jehovas vitner

[topsy]

har lest denne tråden med stor interesse. min svoger ble ett vitne som godt voksen, han er en sjenert og veldig stille mann og lette nok etter meningen med livet. iallefall... han fikk besøk av JV på døren og dermed begynte den snøballen å rulle.

familien hadde likevel god kontakt med ham etter han ble ett vitne og han snakket heller ikke til oss om sin tro. men så, traff han da ei jente som er født JV (om man kan kalle det det) de giftet seg og etter det har vi mer eller mindre mistet ett familiemedlem - ikke fått ett nytt.

vanskelig for oss å vite hvorfor, men det er helt klart at ønsket om kontakt ikke er tilstede mer. hun han har giftet seg med er en veldig bestemt og autoritær person så det har vel litt med saken å gjøre. Vi har forstått at det nok er hun som bestemmer hva som er det riktige. Når vi var i vielsen og satt og hørte på talen fra forkynneren som viet de kjente jeg det knøt seg i magen, for maken til dobbeltmoral som de lever etter kjenner ikke jeg til.. jeg føler at en ting blir sagt, mens en annen ting blir gjort.

for min svogers del er vel hans familie en skikkelig "syndens familie" begge hans foreldre og bror (min samboer) er skilt og har nye samboere som de bor sammen med... samtidig så røyker flere av oss... hva er egentlig årsaken til at røyking er en sånn stor synd? og som om ikke det er nok så er jeg blodgiver også....

de forventer så klart respekt for sin tro og er det noe jeg har, så er det respekt for andre menneskers liv, uansett tro. men og det er ett stort MEN da forventer jeg også respekt tilbake. for når min kjære svigermor og hennes samboer og forlovede som har vært sammen i 15 år kommer på besøk for første gang til sin sønn og svigerdatter som er JV får de nok ikke dele rom nei. samboeren til svigermor må pent finne seg i å ligge på flatseng på ett kontor... (og han er over 60 år) kalles det respekt da? de overnatter aldri mer der. de må kjøre fire timer for å besøke de, men kjører frem og tilbake på samme dag. men hyppigheten i besøk sier seg selv... en annen ting er jo også at de blir aldri invitert til å komme på besøk så vi vet liksom ikke helt om de overhodet ønsker kontakt med oss uverdige... jeg og samboeren (som er hans bror) inviterte oss dit på besøk selv en gang, men det ble med den ene gangen for vi hører aldri spørsmål om vi kan komme dit. Samboeren min synes selvsagt det er tungt å "miste" sin eneste bror.

jeg har alltid hatt min mening om JV og den har ikke akkurat blitt endret etter å ha lest tråden her for å si det enkelt.

Vil noen av dere som er JV eller eks-JV fortelle meg om det er sånn at JV helst ikke skal ha omgang med "oss andre"

Jeg beundrer virkelig dere som har greid å bryte ut og ønsker dere alt godt for fremtiden. Håper livet fremover vil være god med dere.

[Gjest Gjest]

Dum eller naiv?

Sårbar. Sårbar og svak på et bestemt punkt i livet. Lettere manipulerbar.

JV kan godt være like intelligente som oss andre, men de bruker ikke normal tankemåte på sin egen tro. Varsellampe som slår inn og forteller hva en skal få lov til å tenke og ikke, hvem som kan være farlige og ikke.

Inngangen for voksne er vel ofte forkynnelse. Og er du først inne, kommer du ikke ut. Det er ingen mennesker som tenker objektivt over forhold hvor de har preferanser, det tør jeg påstå. JV er en ekstremvariant.

[Gjest Gjest_Enya_*]

Angående samboere:

I min familie ble det med samboende familie løst på en mer direkte måte, det ble forklart at dere får sove sammen på samme rom, ingen problem, men vil ikke at dere har sex her.

Ifølge Jehovas vitner tro har vitnet ansvaret hvis noen er umoralske i deres hus, eller at de stilltiende aksepterer umoral.

