å være.

Men jeg tror på kjærligheten, tilgivelsen, å ikke dømme andre - å alltid arbeide med dette i oss selv - å ikke la hjertet vårt bli hardt - beholde det barnlige - ydmykhet - jeg tror på nåden, på Jesus Kristus og jeg tror på at Gud er kjærlighetens Gud, barmhjertighetens Gud som aldri kommer til å gi opp et eneste menneske uten kamp, for så høyt elsker han oss at han var villig til å ofre sin egen sønn for å kjøpe oss fri - tenk det du... Vi blir ikke reddet tilbake til et evig liv med Gud fordi vi fortjener det, men fordi Gud viser oss nåde i kjærlighet og barmhjertighet og fordi han viser oss nåde.

Tror jeg : )

Jeg synes det virker som du har et fantastisk forhold til Gud. Jeg misunner deg nesten

Jeg som har vokst opp som JV, vet ikke hva jeg tror. Jeg vokste opp til en livsstil, og forstod aldri hva det var å tro. Derfor er jeg vel en slags agnostiker i dag. Jeg tror nok at hvis Gud finnes der ute, eller rundt oss, så ser han hjertene våre, og bryr seg ikke det minste om alle de båsene vi mennesker plasserer oss selv og andre i.

Du står ikke alene, "venn", det er mange som har det som du. Hvorfor skal vi absolutt pakke inn gudstroen i noe som heter trossamfunn? Hvorfor skal vi la andre definere hva vi skal mene og tro om ting.

Vi kan selvfølgelig samtale eller diskutere om religiøse tema, og kanskje oppdager vi på den måten ting vi ikke har tenkt på før. Men hvis hele grunnlaget til samtalen eller bibelstudiet er at person A har "Sannheten" og dermed per definisjon har rett i alt, og skal belære person B, så blir det helt feil grunnlag etter min mening.

For selv om person A skulle ha studert bibelen hele sitt liv, så vil alltid en "nybegynner" kunne se ting fra en annen vinkel, og dermed sette et bibelvers inn i en helt ny sammenheng. Dette kan også person A ha stor nytte og glede av.

Jeg har ikke undersøkt selv, men det finnes helt sikkert bibelgrupper som arbeider på denne måten, altså som ikke har som mål å belære eller leve på bestemte måter, men har som mål å lære av hverandre. Kanskje det finnes noe slikt i nærheten av deg?

Joda. Jeg vet, rent fornuftig, at jeg gjorde det riktige. Men jeg har ikke klart å kvitte meg med en del holdninger som plager meg veldig... for eksempel venter jeg på Harmageddon, at alt skal bli et paradis etter harmageddon, om enn jeg vet at jeg er en frafallen og aldri vil få ta del i det (det er jo lov å håpe). Jeg klarer ikke å se rent humanistisk på ting - jeg forklarer fortsatt kjipe, vonde, dårlige ting ved samfunnet med Satans påvirkning. Jeg sliter med mye dårlig samvittighet og skamfullhet fordi jeg ikke lever livet i tråd med Sannhetens retningslinjer. Og dette siste avsnittet her er det jeg sliter mest med. Det river meg i filler til tider!

Jeg kan absolutt relatere til det du skriver. Hvis du tar deg tid til å lese hele tråden en dag, så tror jeg du vil finne en del svar.

Når du ikke helt klarer å se rasjonelt på ting, selv om du vet at du burde, så har det mye å gjøre med et fenomen som heter tankekontroll (det er også nevnt tidligere i tråden). Jeg har også vært under det. Nå var ikke jeg så redd for Harmageddon, men jeg reagerte også veldig irrasjonelt på enkelte ting uten at jeg helt klarte å sette fingeren på hvorfor.

Hvis du tenker litt tilbake, på hva slags grunnlag tror du at Harmageddon kommer, hvem er det som sier det, og har ikke Vakttårnselskapet "profetert" at enden skulle komme "snart nå" veldig lenge? Og hele tiden endret og tilpasset forståelsen, fått "nytt lys", på f.eks. hva en generasjon er og når antallet salvede (144000) ble fullt, slik at enden hele tiden kunne skyves litt fremover i tid?

Hvis du skulle gå igjennom alt dette i detalj, vil du finne veldig mye som ikke henger sammen. Det vil du finne selv ved å lese denne tråden.

