jannamor Skrevet 22. desember 2007 Forfatter #21 Skrevet 22. desember 2007 svarer på siste innlegget her først. Paradisprofetien til JV baserer seg på en paradisisk jord. DvS jorden går under i Harmageddon mennesker blir dømt og dør mens JV og de som blir godkjent av Gud får leve på en gjennomreist jord. Ikke ulik Edens hage (nå har jeg ikke tatt med JV som skal sitte i himmelen under Jesus og styre med han og Gud, men det er en lang historie) Derfor, kan en paradisisk jord kun oppstaå etter at "disse tingenes ordning" altså dagens samfunn har gått under. Derfor er troen på Harmageddon (dommedag) selve starten på paradiset. Belønningen for JV trofasthet. Rent religiøst foretningsmessigsett, er en tro og fordømmelse på at dommedagen er nær, et godt salgsargument. Tro på meg eller dø, den funker godt. De gangene JV har gått ut med datoer og årstall for dommedagen er også de periodene medlemmstallene har økt mest. Problemet er at jorda ikke har gått under. Og det erikke bare et årstall eller en dag som har slått feil. 1914, var det første årstallet som slo feil. Dette ble endret senere til jesu komme, som igjen ble endret til jesu usynelige komme. dvs at han i dag vandrer på jorden usynlig. 1914 var først ment som året Harmageddon kom. Når det slo feil har de flyttet det, og underbygd det, med at Jehova tester oss, og bibelsitater, tatt ut av sammenhengen, for å skille klinten fra hveten. Både 1974 og 75 har vært store tall for Harmageddon, uten hell. Grunnen til at man lærer barn slik er egentlig enkel. Dommedag og massedøden er starten på det evige liv. Når noen dør, besteforeldre feks, er de sikret oppstandelse i Harmageddon dvs at man møter de igjen. Derfor er dette gledes og blodets dag. I paradiset vil alle leve side om side, derfor er døden en lykke, hvis den intreffer før harmageddon. Barn som dør spesiellt. De er sikret evig frelse. Så JV er "rare" i forhold til sorg, de "får ikke liv" til å sørge, fordi man møtes igjen. Det hele blir fort psykologisk undertrykkende, for det er umenneskelig å holde tilbake sorg Det er gleden som er i barna ikke redsel over massedøden. (eller det er i hvertfall intensjonen) håper det gav deg et godt svar.
jannamor Skrevet 22. desember 2007 Forfatter #22 Skrevet 22. desember 2007 kjære Gentle. Nei, det er ikke lett. Det er faktisk ikke vanskelig en gang det er UMENNESKELIG vanskelig det du går gjennom. 907 vs 1914 er definitivt ikke det eneste. 1914 var jo det egentlige årstallet for Harmageddon også. En annen ting er når Rutherford gikk ut i 1942 og støttet Hitler i at jødene måtte utryddes... Det er helt sant. Utrolig nok. Da hitler ikke tok i mot erklæringen, ja først da gikk de i mot, og mange JV led sin skjebne i leirene. Eller at Russel startet bibelstudentene som en adventistmenighet? Eller hva med kulturkortene i et land i Afrika? Husker ikke helt hvilket nå. Men hver innbygger måtte ha et kort (likt pass) dette ønsket presidentet for å ha oversikt over landet. Da sa styret i Brooklyn at nei, det er ulovlig (politisk standpunkt). JV er trofaste og mange mange tusen godt over 5 sifrede menneskeliv gikk tapt. Når da de som bodde på grensen til Mexico, ble bedt om å bestikke politikere med penger og sprit, og kjøpe slike kort, blir det hele veldig mye verre. Det finnes så utrolig mange slike historier. Som blir dysset ned, og som aldri (velger jeg å tro) kommer til JV på grasrota. Jeg tror det er mye dere selv ikke er klar over. Fesk at de som oversatte ny verdensoversettelsen ikke kunne verken latin eller hebraisk? De ble dømt for svindel, de sa de kunne, og ble bedt om å lese et urdrag fra bibelen og kunne det ikke. Det er lett å finne på nett i offentlige rettsprotokoller. Vet dere det? Men eg ser det sosiale aspektet. Nettverket er så sterkt og det er det eneste man har. Det er utrolig vondt og vanskelig og bryte ut. Dessuten er jo grunnlaget for troen så ekte som det går. Jeg vet dere ikke for lov, og det er for en grunn, men les litteratur. Jeg vil anbefale Gud bor i Brooklyn av Roar Henriksen. Den har vanvittig gode kilder og fotnoter for alt som blir begrunnet og forklart. Jeg kan ikke rose den boken nok. Poenget er at JV på grasrota ikke har full kontroll på hva som skje lengre oppe i systemet. Vurderer du i det hele tatt, at det er noe du er uenig i, les boken. Jeg fikk sjokk første gang. Fordi jeg er så enig med JV og deres tro, men det er noe som skurrer. Jeg fikk mye bekreftelse og mye opplysning. Ellers føler jeg med dere, og vet mye om hvordan dere har det. Troen i seg selv er jo fantastisk...