"Verdslig omgang":

Det er strenge regler for omgang med ikke-troende, dette er fra et eldre vt:

23 Generelt kan en si at det bare finnes to slags omgangsfeller. Ordspråkene 13: 20 sier: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» Det sies ikke noe her om hvem som er de vise. Men andre steder viser Bibelen tydelig hva slags visdom det siktes til. Salme 111: 10 sier: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» De som tilber Jehova, er derfor de vise som dine barn bør søke omgang med. Dette vil hjelpe dem til virkelig å bli vise. Det ideelle er at foreldrene setter opp et så godt program for sine barn at de får liten eller ingen tid til å være sammen med utenforstående. Det blir så interessant og tidkrevende å være sammen med familien eller andre kristne at de ikke blir fristet til å søke annen omgang. Men hvis de gjør det, må foreldrene ta seg tid til å forklare barna Bibelens syn på saken; samtidig må de også være bestemte og utøve den nødvendige kontroll.

Men, mange Jehovas vitner har ikke fått med seg en viktig forandring som kom i 2003:

"Hold kontakten og vis at du er glad i dem

I 1. Peter 2: 12 får de kristne denne oppmuntringen: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene [ikke-troende], for at de . . . kan ære Gud . . . som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» Slektninger som ikke har samme tro som oss, legger ofte merke til de forandringene Bibelen har ført til i livet vårt. Husk at mange som har vært likegyldige til Bibelens sannheter eller til og med har motarbeidet dem, har forandret holdning. Det kan være at de nøye har betraktet den gode oppførselen til ektefellen eller en sønn eller datter i flere år før de har undersøkt bakgrunnen for en slik oppførsel. Om folk ikke godtar Bibelens sannheter, så la det ikke være fordi de er blitt forsømt av en kristen slektning.

Omstendighetene er riktignok forskjellige, og noen kristne vitner for Jehova bor langt unna foreldrene sine. Det er kanskje ikke mulig for dem å besøke dem så ofte som de skulle ønske. Men når vi skriver brev, ringer eller regelmessig holder kontakten med våre nærmeste på andre måter, forsikrer vi dem om at vi er glad i dem. Mange som ikke er sanne kristne, viser at de er glad i foreldrene sine og andre slektninger, og holder regelmessig kontakten med dem, uansett hvilken religion de har. Bør ikke kristne vitner for Jehova i hvert fall gjøre det samme?"

Ofte vil et vitne følge den gamle læren, siden den nye ikke kom i vakttårnstudiet.

Dermed gikk de fleste glipp av det.

Men du kan jo notere det, og be dine slektninger lese Våkn opp 2003, 8 nov, side 26-27 :-)

[topsy]

takk for svar enya. vi skal ha en familiesamling i juli og da er også de invitert selvfølgelig og jeg vil ta opp dette med de da. Jeg synes det er interesant med andres "levesett" og ønsker også å respektere de, men det er vanskelig når en ikke føler noen som helst respekt tilbake for sin egen måte å leve på.

Jeg forstår jo at det nok er forskjell på JV på samme på måte som "andre kristne". Noen er vel mer fanatiske enn andre.

Det som er så merkelig er at foreldrene til min svigerinne faktisk er mye mer "jordnær" og enklere å prate med. Vi har ikke vært sammen med de så mange gangene men føler en mye enklere kontakt med de enn deres datter. Jeg trodde nok i utgangspunktet at eldre JV kanskje var mer opptatt av ordet, hvis du forstår hva jeg mener. At yngre har tilpasset seg mer dagens samfunn.

Men, kan du si meg hvorfor det er sånn en synd å røyke? Jeg vet jo selvsagt som alle andre at det er skadelig, men tror ikke det er det som er årsaken til JV. De nyter jo alkohol.

[Gjest Ex-Jv]

Hun jeg vet om, er født inn i JV, og burde etter det du sier vært utstøtt? Hun har jo hatt sex utenfor ekteskap, og til og med med en ikke-troende...

Da var hun nok ikke døpt på det tidspunktet hun ble gravid, eller hun angret og unngikk konsekvenser. Kjenner flere tilfeller selv av begge deler.

[Gjest Ex-Jv]

Men, kan du si meg hvorfor det er sånn en synd å røyke? Jeg vet jo selvsagt som alle andre at det er skadelig, men tror ikke det er det som er årsaken til JV. De nyter jo alkohol.

Veldig godt spørsmål. Det er en bibelsk begrunnelse, jeg tror det er at de ser på det som en skitten vane - 2. Kor. 7:1 :

Mine kjære, når vi har disse løftene, så la oss rense oss for all urenhet på kropp og sjel og fullføre vår helliggjørelse i ærefrykt for Gud.