Hvis du føler at dette ødelegger livskvaliteten din, at det plager deg veldig, så kan det være nyttig å få profesjonell hjelp. Det finnes folk med kompetanse på slik du har vært igjennom, for du er ikke alene om å oppleve slikt.

Denne artikkelen kan være nyttig lesing:

http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=437

Håper du finner fred!

[Gjest Hår]

Noen positive meninger...

Når det gjelder Jehovas vitner har jeg en slekning som er det. Denne religionen passer ikke meg, men jeg tror at dem som er det, har det godt. Da broren min flyttet til en vår by, hadde han et sosialt nettverk som han tydeligvis kunne gå rett inn i.

Jeg slet mange måneder før jeg fikk nye venner, men han inviterte og ble invitert allerede første uka. Ellers er dem sammen på turer overalt, finner på ting, og jeg kan ikke se annet enn at dem har det bra. Han er ofte på møter, det er sikkert koselig, han er jo sammen med alle vennene sine der. Ellers får han besøk fra andre steder, og til og med andre land.

Jeg tenker ofte på hvordan det skal gå med jorden vår, og barna mine.

Han er så trygg på at alt skal ordne seg.

Jeg forstår ikke alt som blir sagt om årstall her i tråden. Har det virkelig så stor betydning hvis dem har det bra?

Ellers er alle i den menigheten hyggelige folk. Jeg fikk til og med hjelp av noen av dem i sommer, de kom sammen med broren min og la nytt tak hos meg.

Er ikke poenget at man skal ha det bra, da?

Han har vist meg et bibelvers som jeg bare må være enig med ham i viser klart at det er rett å utstøte folk som ikke lever etter reglene og som ikke angrer. Det stod til og med at man ikke skulle hilse på dem.

Så vil det ikke være mer rimelig å angripe bibelen, istedet for dem som følger det som står der?

Jeg tror ikke på den boka, men dem som gjør det, må jo prøve å følge det som boka sier. Helt egentlig, hvorfor gjør ikke alle kristne det?

Jeg kan ikke så mye, men det jeg ser, er mye bedre enn det jeg hører om dem.

Hvis du som er leser dette er Jehovas vitne, kan du ikke forsvare deg?

Jeg tror du har mye og fare med.......

[jannamor]

om den har utvilklet seg slik jeg trodde? nei det har den jo ikke. Jeg startet jo en spørsmål og svar tråd, og det er det jo ikke akkurat lengre. Men jeg synes alikevel det er en veldig bra tråd. Føler litt at den er et "fristed" om jeg kan kalle den det, for de som undrer.

Enten de som er JV, de som har vært JV, de som aldri helt har blitt JV, eller de som aldri har vært i nærheten av å være JV.

Alle kan få sitt ord med i laget og bli hørt, det er bra. Og "utenforstående" (les nye i debatten) kommer stadig inn med innspill. Det synes jeg er veldig bra. At man skal spørre og undre uten å bli fordømt.

er det svar nok k? hehe vanskelig å sv are på

[maren]

Det som er litt skummelt med JV (jeg var det for 3 år siden) er at de lever i et veldig beskyttet samfunn. Denne Gentle snakka tidligere om at JV er så bra fordi man får være blandt venner alltid og alle har stort sett de samme meningene (bibelen) og samme interessene (bibelen...)

Nå er jo det satt litt på spissen, men hvis man liker å filosofere over livets store spørsmål så sier bare jehovas vitner at det er bare å lese i bibelen så finner du alle svar i universet... DETTE ER IKKE RIKTIG.

En annen ting er at de lever i en slags flytende tilstand der utdanning-jobb-opplevelser... i det hele tatt planer for framtida ikke er så nøye fordi det er livet etter døden som er det viktigste. Som i seg selv er helt forferdelig å tro på, det finnes ingen beviser for at dette skjer og når man dør har man da kastet bort hele livet sitt med å tro på tullball.

Som en frafallen så var det litt vanskelig å hente meg inn i hvor fort denne verden suser av gårde, det er så mye gøy jeg skal ha med meg. Og det tar faktisk litt tid å komme inn i modusen "det er dette livet du lever nå som gjelder, du må ta ditt eget liv i egne hender og ta dine avgjørelser selv". Det er ikke så lett når man er oppvokst med en regelbok om livet.