Gjest Blondie65 Skrevet 22. desember 2007 #23 Skrevet 22. desember 2007 Malawi Jannamor - det var Malawi hvor alle innbyggere måtte ha et kort for å bli akseptert av den politiske ledelsen. Jehovas vitner ble nektet av sin sentrale ledelse å ha slikt kort (de oppfattet det som et medlemskap i en politisk organisasjon) og ble skikkelig forfulgt, drevet fra sine hjem, voldtatt og til og med drept pga dette. Da de som bodde i Mexico spurte Brooklyn (JVs hovedsete) om hvordan det kunne være greit at de kjøpte seg fri fra militæret ved å bestikke sin lokale kommandant når de i Malawi ikke kunne redde seg selv fra forfølgelse ble de bedt om å ikke blande seg. Det viste seg senere at JVs sentrale ledelse hadde store økonomiske interesser i Mexico og derfor hadde inngått dealen om at det bare var å kjøpe seg fri. Bestikkelsene i Mexico foregikk akkurat samtidig som forfølgelsene i Malawi. Det var ikke rart mexicanse JV reagerte ... Korrupt ...
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2007 #24 Skrevet 23. desember 2007 Jeg er enig i at Jehovas Vitne "kan" bibelen... men de kan også å bruke den til egen fordel. På grunn av dem har jeg også lest bibelen litt grundigere enn jeg ellers ville gjort. Det jeg lurer på, og jeg håper du kan svare, er hvorfor de kun siterer halve bibelsteder? Nesten hver gang har jeg opplevd at de har sitert fra bibelen, og tatt med kun første (eller siste) del av de aktuelle bibelstedet, altså den biten som underbygger det de mener og sier, og resten hopper de glatt over. De fleste gangene hadde sitatet hatt en annen mening dersom de tatt med resten også, fordi det de sier hadde blitt satt i sammenheng... Jeg kommer ikke på et konkret eksempel akkurat nå, det er for lenge siden jeg har diskutert med dem... men det var en periode jeg fant fram bibelen hver gang de kom på besøk, bare for å slå opp bibelstedene de henviste til. De sluttet å komme en stund etter jeg begynte med dette. Jeg har hatt JV i familien, men de har aldri villet svare meg på noe som har med dette å gjøre...
jannamor Skrevet 23. desember 2007 Forfatter #25 Skrevet 23. desember 2007 Malawi Jannamor - det var Malawi hvor alle innbyggere måtte ha et kort for å bli akseptert av den politiske ledelsen. Jehovas vitner ble nektet av sin sentrale ledelse å ha slikt kort (de oppfattet det som et medlemskap i en politisk organisasjon) og ble skikkelig forfulgt, drevet fra sine hjem, voldtatt og til og med drept pga dette. Da de som bodde i Mexico spurte Brooklyn (JVs hovedsete) om hvordan det kunne være greit at de kjøpte seg fri fra militæret ved å bestikke sin lokale kommandant når de i Malawi ikke kunne redde seg selv fra forfølgelse ble de bedt om å ikke blande seg. Det viste seg senere at JVs sentrale ledelse hadde store økonomiske interesser i Mexico og derfor hadde inngått dealen om at det bare var å kjøpe seg fri. Bestikkelsene i Mexico foregikk akkurat samtidig som forfølgelsene i Malawi. Det var ikke rart mexicanse JV reagerte ... Korrupt ... Takk takk. Du er god du
jannamor Skrevet 23. desember 2007 Forfatter #26 Skrevet 23. desember 2007 Jeg er enig i at Jehovas Vitne "kan" bibelen... men de kan også å bruke den til egen fordel. På grunn av dem har jeg også lest bibelen litt grundigere enn jeg ellers ville gjort. Det jeg lurer på, og jeg håper du kan svare, er hvorfor de kun siterer halve bibelsteder? Nesten hver gang har jeg opplevd at de har sitert fra bibelen, og tatt med kun første (eller siste) del av de aktuelle bibelstedet, altså den biten som underbygger det de mener og sier, og resten hopper de glatt over. De fleste gangene hadde sitatet hatt en annen mening dersom de tatt med resten også, fordi det de sier hadde blitt satt i sammenheng... Jeg kommer ikke på et konkret eksempel akkurat nå, det er for lenge siden jeg har diskutert med dem... men det var en periode jeg fant fram bibelen hver gang de kom på besøk, bare