Jesus gjorde vann til vin - så da er det greit å drikke.

[Gjest Gjest_Enya_*]

Det er morsomt å lese gamle Vakttårn om bruken av tobakk.

Se bare denne:

"15 Ifølge det bibelske vitnesbyrd er de ikke det. Som det er blitt forklart i andre numre av dette bladet, har det greske ordet phar‧ma‧ki’a, som blir brukt av bibelskribentene og oversatt med «trolldom» eller «spiritisme» (NW), grunnbetydningen «bruk av legemidler, tryllemidler, gift». (Gal. 5: 20; Åpb. 9: 21) Ordet kom etter hvert til å bli brukt om trolldom eller spiritisme på grunn av den nære sammenheng mellom bruken av rusgifter og spiritisme. Tobakk ble også opprinnelig brukt av amerikanske indianere i forbindelse med spiritistiske handlinger. Tobakk kan derfor med rette stilles i klasse med de vanedannende stoffer som har gitt opphav til det greske ordet phar‧ma‧ki’a. Nikotinen i tobakken har ikke den samme virkning på sinnet og følelsene som sterke rusgifter, for eksempel heroin og de såkalte psykedeliske stoffer, som LSD; den påvirker ikke desto mindre sinnet og er svært vanedannende. Mot slutten av den annen verdenskrig var sigaretter i noen tilfelle mer verdt enn penger. Det fortelles at prostituerte solgte seg for noen få sigaretter, og alminnelige mennesker ofret til og med rasjoneringskortene sine for å skaffe seg tobakk."

Det er ikke grenser for hvor farlig tobakk er, det er altså knyttet til djevelen personlig!

Joda, alkohol drikkes det blandt oss, det er tross alt den eneste synden vi virkelig kan drive med, derfor er det også mange Jehovas vitner som er alkoholikere.

Tenk deg at du er vitne, og begynner å tvile.

Du kjenner konsekvensene av tvilen: Miste alt og alle.

Hva gjør du?

Jo, drikker for å glemme!

Ikke tenke tankene ut, det blir for farlig.

Derfor er det lett å få tilgivelse for overdrevent bruk av alkohol, det er tross alt noe svært mange vitner gjør.

Når noen har drukket for mye, skal to eldste ha en prat med "overtrederen."

Men, i praksis drikker jo også mange eldste like mye, sammen med "overtrederen"!

Så da blir det ikke noe besøk, selvsagt.

Det er forskjeller, selvsagt.

Noen menigheter har eldste som har et edruelig forhold til alkohol, men desverre er det svært mange menigheter med ikke så edruelige eldste.

Jeg har vært i den siste typen menighet.

En eldste prøvde en gang å ta opp temaet etter at noen eldste drakk seg full.

Det endte med at den edruelige eldste måtte slutte som eldste, og fylle-eldstene fikk fortsette.

Det vakttårnet sier om alkohol:

"Bibelen forteller imidlertid også om gledene og godene ved et moderat alkoholforbruk. Salme 104: 15 sier for eksempel at en av Guds gaver er «vin som får det dødelige menneskes hjerte til å fryde seg». Og belønningen for å gjøre det som er godt, sier Forkynneren 9: 7, er at en kan ’spise sin mat med glede og drikke sin vin med et glad hjerte’. Paulus, som kjente til vinens medisinske fordeler, sa til Timoteus: «Drikk ikke lenger vann, men bruk litt vin av hensyn til din mage og dine hyppige sykdomstilfeller.» (1. Timoteus 5: 23) Bibelen erkjenner at alkohol kan være en hjelp til å utholde vanskeligheter. — Ordspråkene 31: 6, 7."

Drikke seg glade, joda, det er helt ok.

Drikke når man har vanskeligheter, helt ok.

[Ambassadør.]

Bibelen og alkohol;

Fork 10:17

”Lykkelig, du land, som har en konge av edel byrd og fyrster som holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drikkebrødre!”

Ordsp 31, 4-5

”Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, for at de ikke skal drikke og glemme hva som er lov, og forvende retten for arminger.”

Ordsp 23:29-35

”Hvem roper akk, hvem roper ve? Hvem har trette og klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øyne? De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å smake på den krydrede drikk. Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned! Til sist biter den som en slange og hogger som en hoggorm. Da vil dine øyne se merkelige syner, og ditt hjerte snakke tull og tøys. Du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. De slo meg, men det gjorde ikke vondt. De banket meg, men jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mer!”