[jannamor]

Det er veldig sant. Det er vel deror at det for mange er så forferdelig vanskelig og bryte ut

[Gjest venn]

Hei Jannamor, trådstarter.

Jeg er litt nysgjerrig, jeg. Hva tenker du om denne tråden som du har startet, sånn bortsett fra det faktum at den har vært ryddig, saklig, informativ osv.

Har det utvilklet seg slik som du tenkte det skulle gjøre da du startet tråden for 2,5 måned siden?

Og til "venn", som bl.a. skriver:

Jeg synes det virker som du har et fantastisk forhold til Gud. Jeg misunner deg nesten

Jeg som har vokst opp som JV, vet ikke hva jeg tror. Jeg vokste opp til en livsstil, og forstod aldri hva det var å tro. Derfor er jeg vel en slags agnostiker i dag. Jeg tror nok at hvis Gud finnes der ute, eller rundt oss, så ser han hjertene våre, og bryr seg ikke det minste om alle de båsene vi mennesker plasserer oss selv og andre i.

Du står ikke alene, "venn", det er mange som har det som du. Hvorfor skal vi absolutt pakke inn gudstroen i noe som heter trossamfunn? Hvorfor skal vi la andre definere hva vi skal mene og tro om ting.

Vi kan selvfølgelig samtale eller diskutere om religiøse tema, og kanskje oppdager vi på den måten ting vi ikke har tenkt på før. Men hvis hele grunnlaget til samtalen eller bibelstudiet er at person A har "Sannheten" og dermed per definisjon har rett i alt, og skal belære person B, så blir det helt feil grunnlag etter min mening.

For selv om person A skulle ha studert bibelen hele sitt liv, så vil alltid en "nybegynner" kunne se ting fra en annen vinkel, og dermed sette et bibelvers inn i en helt ny sammenheng. Dette kan også person A ha stor nytte og glede av.

Jeg har ikke undersøkt selv, men det finnes helt sikkert bibelgrupper som arbeider på denne måten, altså som ikke har som mål å belære eller leve på bestemte måter, men har som mål å lære av hverandre. Kanskje det finnes noe slikt i nærheten av deg?

Jeg kan absolutt relatere til det du skriver. Hvis du tar deg tid til å lese hele tråden en dag, så tror jeg du vil finne en del svar.

Når du ikke helt klarer å se rasjonelt på ting, selv om du vet at du burde, så har det mye å gjøre med et fenomen som heter tankekontroll (det er også nevnt tidligere i tråden). Jeg har også vært under det. Nå var ikke jeg så redd for Harmageddon, men jeg reagerte også veldig irrasjonelt på enkelte ting uten at jeg helt klarte å sette fingeren på hvorfor.

Hvis du tenker litt tilbake, på hva slags grunnlag tror du at Harmageddon kommer, hvem er det som sier det, og har ikke Vakttårnselskapet "profetert" at enden skulle komme "snart nå" veldig lenge? Og hele tiden endret og tilpasset forståelsen, fått "nytt lys", på f.eks. hva en generasjon er og når antallet salvede (144000) ble fullt, slik at enden hele tiden kunne skyves litt fremover i tid?

Hvis du skulle gå igjennom alt dette i detalj, vil du finne veldig mye som ikke henger sammen. Det vil du finne selv ved å lese denne tråden.

Hvis du føler at dette ødelegger livskvaliteten din, at det plager deg veldig, så kan det være nyttig å få profesjonell hjelp. Det finnes folk med kompetanse på slik du har vært igjennom, for du er ikke alene om å oppleve slikt.

Denne artikkelen kan være nyttig lesing:

http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=437

Håper du finner fred!

[Gjest venn]

åH tusen takk. Det er godt å høre det du sa der. Jeg får ikke helt til dette med å sitere og sånn, men jeg fikk vondt da jeg leste om henne som til tider sliter med dårlig samvittighet for ikke å følge retningslinjene.

Og det blir noe veldig feil ved den måten å tenke på. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det vil alltid være godt nok dersom du gjør så godt du kan ut fra hvor du du nå er. Gud vil aldri kreve noe av deg som du ikke klarer.

Gud er ikke hevngjerring og ute etter å finne feil hos deg, eller straffe deg. Vi er som mennesker ufullkomne og kan aldri få til å gjøre ting riktig nok. Det var jo det Gud til slutt forstod - at vi aldri kunne klare å stoppe å synde - og derfor sendte han Jesus for at han skulle gjøre opp for oss, en gang for alle.