for å slå opp bibelstedene de henviste til. De sluttet å komme en stund etter jeg begynte med dette. Jeg har hatt JV i familien, men de har aldri villet svare meg på noe som har med dette å gjøre... Vel det er både enkelt og vanskelig å svare på. Dere som leser her, må gjerne komme med kommentarer altså, for jeg har aldri forkynt. Jeg vet at man har et "kurs" i forkynnelse. Altså hvordan man skal gå frem i møte med potensielle nye medlemmer. Da lærer man teknikker for hvordan kortest og enklest mulig kan underbygge sine argumenter med beibelsitater (uavhengig om det er tatt ut av sammenhengen) Det som kompliserer er jo at man vet, hva som kommer i neste delsetning, og at den meningen da ikke underbygger like godt. Kommenterer man det, vil man få et nytt bibelsitat, man har alltid flere. Men jeg vet og mat mye blir tatt ut av sammenhengen. Fesk i vakttårnet er noe underbygget med enkelt vers fra forskjellige kapitler og "bøker" i Bibelen altså et vers her og et halvt vers der og et helt vers der og to vers der blir til sammen summen vi vil frem til. Altså puslespill. Hvorfor det gjør det er ikke godt å si. Muligens (har jeg hørt) at hele historien underbygger men de siterer bare kjernen, så det ikke blir så mye å lese. Det blir da spekulasjoner fra min side Hvorfor? fordi det er enkelt, og tidsbesparende, eller fordi det er beste måten og underbygge vakttårnets vinklinger på? (fordi hele "historien" fort kan være misvisende? Det er det beste svaret jeg kan gi
jannamor Skrevet 23. desember 2007 Forfatter #27 Skrevet 23. desember 2007 Her er det to bøker til som kan ambefales på det sterkeste; den ene er skrevet av Raymond Franz og finnes i alle fall på dansk. Den heter "Samvittighetskrise". Raymond Franz er bror av tidligere president i Jehovas vitner, Frederic Franz og Raymond Franz var også medlem av det styrende råd. Den andre er skrevet av James Penton, tror den heter "Acopalypse Delayed". Det er den sanne historien om Jehovas vitner. Penton er professor i historie og tidligere eldste.
Rainbow Brite Skrevet 23. desember 2007 #28 Skrevet 23. desember 2007 Jeg kan ikke nok om jehovas vitne til egentlig å kunne uttale meg, men jeg synes det er en trist sekt (som jeg velger å kalle det, bli støtt den som vil). Jeg har en kamerat som er oppdratt som jehovas vitne og er homofil. Familien hans vil ikke ha noe med ham å gjøre, og vil ikke møte kjæresten hans. De vil heller ikke komme i bryllupet. Et nært familiemedlem av mannen min synker lengre og lengre inn i jehovas vitner, og trekker seg lengre og lengre vekk fra familien. I år skal h*n feks ikke gi julegaver til noen, men unnskylder seg med at det har med penger å gjøre (ikke alle i familien vet hva h*n driver med). H*n blir bare mer og mer fjern fra oss. Min personlige erfaring av jehovas vitne er at det er en ekstremt selvsentrert sekt (bli støtt den som vil) som overhodet ikke bryr seg om andres ve og vel, Jeg synes det er vondt å se kameraten min slite med å bli fornektet av sin egen mamma og pappa, og jeg synes det er kjempetøft å se hvordan mannen min sliter med å miste * sin sakte, men sikkert. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe * min å bli fanget i det spillet, men h*n er en ensom sjel, og det er nettopp sånne mennesker sekter fanger. Det gjør meg bare inderlig lei meg.
Skarv Skrevet 23. desember 2007 #29 Skrevet 23. desember 2007 JV tror at de som ikke deler deres livvsyn må stå til dømmes for Gud Må først si at jeg ikke har lest hele tråen,men jeg festet meg med dette! Jeg trodde at det bare har vert et menneske på joren som ikke skal stå til doms for Gud og det var hans sønn.Flere synde frie mennesker har det ikke funnes på jorden.Om ikke Johavas vitner ikke skal dømmes for det gale di gjør så er de Guds likemenn.Det nekter jeg og tro! Jeg har fam.som er vitner og også arbeids koleger så jeg tror jeg kan litt om hva de forkynner,og hva de tror.