Ordsp 20:1

”Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis.”

1 Kor 8:9

”Men se til at dere ikke bruker friheten slik at den blir til anstøt for de svake!”

Rom 14:21

”Det er godt å la være å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som er til anstøt for din bror.”

Ef 5:18

”Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden.”

Ser ikke akkurat positivt ut med alkohol med tanke på å leve i helliggjørelse med Herren.

...

[Gjest LailaAteist]

Nå har jeg ikke lest tråden, men stemmer det at bare et visst antall mennesker(Jv´er) kommer til himmelen? Hva med de andre Jv´ene da så håper og tror de kommer til himmels?

[Gjest eksjv]

Nå har jeg ikke lest tråden, men stemmer det at bare et visst antall mennesker(Jv´er) kommer til himmelen? Hva med de andre Jv´ene da så håper og tror de kommer til himmels?

Ja, Jehovas vitner tror at det bare er 144000 som har et himmelsk håp, og som skal regjere med Kristus i hans rike. De lærer at det bare er noen få av disse som fortsatt lever i dag (ca. 9000 som kalles "Den salvede rest"), og at når en slik salvet dør, så blir han oppreist til himmelen med det samme (for himmelen ble "åpnet" i 1914).

Resten av vitnene (som blir omtalt som "Den store skare" eller "De andre sauer") skal leve evig på en paradisisk jord. Dit kommer de enten ved å overleve Harmageddon eller, hvis de dør før "store H", så skal de få en oppstandelse i paradiset. En oppstandelse til jordisk liv venter også mange andre som har dødd oppigjennom århundrene.

De baserer det meste av denne læren på et par vers i Åpenbaringen kapittel 7 og 9.

De lærte også lenge at antallet "salvede" (altså gruppen på 144000) var fylt opp i 1935, men siden mange "nye" og yngre vitner har funnet seg verdig til himmelsk liv også etter 1935, så har de i det siste fått en ny forståelse på dette. Noe som også resulterte i at antallet salvede for første gang på mange år gikk opp i fjor.

Man kjenner tallet på "den salvede rest" som fortsatt lever på jorden fordi det er bare disse som har lov til å forsyne seg av brødet og vinen under "nattverden" (som JV kaller "minnehøytiden" og feirer én gang i året, ved påsketider).

Håper det var et lite svar på spørsmålet ditt

(Dette er egentlig et kjempestort tema!)

[Ambassadør.]

Ja, Jehovas vitner tror at det bare er 144000 som har et himmelsk håp, og som skal regjere med Kristus i hans rike. De lærer at det bare er noen få av disse som fortsatt lever i dag (ca. 9000 som kalles "Den salvede rest"), og at når en slik salvet dør, så blir han oppreist til himmelen med det samme (for himmelen ble "åpnet" i 1914).

De lærte også lenge at antallet "salvede" (altså gruppen på 144000) var fylt opp i 1935, men siden mange "nye" og yngre vitner har funnet seg verdig til himmelsk liv også etter 1935, så har de i det siste fått en ny forståelse på dette.

Så når Bibelen skrev 144000 så gjelder ikke dette lenger, annet en at siden det er så mange nye "vitner" så blir de også tatt med blant disse?

Så hva er det egnetlige tall ifølge JV?

Bibelen sier:

Den som seirer og tar vare på mine gjerninger inntil enden, han vil jeg gi makt over hedningene, og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar, således som og jeg har fått det av min Fader. Åpenb. 2.26-.

"Den som seirer" -Alle som kom til troen på Kristus og ble født på ny.

"Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!" (Åp 22:17)

Den som vil. Det gjelder alle.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1.12.

Rom 8,31-32:

Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvordan skulle Han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?"

De 144000 er nok noe helt annet.

Disse er av jødisk ætt x anntall fra hver av stammene, av de menn som er lytefrie(prestene i synagogene), og så kan de se videre at etter disse kommer det en hærskare ingen kunne telle. så det er da håp for alle som vil, ikke kun noen få utvalgte. 12000 fra hver av Israels 12 stammer. 144000.

Alle mennesker som blir født på ny ved Jesu Kristi forsoningsverk har rett til å bli Guds Barn.