Ville du ha straffet meg og andre på forferdelige måter med lidelse og død, dersom ikke vi klarte det vi gjerne ville? Nei selvfølgelig ikke - og tenk; Guds kjærlighet, medlidenhet og barmhjertighet overgår jo vår så til de grader. Skjønner du?

Jeg stoler på Gud, ikke mennesker. Og det spiller ingen rolle hva jeg kan, har lest, har hørt osv. Essensen av Gud er kjærlighet - (tenk litt over hva ubetinget kjærlighet er - husk at kjærlighet som setter betingelser ikke er kjærlighet - tenk på vår evne til kjenne den største kjærlighet - gang den så med 1 million, minst, da kan du kanskje ane en liten promille av Guds kjærlighet).

Derfor kan jeg stole på at om det finnes en liten tøddel av godt i meg, og om jeg strever, ønsker og håper, feiler og prøver - uansett - så stoler jeg på at Gud vil holde sin hånd under meg når jeg faller og løfte meg opp til seg når jeg dør (evt. senere dersom jeg skal vekkes opp - det spiller ingen rolle for meg om det er sånn eller sånn).

Derfor har jeg så lyst til å si til deg som er bekymret og redd; ikke vær det! Gud har tenkt på alt. Søk det som er godt og riktig, prøv å forfine deg selv det du kan, men du kan bare gå ett skritt om gangen. Underveis skal du kose deg, ta vare på deg selv, gjøre ting som gir deg glede, spise god mat og drikke osv- men du skal ikke skade deg selv, verken fysisk eller psykisk. Ikke plag deg selv. Vær snill mot deg selv! Det er jammen vanskelig nok å leve som det er.

Jeg føler for å trøste deg, for å stryke vekk din smerte og sorg, jeg føler for å holde deg inntil meg og beskytte deg. Denne kjærligheten kan jeg føle til deg. Igjen kan du gange det med 1 million og du kan ane kanskje en promille av Guds kjærlighet til deg.

Søk det som er godt, det som gjør deg og andre godt, men gjør det i ditt tempo, på din måte. Selvfølgelig skal man granske seg selv, være ærlig ovenfor seg selv osv. men det er noe annet enn å plage seg selv. Og når du faller, reiser du deg igjen, tilgir deg selv slik du helt sikkert ville tilgitt andre.

Jesus sa til disiplene da han for opp til himmelen: (ikke sitat, men etter min hukommelse): Når jeg nå drar kommer dere til å leve i trengsel her på jorden, men hold ut og vær frimodige, for jeg har allerede seiret over verden!

[Serene]

innlegget som sto her er skrevet av min mann....glemte å logge meg ut....

Endret 5. februar 2008 av Serene

[Scorpionen]

Og her kommer innlegget under rett nick...

Tidligere bibelstudent... Gentle, og alle andre som sliter og bærer tunge byrder.

Jeg føler for å skjære gjennom med en liten kommentar og noen ganske direkte spørsmål.

I denne tråden har alle (de fleste) anerkjent at JV har en uovertruffen kunnskap om hva som står i boksamlingen "de hellige skrifter", og det er ingen som har tvil i sitt sinn om at JV bygger alt på bibelen ved å ha opparbeidet et referansesystem, som kan benyttes til besvarelse av alle livets spørsmål gjennom et kodesystem av bibelsitater. Ja?

Vel, ettersom jeg kan huske fra nytestamentlig del i evangeliene er det vist til at Jesus ble fristet av djevelen. I denne historien bruker djevelen sitater som underbyggelse av sine axiom. Jesus imidlertid påpekte at skriftstedene var anvendt feil, selv om de for det utrente øyet var satt i en logisk og tilsynelatende rett kontekst.

I lys av det tidligere bibelstudent sier, om at alt er for bra, for logisk, eller bare enkelt urimelig riktig, og tilføyer at det er det som gir en vond magefølelse(tolket av Scorpionen).

For å konkretisere hva jeg mener med det jeg sier...

Innsamlingen av sauene, som JV kaller det, innebærer en prosess som ikke er ulig hypnose eller tankeprogrammering.