jannamor Skrevet 24. desember 2007 Forfatter #30 Skrevet 24. desember 2007 (endret) til rainbow brite. Det er desverre en sur realitet. Selvom dere mister kontakten får vedkommende et veldig sterkt sosialt nettverk innad i menigheten så det er nok et større tap for dere enn for hovedpersonen. Desverre kan nok ingenting du sier hjelpe, det eneste som kan hjelpe er å ha mer kunnskap, slik at du kan stille en reell og faktisk tvil over JV drillede argumenter. Evt, få de som ikke er for langt inne i JV enda, til å lese ordentlig masse litteratur om emnet. JV er mer enn den godheten man først møter. Når man oppdager det er det for sent. til skarv. De mener vel ikke automatisk at de er syndfrie? Det har jeg aldri hørt. JV må som alle andre bevise for Gud at de er verdt et liv etter Harmageddon. Ellers ville vel motivasjonen for forkynnelsen og dørringinga ikke vært til stede? Hvor skal de finne motivasjon fra, hvis det ikke er fra ønsket og driven mot å bli sett på som verdig av Gud og menighet? At de tror de er skyldfrie har jeg aldri hørt og høres helt ulogisk ut. Endret 24. desember 2007 av jannamor
Gjest Gjest Skrevet 24. desember 2007 #31 Skrevet 24. desember 2007 Er det noen som har snakket med Jehovas Vitner, eller har sluppet dem inn, og har kjennskap til hva slags strategier de velger for å misjonere? Stiller de deg spørsmål og avkrever deg svar, slik at du skal bli svar skyldig? Gir de en presentasjon av hvem de er og hva de står for?
jannamor Skrevet 25. desember 2007 Forfatter #32 Skrevet 25. desember 2007 Er det noen som har snakket med Jehovas Vitner, eller har sluppet dem inn, og har kjennskap til hva slags strategier de velger for å misjonere? Stiller de deg spørsmål og avkrever deg svar, slik at du skal bli svar skyldig? Gir de en presentasjon av hvem de er og hva de står for? Jeg ville vel ikke svart her. Hvis jeg ikke hadde god nok kunnskap til det? Hvordan får man den kunnskapen? Jo ved å snakke med de, slippe de inn, omgås de. Lese! Så ja... hehe De skilter aldri med sine straegier for misjoneringen, i hvertfall ikke før man selv kommer dit at man skal begynne å misjonere. De stiller deg jo spørsmål, for at du skal innse at deres oppfatning er sannheten, det går jo på å "vinne" samtalene. Det sier seg jo selv. Ja de presenterer seg selv og hva de står for. Selvom førstegangsbesøk er veldig overflatisk.
Gjest preference utilitarist Skrevet 25. desember 2007 #33 Skrevet 25. desember 2007 De stiller deg jo spørsmål, for at du skal innse at deres oppfatning er sannheten, det går jo på å "vinne" samtalene. Det sier seg jo selv. Nei, det sier seg ikke selv. Psykiatere forsøker ikke "vinne" samtalene med pasienter de har som hører stemmer. Er det slik at jeg skal føre samtaler med dem for at de skal få godfølelse ved å framstå som smartere og triumferende? Jeg er blitt en voksen person etter hvert. Jeg kan hevde meg selv, men jeg har ikke noe behov for å spille "spill" eller manipulere andre. Det virker ganske sykt at JV tror de kan vinne en samtale, eller bevise at jeg ikke har "rett" fordi jeg ikke ser på religionen deres som en god vitenskapelig hypotese. Det foregår vel omtrent slik, de får deg til å fortelle litt, så vrir de på det slik at du diskuterer etter deres premisser, dvs. at troen din avhenger av tolkningene du gjør av f.eks bibelen, og så kommer de opp med ferdigtygde tolkninger for å sette deg fast. Og siden de kan det, så er det du som tar feil og troen deres som er rett. Rent bortsett fra at dette er absurde premisser, og alle med litt hjernemasse skjønner det. Jeg trenger ikke inngående bibelkunnskap for å være skeptisk til bibelen som informasjonskilde, og jeg trenger ikke sniffe kokain for å vite at det skader brusken i nesa. Jeg er også temmelig sikker på at det ikke er det intellektuelle synet på bibelen som avgjør om en blir medlem i JV, med få unntak. Det er vel heller slik med livssyn at du har forskjellige forutsetninger for å tro, men at selve troen avgjøres av miljøet du vokser opp i. Begynner ikke med taoisme om foreldrene dine er pinsevenner, med mindre du er av det rebelske slaget. Dersom du har et behov for å se på bibelen som en 100% sann tekst, og ikke levner rom for at dette er et oppkok som er farget av gammeldagse preferanser, så skjønner jeg at en føler seg tiltrukket "skrifttro" sekter.