Og alle de som blir med under bortrykkelsen skal være med Kristus og stige ned på oljeberget.

"En skare som ingen kunne telle"

...

[Gjest eksjv]

Så når Bibelen skrev 144000 så gjelder ikke dette lenger, annet en at siden det er så mange nye "vitner" så blir de også tatt med blant disse?

Så hva er det egnetlige tall ifølge JV?

Ja, du kan jo alltids spørre...

Tallet er nok uendret. Hvis de noen gang endrer noe, så må det være det at 144000 var et symbolsk tall likevel. Og da er det ikke godt å si hva som skjer.

Nei 1935-forståelsen, og hvorvidt tallet var fullt eller ikke, går nok mer på at det ikke var fullt likevel. At Jehova har "holdt igjen" noen plasser, kan man si. Sånn at det også er plass i "Kristus' regjering" til noen som lever nå i de "aller siste" dager...

I det hele tatt er det veldig mye som ikke stemmer i resten av bibelen når man leser akkurat de versene i Åpenbaringen på JV-måten. Men de klarer stort sett å vri og vrenge ting sånn at de passer likevel. Og hvis ikke så "finnes det sikkert en forklaring". Den siste har jeg hørt flere ganger.

Og det er klart at ettersom tiden går, så vil problemet med antallet 144000 bli større og større. De fleste vitner kan tross alt å regne. Og hvis de setter seg ned og forsøker å renge på hvor mange som kan ha betraktet seg som "salvet" siden f.eks. 1914 (det finnes statistikker), og legger til alle dem som ble kristne i det første århunde (for de hadde et himmelsk håp, nemlig), så vil du etterhvert som tiden går få større og større problemer med å forklare at "bare" 144000 skal til himmelen. Foreløpig vrir de seg unna med at noen at de som var "salvet" viste seg å ikke være trofaste, og dermed måtte Gud velge nye. (Selv om det er ganske fantastisk at Gud ikke klarer å velge de riktige personene til å sitte i sin regjering - han er ingen Jens heller, liksom...)

[Gjest Gjest_Liv_*]

Min historie.

Jeg fikk en arv, som jeg i dag forstår ikke er sann.

Jeg har alltid gledet meg til paradiset, der alt som i dag gjør vondt, skal være borte.

Alle skal være glade og lykkelige, selv dyrene skal være fredelige.

Jeg er gift, har 2 barn, lever utad sett et lykkelig liv.

Men, det er et men: Jeg er alt annet enn lykkelig inni meg, jeg forstår at troen jeg har arvet ikke er den sannhet som navnet "sannheten" (vi kaller vår tro ved det navnet) skulle innebære.

Dette er et sjokk i seg selv, har hatt en sorg der jeg har sagt farvel til paradiset, siden jeg forstår at det ikke er mer sant enn Vallhall.

Så er det dette med familien da.

Jeg har rett og slett ikke lyst til å leve uten min mann og mine barn.

Er jo så glad i dem!

Vil ikke starte på nytt, greier ikke tenke tanken en gang.

Jeg er fortsatt Jehovas vitne, men tror ikke på det.

Har heller ikke gjordt noe galt i forhold til troen.

Jeg trodde det var mulig å ganske enkelt slutte å gå på møtene, feltet, altså bare stille og rolig trekke meg tilbake, uten å lage noe som helst bråk rundt meg.

Det er det altså ikke!

Akkurat nå er det slik at mine gamle venner tror jeg er besatt av demoner, påvirket av satan selv, bevisst bestemt meg for å ikke tro, altså at jeg er ond!

Det har vært flere eldste på besøk, alltid to og to. Det er skremmende!

Hensikten er klar: Finne ett eller annet å henge meg for.

Hvis det skulle skje, at jeg blir utstøtt, ville ingen andre fra menigheten kunne besøke oss, vi kan ikke som fam besøke andre heller.

Vi har ingen andre venner enn Jehovas vitner, siden det er "forbudt" med andre venner.

Da vil jeg måtte se familien min bli isolert, fullstendig alene, i praksis venneløs.

Da er det bedre å gjøre det slutt med meg selv.

Men jeg vil egentlig leve, ha det bra, være bare en vanlig mor og husmor, i en vanlig familie.

Min mann er svært bekymret for meg, dette går hardt inn på ham.