Det er en affiramsjonsteknikk, der man bruker påstander alle kan akseptere, og underbygger dem med en autoritet, her bibelen. Første innledende del er direkte henvendelse til det underbevisste ved å fremme noe ønskelig, noe innlysende og noe siom man tror er rett eller trenger.

Deretter når slik mental holdning er etablert anvendes en metode som innebærer krav. På fagspråket er dette innlæring av nye mønstre, og en ny handling er etablert. Når denne handlingen er godt forankret, er aspiranten klar for sosialiseringsteknikken. Doktriner om den forfallne verden som skal forsvinne med alle de "onde menneskene" induseres svakt samtidig som en strøm av kjærlighet og gruppetilhørighet induseres sterkt. Man blir mer og mer sosial med "vennene" som man tidlig lærer å omtale seg selv og andre JV som. I denne prosessen benyttes en teknikk som kalles "SWICH" på fagspråket i adferdsmodifisering.

Man fokuserer på det possitive med noe som er svært negativt i en læressetning, ved å overstimulere underbevisstheten på alle de "possitive" virkningene av læren.

All vennligheten og "kjærligheten man møter sløver den kritiske sans og gjør den enkelte aspiranten mer mottakelig og ukritisk i sin prosess.

På fagspråket er det som er beskrevet her suggesjonsteknikk.

Jeg var som sagt JV helt frem til jeg ble interessert i vitenskapelig metode og filosofi.

Det som forbløffer meg er at det i alle menigheter læres at man ikke må falle for denne verdens filosofiens snare, og ikke gi etter for snedige vitenskaplige teorier, som kan "lokke oss bort fra veien som fører til livet"

Tenk over at metoden som benyttes hvis man skreler av all staffasje er følgende:

All denne kjærlige formaningen oppfattes av underbevisstheten på følgende måte, akkurat som et tillitsfullt barn som hører på sin far eller en annen voksen.

1.Se på våre beviser for at vi snakker sant.

2.Se hva vi mener du kan få av fordeler ved å tro på oss.

3.Hvis du vender deg bort fra oss og vår lære så er du i livsfare.

4.HVis du gjør alvor av å forsøke å tro noe annet enn det vi har lært deg så skal vi sørge for at ditt sosiale nettverk som vi har bygget rundt deg forsvinner.

5.JV vet at deres affirmasjoner og programmer er av en så sterkt inuserende art at en som forlater vil lengte tilbake som følge av den smerten disse mentalt påfører ham, og enten vende tilbake, ta sitt eget liv eller oppnå en illuminasjon som gir lys til andre som er på vei inn i formen.

Jeg var en av dem som valgte å bli pioner for å tjene i de siste dager og brukte 23 år av livet mitt på en fiks ide. Jeg valgte å la alle induksjonene virke på meg til det ble for mye og jeg stakk fingeren i Jorda. I det jeg åpnet øynene, etter flere år i tussmørke med bind for øynene, fikk jeg se alt i et annet lys.

Jeg påbegynte ene utdannelsen etter den andre, slet med sosial angst, selvbilde og "dommedagsfeber". Nå vet jeg hva dette var. Jeg studerer i dag filosofi, har rettet på livet mitt og fått et verdig liv i frihet, sammen med denne gode støttende følelsen av å gjøre det som er rett... følge min samvittighet, loven som er skrevet på min hjertes tavle, som Jesus så mange ganger hanviste til.

Som et side prosjekt bearbeidet jeg store deler av doktrinene til JV i lys av grunnleggernes historie, sosiale tilhørighet og moderne vitenskapelig metode.

Ikke helt overraskende oppdaget jeg at JV bare er enda et kvasiteologisk uttrykk i moderne historie.

At Gentle stiller spørsmålet om hva som er bedre eller mer logisk burde reise seriøse selvransakende spørsmål og bidra til en grundigere etterprøving av metoden som ble anvendt når man ble rekruttert.

Hvis Gentle og tidligere bibelstudent mfl, tvilere hadde gitt undertegnede samme mulighet som de har gitt JV til å indusere seg selv, skulle det ikke være noe problem å snu hele sakskomplekset opp ned og åpne forstålesen for hvor feil man kan ta.

Bare tenk over følgende:

På alle de fem ukentlige møtene som avvikles tre ganger ukentlig, i tillegg til oppmøte til felttjeneste to ganger i uken, induseres man hvor farlig det er å være borte for lenge, hvordan man kan bli lokket til å "falle fra" og gå i fortapelsen.