Gjest pinpointed Skrevet 25. desember 2007 #34 Skrevet 25. desember 2007 Når noen blir utstøtt, eller ekskludert, som vi nå sier, kan vi som kjent ikke hilse på dem. Vi kan ha en viss kontakt med slektninger som er ekskludert, men skal begrense den. Hvis vi likevel har normal kontakt, er vi kanskje ikke verdig til noen ansvarsfulle oppgaver, men vi blir ikke lengre ekskludert selv av slik kontakt. Min konklusjon når jeg ser på hele bildet, er likevel at hvis du virkelig tror på det vi lærer, og engasjerer deg, vil du leve et godt liv. Problemet oppstår, den dagen du ikke lengre tror. (eller gjør noe galt) Hva gjør vi da? Enklest er å ikke lengre gå på møter, ikke engasjere seg i forkynnelsen, ikke diskuter eller tilkjennegi hva du er i tvil om. Da blir du et uvirksomt jv. Det er sosialt akseptert, men, selvsagt ikke populært. Men du mister ikke det sosiale nettverket. Denne løsningen blir valgt av praktiske grunner, siden du ikke kan trekke deg ut uten og samtidig miste ditt sosiale nettverk. Dette er spesielt aktuelt når nære slektninger og familie er jv. Selv om det innebærer et visst hykleri, blir det en tvungen løsning for dem det gjelder. Dette er et problem, særlig siden vi ikke skal ha et sosialt nettverk utenfor troen. Det virkelig store dilemmaet er om jeg skal tillate at mine barn blir opplært til å tro på noe som er en stor løgn, eller om jeg skal tone flagg og si det som er sant. Skal jeg splitte familien vår, eller skal jeg ti stille? Hvis jeg er stille, kan jeg påvirke på en smart måte. Hvis jeg ikke er så smart, risikerer jeg å miste kontakten med barna. Dilemma, ikke sant? Jeg har ingen å snakke med om disse tingene. Hvis vi skal være trofast, må vi angi dem som sier troen imot. Sett på den andre siden: Hvis jeg ikke ble jv da jeg var ung, er det en god sjanse for at jeg ville valgt en mer destruktiv vei. Min bakgrunn tilsier at jeg er i høyrisikogruppen for stoffmissbruk og selvmord. Derfor kan jeg ikke angre på at jeg ble jv da jeg var ung. Kanskje det berget meg fra noe værre. I dag er jeg svært velfungerende som menneske. Man må prøve og se ting fra begge sider. Håper dette er til hjelp for dere som lurer på hvordan vi har det. Gentle Kjære Gentle. Jeg tror det viktigste du kan gi ungene dine, uansett om du velger å "splitte" familien eller ikke, er å fortelle dem at de er det viktigste i livet ditt og at du elsker dem uansett hva. Det er det alle unger vil høre, og unger har det generelt bedre, jo færre betingelser foreldrene stiller ovenfor dem. Det gjelder ikke bare Jehovas Vitner, det gjelder alle familier. Det er godt mulig JV var bra for deg, men de negative sidene får du nå rett i fleisen. Hvis du vet hva som var avgjørende for at du begynte å tvile, ikke bare de teoretiske argumentene, men alle tankene som beveget deg inn i skeptisk retning, så kan du så skepsis hos barna dine også, avhengig av hvor gamle de er. Så kan du gradvis forberede dem på at du kanskje en dag ikke vil være JV lenger. Du driver jo nå å holder deg selv nede og inngår kompromisser med deg selv på bakgrunn av den familiære situasjonen. Ikke akkurat en ønskedrøm.