Men han vil ikke høre på hvorfor jeg ikke kan tro på dette lengre, heller ikke mine barn vil høre på det.

Jeg var på stevnet forrige helg, det jeg ble sjokkert over undervisningen og den virkning det hadde på menneskene!

En slags massepsykose, hypnose, eller hva det enn er som skjer, vet ikke.

Ingen tenker selv, det hele minnet om en dårlig film jeg en gang så om "zombi", viljeløse, handler kun på direkte ordre fra andre.

Jeg prøvde meg på noen spørsmål som jeg kunne dokumentere ikke var sanne, det endte med to til som tydeligvis mente jeg var demonbesatt!

Jeg greier ikke leve under slike forhold særlig lenge, noe må gjøres, men hva?

Jeg har fått meg noen nye venner på jobb, der jeg får lov til å bare være meg selv, som kan bekrefte at det ikke finnes noe ondt i meg, når jeg trenger å vite det. :-)

Det som skjedde i Tyskland under Hitler ligner på det som skjer i Jehovas vitner, så mekanismen er godt beskrevet i en mengde litteratur.

Hvis noen i din familie skulle finne på å ta imot et bibelstudie fra Jehovas vitner, vil det være verd å bruke alt du har av energi for å avvikle det.

Vår tro er en farlig tro, for mennesker som er innenfor.

Desverre. :-(

[Gjest Bareare]

Hei til Gjest_Liv_*

Det gjør virkelig vondt å lese en slik historie, og følelsen av maktesløshet kjenner jeg så altfor godt fra min egen situasjon de siste 8-10 år (som ikke-vitne).

Status for meg er at jeg er separert fra min kone som er blitt Jehovas vitne, og jeg har 1 av 3 barn som desverre har gått inn i denne sekten.

Prosessen har altså vart fra vi giftet oss for 20 år siden, hvor hennes familie var i JV - og det gikk bra i over 10 år! Jeg spurte henne dengang hvordan hun kunne være utenfor mens hele slekt og omgangskrets var medlemmer, men det sa hun gikk helt fint - ikke noe press, og hun var ferdig med dette.

Vi hadde gjennom 10 år hyggelige stunder med hennes søsken og foreldre, verdens flotteste mennesker "ute i samfunnet".

Med terroren i New York og en rekke personlige stressfaktorer fikk min kone et sammenbrudd som gjorde at hun gikk et par år sykmeldt. Imens hun delvis brukte psykolog, tok hun også opp igjen kontakten med menigheten, og første sjokket for meg var da mine barn fortalte tilfeldigvis at det ble holdt "bokstudier" hjemme hos oss mens jeg var på jobb.

Både da og senere oppdaget jeg at min kone gjorde ting bak min rygg, noe som skapte mange konflikter mellom oss. Vi forsøkte oss på en avtale om religion, hvor jeg gjerne innrømmer at jeg satte enkelte krav kraftigere enn jeg ville gjort idag - noe som nok var med å spisse frontene.

Gjennom hele den tøffe perioden forsøkte jeg etter beste evne å sette meg inn i hva JV sto for. Delvis leste jeg mye på fora for ex-JV på nettet, men stoffet derfra brukte jeg mest for å finne referanser til både bibel og JV sine egne publikasjoner og magasiner. Det jeg kom frem til er at dette er en av de aller mest bibeltro kristne sekter, men de har en egen evne til å velge ut og tolke bibeltekster for å støtte deres syn om at blant annet vi andre er styrt av satan, statskirken er falske kristne, dommedag er nær, likestilling er feil, homofili er synd osv.

Det som overrasket meg og forbauset meg mest, er den dyktighet de viser i argumentasjon og veiledning - og jeg skjønner veldig godt hvordan de fleste barn i JV familier ender opp som mor og far! Jeg skjønner også altfor godt hvordan mennesker i krise og kanskje med svak selvfølelse lett lar seg begeistre av den type budskap de fremmer.

Jeg har selv i alle år vært engstelig for mine egne barn, men hele tiden følt den maktesløsheten som kommer når jeg ikke kan nekte dem omgang med verken moren eller hele hennes slekt.... Jeg har jo heller aldri ønsket å drive noen påvirkning selv, annet enn å være en god far som forsøker å prege dem med verdier som ærlighet, vennlighet, empati og annet som faktisk deles av de fleste livssyn (selv er jeg i prosessen gått fra statskirke til human-etiker).