Hvis det hadde vært sannheten, og man virkelig hadde opparbeidet kjærlighet til det komplekset, konstruksjonen JV kaller Gud, da ville ikke uoverskuelig tid utenfor møter og felttjeneste rokke ved ens tro og kjærlighet. Men det er ikke sannhet, derfor må man fylle på for ikke å gli bort.

Auforien man føler på stevnene og på de viktige foredragene har ikke noe med den hellige ånd å gjøre, det er ganske enkelt suggesjons reaksjoner som er kosntruert for å gi en bekreftelse, (et falsum) på at man er utvalgt for å stå stille når Jehova utsletter hele denne onde tingenens ordning.

Hva man gjør når slike sukkersøtegodesnilleflottemennesker forsøker å omvende ens egen verdensbilde... drar ned rullegardinen slik de selv er lært til å gjøre når de respektfullt argumenterer med "nyinteresserte" som ikke smeller døra igjen.

Det jeg har fått en føølelse av at Gentle og tidligere bibelstudent sliter med, er at de har vært inne i et fengsel, et staselig bygg, som ikke har noen annen hensikt enn å holde en fanget og adskilt fra omverden, for å generere energi og dynamikk til en gruppe. Dørene har vært åpne hele tiden, men man foretrekker å være der inne fordi det ser så skummelt ut der ute i verden. Her inne har man jo alt men trenger, og tryggheten dersom man følger fengselsledelsens anvisninger, hva skulle man ute i friheten å gjøre. Når dette fengslelet er ødelagt sammen med verden rundt, så har fangevokteren sagt at fengselsledelsen har lovet et flott liv i et enda bedre fengsel, reneste luksusfengselet.

Tilgi dem de vet ikke hva de gjør!

[Gjest Ex-Jw]

Jeg kan bare applaudere Scorpionen. Meget treffende beskrevet.

Jeg husker fra den gangen at vi pleide å drepe oss av latter når vi hørte hvordan mormonerne "forvrengte" bibelen for å passe med sin lære. Jaja sann ... Jesus hadde vel fryktelig rett når han ba folk få ut bjelken fra eget øye før man begynner å spikke fliser hos andre ...

Jeg må også si at hjertet vrenges når jeg leser om mennesker som har gått ut men fremdeles frykter harmageddon, føler seg annenrangs og borte fra Gud. Som en før Scorpionen her sa så treffende: Gud skal være den kjærligste far - også i følge Jehovas vitner. Hvordan kan det da ha seg at hans "krav" i følge Jehovas vitner er så strenge at han støter sine egne bort?

Jeg har med stor fornøyelse sett om igjen Matrix filmene. Spesielt den første filmen er fantastisk bra og den kunne lett vært en god beskrivelse av den friheten man kan føle når man går ut av Jehovas vitner og ser den virkelige verden "unplugged". Jeg forklarte for familie en gang som fortsatt er innenfor: Tror du at det er mulig for deg å glemme hvordan det er man gjør når man sykler når du først har lært det? Sånn er det for meg også. Jeg kan ikke gå tilbake til en verden og late som om jeg ikke kan sykle.

Samtidig skal man være klar over at velger man å gå ut av Jehovas vitner velger man en "vanskelig" verden. Det er en verden uten høye beskyttelsesgjerder - man må uten "religiøse krykker" klare seg. Tar man et feilt valg er det ens eget valg og ens egen konsekvens - der er ingen eldste som står en meter innenfor gjerdet og passer på at du ikke gjør noe galt. De aller fleste av oss foretrekker selvsagt å gjøre våre egne feil - og for de som ikke har vokst opp som Jehovas vitne er en tankegang der andre bestemmer ens grenser helt absurd. Men for en nyutklekket ex-jw var dette en verden på speed - oooooooiiiiiiiiiiiiiii så mange valg ... helt plutselig.

Noen klarer seg utenfor, og lærer å forstå at det finnes grenser selv om du må sette dem selv. Andre klarer seg ikke ... dessverre.

[maren]

Det er veldig fint å se at andre har det akkurat som meg. Kanskje vi ex-vitnene burde lage en egen tråd og ikke bruke den til TS?

[Tinge_Ling]

Stemmer det at hvis et Jehovas vitne ønsker å melde seg ut, så blir man utstøtt av familie og venner som fortsatt er med? I så fall - hvorfor det? Jeg har lest at det har skjedd med noen, men vet ikke om det er enkelttilfeller eller om det er en generell holdning blant Jehovas vitner.