Gjest Gentle Skrevet 25. desember 2007 #35 Skrevet 25. desember 2007 (endret) Kjære Gentle. Jeg tror det viktigste du kan gi ungene dine, uansett om du velger å "splitte" familien eller ikke, er å fortelle dem at de er det viktigste i livet ditt og at du elsker dem uansett hva. Det er det alle unger vil høre, og unger har det generelt bedre, jo færre betingelser foreldrene stiller ovenfor dem. Det gjelder ikke bare Jehovas Vitner, det gjelder alle familier. Det er godt mulig JV var bra for deg, men de negative sidene får du nå rett i fleisen. Hvis du vet hva som var avgjørende for at du begynte å tvile, ikke bare de teoretiske argumentene, men alle tankene som beveget deg inn i skeptisk retning, så kan du så skepsis hos barna dine også, avhengig av hvor gamle de er. Så kan du gradvis forberede dem på at du kanskje en dag ikke vil være JV lenger. Du driver jo nå å holder deg selv nede og inngår kompromisser med deg selv på bakgrunn av den familiære situasjonen. Ikke akkurat en ønskedrøm. Hei pinpointed Jeg er enig i rådene dine. Kan ikke oppgi alder på barna. Ingen av dem er døpte jv. Problemene oppstår ikke før du er døpt hos oss. Først da kan du bli utstøtt. Satser på og utsette dåpen så lenge jeg har myndighet til å forhindre det. Det å se ting fra to sider, er vanskelig. Vanskelig fra mitt ståsted, som jv, og se ting utenfra. Vanskelig for deg, der ute, og se ting fra min vinkel. Jeg har gått fra å være et svært aktivt jv til å bli uvirksom. Jeg har fått i gang noen tannhjul inni hodet som har stått stille lenge. Plutselig kan jeg se at livets puslespill har vært lagt feil, brikkene har ikke passet til hverandre, det kunne jeg faktisk ikke se før. Så dagene mine nå handler om å pusle sammen livet på nytt. Mange av brikkene skulle man normalt ha falt på riktig plass allerede i tenårene. Jeg må pusle dem no. Positivt opplevelse: Jeg kan plutselig se ting fra vinkler jeg ikke trodde fantes. Negative opplevelser: Problemene jeg står forran er overveldende. Når det er spørsmål her inne om vår strategi angående forkynnelsen, er det ikke helt lett og svare på. Da jeg ble jv, var det morsont og sette mennesker "fast", spesielt prester eller andre religiøse. Etterhvert lærte jeg jo at det ikke førte noen annen plass enn at folk ikke likte oss. Jeg er etter som tiden har gått, blitt mer og mer forsiktig med folk. Hele miljøet hos oss er mer forsiktig enn før, du kan kanskje si at vi har mer respekt enn før. Fordelen er at vi blir bedre likt, folk lar oss slippe mer til, vi får samtaler med en større del av befolkningen. Ingen blir jv av vår forkynnelse alene. Jeg vet ikke om noen som kommer med uten at de blir med i det sosiale fellesskapet først. Du kan ikke diskutere med oss om bibelen. Da taper du. Belønningen hos oss er evig liv på en paradisisk jord. Men heller ikke i dette paradiset får du lov til å ha egne meninger om ting. Da blir du sannsynligvis drept, enten av Gud selv eller av bakkemannskapene. Litt slemt sagt: Det vi tror, er ikke bedre enn det Hitler lærte. Hvis du er hans venn, får du det bra, sier du imot, blir du drept. Eller utstøtt, som vi har det i dag. Så snakk gjerne med dem som banker på døra. Ingen av dem har noe skummelt motiv. Vi gjør dette, ikke fordi vi elsker det, men heller fordi det er en plikt. "Ensomhet er ikke lengsel etter selskap, men lengsel etter beslektede sjeler" Gentle Endret 8. januar 2008 av Furstina
jannamor Skrevet 25. desember 2007 Forfatter #36 Skrevet 25. desember 2007 Takk for et fantastisk godt innlegg gentle! Kan virkelig ikke våre lett for deg dette. Synes også rådet, om ¨holde familien samlet, er veldig bra. Står dere sammen som familie kan dere overleve alt. Selv tapet av et fantastisk sosialt nettverk. Men det er en verden der ute, det er det absolutt. Får jeg spørre deg om hva du er skeptisk til? HVa du føler skurrer? Vil så gjerne skjønne deg. Du vet jo at jeg ikke er JV. Men vil gjerne vise genuin interesse. Du må gjerne sende meg en pm, hvis du ikke vil poste det Dette med forkynnlese, er akkurat slik jeg har opplevd det også. Jeg kan ikke skrive det da, jeg selv aldri har gått fra dør til dør. Men det er akkurat slik jeg føler og tror det er.
Kosemose Skrevet 25. desember 2007 #37 Skrevet 25. desember 2007 Godt mulig at andre har spurt om det samme, men: Hvorfor er JV foreldre så utrolig strenge mot barna sine i forhold til å delta på normale aktiviteter som bursdager, 17.mai feiring osv. ? Har vært borti barn som ikke engang får lov til å bli med når skolen øver på 17.maitoget... Hvis man er så sikker på at troen sin er det rette, hvorfor er man ikke samtidig sikker på at barna vil se dette selv? Hvorfor skal de "beskyttes" fra å erfare annet? Tror de at Gud vil støte barna deres fra seg hvis de slumper til å gå i et bursdagsselskap hos en klassekamerat?