Enden på visa var en finale hvor vår eldste datter begynte å gå på JV møter (er i dag fullt JV), og hvor min kone krevde separasjon på grunn av at jeg motarbeidet praktiseringen av hennes religiøse livssyn.

Jeg husker at jeg veldig tidlig i prosessen uttrykte bekymring for hennes utvikling, og særlig fryktet at vedvarende religiøs agitasjon ville føre til at hennes kristne engasjement vokse i prioritet mens andre ting som familien, ville miste tilsvarende verdi.

Og det var akkurat det jeg opplevde, at hun kom til et punkt hvor hennes religiøse praksis inkludert retten til å "undervise" sine barn om sin religion, ble satt foran vårt fellesskap.

På mange måter gjorde hun da et valg som jeg kanskje burde sett som løsning for 5 år siden......

Jeg trøster meg med at denne utsettelsen bidro til at kanskje jeg klarer å holde mine to andre barn utenfor JV. I øyeblikket ser det faktisk ut som at skal gå, da de ikke har følt seg hjemme i det fellesskapet !!!

Jeg ser det er lenge siden ditt innlegg, men jeg er likevel ikke i tvil når jeg anbefaler å vurdere om du kan klare et brudd. Du høres ut som et reflektert menneske som helt sikkert finner nye mennesker å omgi deg med !!

[Gjest Gjest]

Det er selvsagt trist for deg at ditt familieliv er blitt splittet av religion. Dette er imidlertid forutsagt i nettopp Bibelen. Og grunnen til det er selvfølgelig at din kones nye interesse krasjer med dine interesser. Slik kan livet av og til fortone seg som uheldig. Dersom du imidlertid virkelig hadde vært glad i henne hadde du vel akseptert hennes nye livssyn? Vakttårnet lærer ikke at ektefeller skal forlate en ikke-troende. Tvert imot sier Bibelen at man skal gjøre sitt ytterste for at den vantro ektefellen skal føle seg elsket og respektert. DET innebærer imidlertid ikke at noen av partene kan tvinge sitt livssyn over på den andre. Eller dominere på en måte som virker diktatorisk. Forstår at du ikke skjønner at andre kan mene noe annet enn deg. Det må du nok desverre leve med -og ikke av.Slik er livet for voksne.

[Gjest Bareare]

Til Gjest:

Du fikk tydeligvis ikke tak i problemet vårt: Hensynet til barna....

Når hennes overbevisning var at bursdager, julaften og 17 mai er veldig galt å la barna feire - så blir ting komplisert. Så lenge vi lever i vårt samfunn med norske tradisjoner, så bør barna høres - syns du virkelig jeg skulle latt henne ta over all styring og nekte barna noe så uskyldig som slike feiringer? Plutselig nekte dem å gå bursdag til venner og familie?

Og når hun etterhvert følte sterkere og sterkere overbevisning om sitt ansvar for å oppdra barna i den rette lære - så begynte hun å gå bak min rygg med JV sin skremselspropaganda: Hver gang et jordskjelv, en tsunamivarsel eller en orkan i karibien: "se her - akkurat som bibelen beskriver, så skal det være vanskelig i de siste dager, vend om i tide til sannheten".

Vi hadde faktisk en avtale om at hvis en av oss ville snakke religion med barna, så skulle vi avklare det mellom oss først, og gi hverandre muligheten til å sitte begge to og prate med barna. Rimelig at hun bare bryter det og går bak ryggen min?

Så her dreide det seg ikke om noen av oss to skulle tvinge sitt syn på den andre, men om barna kunne enten skånes fra den konflikten - eller få fordelen ved at begge kunne fortelle sitt syn på temaer vi var uenige om......

[Gjest Gentle]

Hei Bareare.

Refleksjon du har gjordt høres både sunn og fornuftig ut, du gjorde din del, men ble sviktet.

Ifølge Jehovas vitners tro er det snakk om liv og død, barna vil dø en grusom død hvis de ikke tror.

Det som i virkelighetens verden er grusomt, er potesielle følger når man vokser opp i en vitnefam.

Derfor mener jeg du gjorde rette prioriteringer.

[Strix]

Tråden er ryddet. Iht. KG`s regler.

Strix, mod

Endret 12. oktober 2009 av Strix