De vennene du får mens du er innen de 4 veggene er pliktig til ikke å ha kontakt med deg. Om du velger å gå derfra. Familen kan velge selv, å må høre på sin samvittighet.De skal ikke ha kontakt og støtte de som velger det motsatte,de skal jo til Paradis. Å da må man følge de lover og regler de har satt ut fra hva de tror er rett i følge bibelen.

Hvorfor jeg med sikerhet kan si dette er fordi min mor og søster er JV.

Å jeg har vært innen for de dørene. Men aldri vært en døpt vitne. Jeg liker ikke det de driver med.

Jeg kan like gjerne tro på treet ute i hagen. Den ser jeg i allefall..

[Tinge_Ling]

Jeg er ikke negativ til folk som er JV. Men jeg er negativ til hvordan de oppfører seg i henhold til det de tror på.

Som sagt min mor,hennes mann,søster og hennes mann er JV,Mitt fars barn er JV(vi er ikke sammen i dag),pluss en del andre jeg kjenner som er det.

Jeg er ikke oppvokst i det,men en del av familien min ble det da jeg var ung.

Når de støter ut ett menneske som de har kjent i mange mange år,hvordan kan de da påstå at de har nestekjærlighet?

Nei det er mye jeg ikke liker med troen til JV, men jeg har ikke noe i mot de som mennesker. Så lenge de respekterer meg,så har de min respekt også. Som alle andre.

[Tinge_Ling]

Nå tenker du deg ikke om.

Hvis ALLE levde som JV ville du også ha gjort det. INGEN hadde gått på dørene til hverandre for å forkynne, fordi alle allerede levde på den måten.

Du må tenke tanken HELT ut.

Hadde alle i verden vært det hadde ikke verden vært noe bedre sted å bo på..

Det finnes folk som er jehovas vitne som er pedofile,som er kriminelle og som også voldtar.. å helt sikkert mye annet også.. (dette vet jeg for jeg har opplevd det..)

[Gjest k]

Jeg kan bare applaudere Scorpionen. Meget treffende beskrevet.

Jeg henger meg på den.

Når det gjelder det med "Hvis det hadde vært sannheten...", som Scorpionen skriver:

Hvis JV har sannheten, burde ikke den sannheten tåle både ild og vann og alle etterprøvinger som finnes?

Når noe er sannhet, så bør du ikke finne rare ting ved det meste du dobbeltsjekker og etterprøver...

De aller fleste av oss foretrekker selvsagt å gjøre våre egne feil - og for de som ikke har vokst opp som Jehovas vitne er en tankegang der andre bestemmer ens grenser helt absurd. Men for en nyutklekket ex-jw var dette en verden på speed - oooooooiiiiiiiiiiiiiii så mange valg ... helt plutselig.

Hehe. Jeg måtte le da jeg leste dette, for det var akurat slik jeg følte det.

Tidligere (før og like etter at jeg trekte meg fra JV) var det f.eks. slik at om vi var på restaurant, så klarte jeg ikke engang å ta et selvstendig valg til hva jeg skulle spise. Jeg endte alltid opp med noe som den/de andre valgte. Det er helt absurd å tenke på.

Selvstendighet er jo et farlig ord i JV. Og om du er selvstendig, så har du en dårlig egenskap som du må bli kvitt. Og du blir kvitt den ved å studere, gå på møter etc...

Essensen av Gud er kjærlighet - (tenk litt over hva ubetinget kjærlighet er - husk at kjærlighet som setter betingelser ikke er kjærlighet - tenk på vår evne til kjenne den største kjærlighet - gang den så med 1 million, minst, da kan du kanskje ane en liten promille av Guds kjærlighet).

Det høres kanskje veldig rart ut, men det er ikke før etter at jeg forlot JV at jeg virkelig har forstått hva «ubetinget kjærlighet» er. Det er først nå jeg virkelig har opplevd det, og har muligheten til å vise slik kjærlighet mot andre.

Skremmende å tenke på, egentlig.

[Gjest Gjest_Scorpionen_*]

Kjære K,

jeg ble faktisk varm om hjertet over den helhjertede og ærlige posten din.