Gjest Gjest_Anita_* Skrevet 26. desember 2007 #38 Skrevet 26. desember 2007 Hej! Jag skriver på svenska för jag kan inte norska. Växte upp i en familj med Jehovas vittnen. De har "regler", men också hundra undantag. Vuxendop? Jag pressades till dop när jag var 11 år gammal. Detta är mycket vanligt! Överhuvudtaget så är man inget värd om man inte ställer upp på deras förväntningar. Du är inget värd för bara den du är. Men det är ju inte människorna i sig det är något fel på, utan deras tendens till fanatism. De låter hellre sina barn dö, än att ge dem blod. De slutar prata med avhoppare. och så vidare... Jag har en grund att tala illa om dem - Jag vet vad de går för. Vill ni ha ett lyckligt liv? Håll er borta från jehovas vittnen! Jag kan berätta om så mycket... men det skulle aldrig få plats här. Men allt som sägs om dem stämmer! De är snälla tills de har en i sitt grepp- sen är det annat som gäller! Jag är lycklig och mår bra. Jag tackar mig själv varje dag för att jag hoppade av! hei og hå Mye rart som blir sagt om jehovas vitner her. Veldig mye negativt. Det meste av det de gjør, gjør de for en grunn. jeg er ikke Jehovas Vitner men har studert bibelen med dem i mange år. Er det noen som kan bibelen så er det dem Jeg kan ikke svare dere med bibelsitater for jeg kan det ikke på rams, men jeg kan gi en antydning av hovfor de mener som de gjør feks, hvorfor de ikke feirer jul, eller hvorfor de prøver og frelse deg på gata, hvorfor de ikke går til nattverd, hvorfor de har voksendåp, hvorfr de er uenige med statskirke, hvorfor de ikke tror på helvete o,l Vil gjerne at denne tråden skal være for konstruktive spørsmål og ikke hvofor er de så jævlig skrudd i hodet e,l Jeg kan mye, og kan gjerne dele det -som en person, som er så nøytral som jeg tror dere kan få det. Fyr løs er det andre som vil gi råd og sleng dere på
Gjest Ex-jv Skrevet 26. desember 2007 #39 Skrevet 26. desember 2007 Til Gentle: Den prosessen du går igjennom nå er svært svært vanskelig. Det var noen som rådet deg til å fortelle dine barn at en gang i fremtiden ikke er JV. Det må du ALDRI gjøre hvis du skal fortsette å være passiv. Ditt barn kan komme til - uten å ville det - å forråde deg overfor en eldste eller lignende og dermed er det full heksejakt. Til Kosemose: 17. mai, bursdager, jul og alt annet er ikke nevnt i Bibelen og dermed er det galt å feire det. Argumentasjonen er: Jul: Jesus bad oss feire hans dødsdag, ikke hans fødselsdag. Dessuten er jul ingen kristen høytid siden den har hedensk opprinnelse og en del av de symbolene som brukes i julen er fruktbarhetssymboler. Det er slike ting Jehovas vitner blir lært opp til å se på som frastøtende. 17. mai: Dette er en nasjonaldag (og dermed politikk). Jehovas vitner deltar ikke i politikk og de feirer ikke noen nasjoners dager. Ikke 4. juli i USA heller. De tror på en ny verden og bryr seg det døyt om allverdens frigjøringsdager. Bursdager: Dette er nok det aller mest søkte. I Bibelen er to bursdager nevnt. Den ene dagen er datteren til Kong Herodes i Nye Testamente. Den andre er i Gamle Testamente uten at jeg direkte husker nå sammenhengen. I alle fall er poenget at i begge disse tilfellene er det slik at bursdagsbarnet kan ønske seg absolutt hva de vil og datteren til Herodes (under ledelse av sin onde mor eller stemor eller whatever) ønsker seg døpren Johannes sitt hode på et fat. I den andre historien er det også en eller annen som blir drept i bursdagspresang. Siden Bibelen bare nevner to slike hendelser og begge med slike groteske utfall så må det være galt å feire bursdag. I tillegg sa altså Jesus at dødsdagen var viktigere enn fødselsdagen og så liker ikke Jehovas vitner personfokuset. For man skal ikke fremheve en person fordi da kommer jo Jesus i skyggen ... eller noe i den dur. Deltakelse ved valg: JV får ikke lov å delta ved valg. Enten det er EU-valg, kommune-, fylkes-, eller stortingsvalg. Dette er fordi de ikke deltar i politikk da det ikke er noen vits i å lappe på denne verden når det snart skal komme en ny en. Det har vært "snart" siden 1874 eller deromkring da Russel startet det som senere ble Jehovas vitner (de het bibelstudentene først, og var ganske nær adventistene i sitt syn på verdens ende). Til Gentle igjen: Det var en som sa at det viktigste du kan gjøre for ungene dine er å fortelle dem at du elsker dem uansett. Det er helt sant. I tillegg kan du jo si til dem at du ønsker at de skal være skikkelig