Jeg hadde det akkurat slik som du sier om angst for å foreta selvstendige valg...

Tenk over følgende:

Sommertevnet året 1996 var det et symposium som handlet om verdens ånd og et av dem synes jeg å huske var betegnet med.

Faren ved å ha "en selvstendighetens ånd," eller var det uavhengighetens ånd?"... det var ikke bra det, nei.

Man måtte tenke over at det var hyrdene som skulle ta avgjørelser, og lede hjorden...(litt the wave her?)

Desverre er det for mange som lar seg lokke og dra inn i denne elendigheten.

Dessverre er det synd at altfor mange sitter på gjerdet o tør ikke, noe som resulterer i et ødelagt livsløp, og mange sorger.

Jeg tar i natt Gentle og alle som sliter og bærer tunge byrder med i mine bønner.

En venn av meg sa til meg at jeg kom til å få et forferdelig liv etter å ha spist den "blå pillen". Det ble det ikke. Jeg er lykkelig og har et fremtidshåp basert på indre erfaringer og fred! Den ugudelige har ingen fred sies det. Hva med alle de som ikke har fred fordi de er JV.

Dyp fred!

[Gjest k]

Kjære K,

jeg ble faktisk varm om hjertet over den helhjertede og ærlige posten din.

Takk

Sommertevnet året 1996 var det et symposium som handlet om verdens ånd og et av dem synes jeg å huske var betegnet med.

Faren ved å ha "en selvstendighetens ånd," eller var det uavhengighetens ånd?"... det var ikke bra det, nei.

Man måtte tenke over at det var hyrdene som skulle ta avgjørelser, og lede hjorden...(litt the wave her?)

Det var vel "Uavhengighetens ånd"... men samma det.

Det hender jeg leser bladene (Vakttårnet og Våkn opp), og jeg legger merke til at de legger veldig vekt på at de som ikke er vitner må gå religionen sin nærmere i sømmene, for de personlig er ansvarlig dersom religionen har én feil.

Men som vitne har du ikke "ansvar for egen tro". Det er "Den tro og kloke slave" som skal bestemme hva du skal tro. Du skal ikke etterprøve litteraturen, i alle fall ikke med noe annet enn Vakttårnselskapets egen litteratur. Og helst ikke dra fram så veldig gammel litteratur heller (for der står det veldig mye rart!).

Desverre er det for mange som lar seg lokke og dra inn i denne elendigheten.

Tankekontroll er en fiffig ting. Det er lett å si at folk er dumme som lar seg lure (jeg vet at det ikke var akkurat det du sa, det var mine ord), men dette er så snikende at hvem som helst kan bli lurt hvis de ikke er oppmerksom på hva de skal styre unna. Dessverre.

En venn av meg sa til meg at jeg kom til å få et forferdelig liv etter å ha spist den "blå pillen". Det ble det ikke. Jeg er lykkelig og har et fremtidshåp basert på indre erfaringer og fred! Den ugudelige har ingen fred sies det. Hva med alle de som ikke har fred fordi de er JV.

Ja, hva er lykke? Hvis du nå hadde mulighet til å fortelle denne vennen at du for første gang (kanskje) i ditt liv virkelig er lykkelig, så vil han ikke forstå. For det første vet han ikke hva det vil si å være lykkelig. Han vet bare at JV sier at du er lykkelig når du gjør slik og slik, og dessuten skal du være lykkelig. Jehovas vitner er nemlig de lykkeligste menneskene i hele verden!

Han er som en som bare vet at det finnes én farge som heter "rød". Hvis du da spør hva som er ynlingsfargen hans, så vil han selvfølgelig svare "rød". Men hvis du sier at din favorittfarge er blå...

"hæ?"

[Gjest Gjest_Scorpionen_*]

Uansett, så kanman si at hvis man snur på det.

De er så opptatt av å snakke om sin tros uovertruffenhet, men allerede som barn stilte jeg spørsmål som satte både den ene og andre i taushet og som ble avfeid med at det ordner Gud etterpå...

Det er nesten som å si til ungene som ikke liker gammalost, spis opp og hold kjeft!

I åpenbaringen etter Johannes står det:

Gå ut fra henne mitt folk! Ha ikke del i hennes synder! Det er en direkte appell til alle de som er fanget i et av babylons brands JV og WT BTC Pensylvania

Hehe!

Dyp fred!

Scorpionen