informert før de døper seg. Jeg prøvde dette selv da jeg ble døpt - altså si fra at jeg ikke visste nok til å bli døpt. Jeg forlangte et bibelstudium men det ble bare latterliggjort. Siden jeg var godt hjernevasket på den tiden så lot jeg meg bare døpe og svelgte all tvil. Det angret jeg fryktelig på 14 år senere da jeg ble utstøtt for frafall. Jeg har veldig lyst til å si at Jehovas vitner ikke er noen ufarlige tullinger med et vridd bibelsyn. De er en sekt og de ødelegger liv. Det har vært sagt mye om at de er gode mennesker fordi de lever i samsvar med bibelen. De påstår da at de er bedre enn resten av verden eller andre kristne - er de det? De er helt alminnelige mennesker og noen av dem er virkelig genuint kristne og tror de lever etter den rette lære (noe du kan finne i ALLE religioner). Dessverre er det noen skikkelig råtne svin blant dem og som i alle andre religioner er det slik at makt korrumperer. Derfor har Jehovas vitner dessverre hatt sin andel av incest og pedofilisaker som ble ekstra ille fordi menigheten skulle ordne opp selv og ikke innvolvere politiet. I tillegg måtte de stakkars misbrukte skaffe frem tre vitner til "akten" for å bli trodd. Jeg har selv måttet stå til ansvar overfor de eldste pga førekteskapelig sex (jeg meldte meg selv pga dårlig samvittighet) og forklarte at jeg angret. En av de eldste spurte ut i detalj om hvor godt det var, hva slags stillinger vi hadde gjort, hvor ofte, om vi fikk utløsning, etc. Jeg var svært ung på det tidspunktet og jeg ble ganske sjokkert (det skal sies til de andre eldstes forsvar at det ble de også). Jeg slapp å bli utstøtt men hadde ingen privilegier i menigheten en stund etter denne hendelsen. Grisen i eldsterådet fikk ingen reprimande eller mistet noen privilegier. Da jeg omsider mistet troen fordi jeg ikke lenger trodde (som en sa raste hele tidsregningen til Jehovas vitner sammen da jeg skjønte at 607 og 586 årene var konstruert - av Russel - for å få verdens ende til å passe med året 1914) og siden ble utstøtt så var det etter en vanvittig heksejakt fra de eldstes side der de dro rundt til venner og bekjente for å få vite hva jeg hadde sagt til dem om dette. Svaret de fikk var mer eller mindre å pelle seg hjem igjen for jeg hadde ikke sagt noe. De eneste jeg hadde snakket med var de eldste, noe vi blir oppfordret til når vi har tvil eller problemer. Det eneste de gjorde, til mitt store sjokk, var å kalle meg frafallen etter en samtale og starte heksejakten.
Gjest pinpointed Skrevet 26. desember 2007 #40 Skrevet 26. desember 2007 Det har vært flere saker presentert i amerikansk media med pasienter som har hatt leukemi, og dødd fordi de ikke ville ta imot blodtransfusjoner. 14 year old refuses leukemia treatment- richarddawkins.net discussion board Boy who refused treatment on religious grounds die Nurse with AML refuses treatment Den siste linken inneholder en diskusjon om saken mellom flere som var involvert i pleien av pasienten. For helsepersonell kan slike saker føre til skyldfølelse, sinne og frustrasjon, selv om en kan mene at det ikke burde gjøre det. I den første linken får dere høre om en 14-åring som ble diagnostisert med blodkreft tidligere i år, jeg mener å huske det var i februar. Han bodde hos sin tante i washington state etter at foreldrene hadde mistet foreldreretten pga rusmisbruk. Gutten nektet blodoverføringer pga sin tro. Tanten støttet avgjørelsen. Foreldrene (blod)nektet. Det ble rettsak, og retten avgjorde at 14 åringen ikke tok avgjørelsen under press, og derfor selv hadde rett til å bestemme over sitt eget liv. Denne saken er skurril på mange måter. For det første, uten å kjenne til det amerikanske rettsvesenet i detalj, så er det ikke uvanlig at en kan tvangsbehandle personer som er i akutt fare for å begå selvmord. Denne 14 åringen valgte å si fra seg behandling noe jeg mener kan sammenlignes med selvmord. For det andre, så er jeg usikker på om en overhodet kan si at 14 åringen ikke tok en slik avgjørelse under press. Er det ikke ofte slik at en sier noe, men egentlig mener noe annet? Kanskje denne gutten sa at han ikke ville ha blodoverføringer, men håpet at tanten skulle si at det var greit? Kanskje han var redd for å måtte miste den eneste omsorgspersonen han hadde i praksis, og innerst inne håpet at hun ville akseptere at han tok blodoverføringer og si at det viktigste var at han overlevde?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå