jehovas vitner

[Gjest helm]

Ei jente på skolen min er JV, jeg kjenner henne ikke veldig godt, men hun er svært hyggelig. Hun vil studere biologi eller noe sånt, men nekter å tro på evulusjonsteorien, f.eks. Vil ikke biologifaget by på problemer for henne da?

En annen ting er at kjæresten nettopp har fridd til henne, de har vært sammen i fire måneder. Han er katolikk tror jeg, og det er nesten 100% sikkert at han har vært utro mot henne. De fleste jeg har snakket med, mener at han bare vil forlove seg/gifte seg for å kunne ha sex med henne... Vet ikke helt om jeg bør si ifra til henne at han har vært utro?

Mange jeg kjenner mener at "religiøse folk" tar lettere på ekteskap, og gifter seg yngre enn andre, stemmer det da?

Hei Gjest.

Det er et par ting som slår meg her:

Hun har altså en kjæreste som ikke er Jehovas vitne? Da har hun allerede beveget seg langt utover det som er godkjent for et vitne. Men det betyr også at hun ikke er 100% "med", og ikke tar menighetens lover og regler veldig seriøst. Det er på en måte bra.

Men hvis det stemmer at kjæresten har vært utro, så kan dette føre til at hun får bekreftet alt det som menigheten og familien har sagt om "de i verden" som lyver, stjeler og er umoralske... noe som kan føre henne tilbake og dypere inn i menighetens grep.

Jeg føler virkelig med henne. Hun har et litt naivt bilde av verden rundt seg fordi hun har vokst opp i et veldig beskyttet miljø. Jeg har vært der selv og blitt grundig brent. Jeg tror jeg kan sette meg inn i hennes situasjon.

Hvis det var du som var i hennes situasjon, hvordan ville du reagert om noen kunne fortelle deg at han som nettopp har fridd til deg, har vært utro? Det er selvfølgelig totalt ødeleggende der og da, men det er kanskje bedre å få vite det nå, enn etter bryllupet? Hvis du er en person som hun i utgangspunktet stoler på, mener jeg at du bør snakke med henne. Det vil bli veldig vanskelig, kanskje vil hun beskylde deg for å fare med løgn. Men jeg håper hun ikke helt vil miste troen på menneskene rundt seg.

Du sier ikke noe om hvor gammel hun er, men jeg tolker det dit hen at hun ikke er så veldig gammel. Det er ikke uvanlig at "barn" gifter seg innenfor Jehovas vitner. Ja, jeg sier "barn", for man er jo egentlig ikke mer når man er 17-18 år. Jeg har sett mange eksempler på 17-åringer som har giftet seg, og som oftest har jeg tolket det dit hen at de har giftet seg for "å få lov".

Jeg vil tro at de bruker Paulus til inntekt for dette (1. kor 7,36: Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin manndoms kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.)

Egentlig er det tragisk.

Jeg håper at venninnen din klarer å holde motet oppe, og klarer å se at selv om hun nå har funnet seg en sleiping til kjæreste, så er ikke alle gutter slik. Du sier ikke noe om hun er et døpt Jehovas vitne eller ikke. Det vil utgjøre en kjempeforskjell i forholdet hennes til familien, når de en dag finner ut at hun har kjæreste eller har forlovet seg. Hvis hun er døpt, vil hun da måtte ta et fryktelig vanskelig valg: familien eller forloveden. Det er ikke et valg som er enkelt, i alle fall ikke når du er så ung. Hun vet nok ikke helt hva som venter henne

Det er i alle fall sikker at hun trenger venner rundt seg i denne tiden. Ekte venner. Noen som støtter henne uten å fordømme henne (det er i alle fall sikkert at det er fordømmelse som venter henne hvis hun går til familien/menigheten med dette, med mindre hun har en helt spesiell familie).

At hun har lyst til å studere biologi, høres jo ut som et spennende valg. Det er ikke sikkert hun oppfatter det som et problem, for i Jehovas vitners litteratur, leser de stort sett mest om alle de biologene/vitenskapsfolkene som tror på en skapelse og forkaster evolusjon. Selv om de sitatene ofte baserer seg på sitatfusk og kreative omskrivinger, så vet ikke de det, og de tror fullt og fast på dette.

Men hvis hun begynner å studere, kan hun nok få et lite sjokk, i alle fall hvis hun lærer seg de studieteknikkene hun må kunne: bl.a. etterprøving.

[Gjest Gjest]

Hei Gjest.

Det er et par ting som slår meg her:

Hun har altså en kjæreste som ikke er Jehovas vitne? Da har hun allerede beveget seg langt utover det som er godkjent for et vitne. Men det betyr også at hun ikke er 100% "med", og ikke tar menighetens lover og regler veldig seriøst. Det er på en måte bra.

Hun er atten år, og er nok døpt. Tror familien er litt selektiv i sin praksis. Morfaren er ikke JV, men mormoren er det. To av barna deres er utstøtt, og hun har ikke kontakt med dem, men han har det. Moren til hun jeg kjenner har vært gift to ganger men ikke-JV, og er nå gift med en JV, så hun jeg kjenner tror det er det beste. Likevel er ikke forloveden JV. Tror uansett familien synes det er greit, mormoren ga henne råd om hvordan hun skulle holde på mannen (altså være god husmor, lage frokost på senga til han hver helg og sånt)

Jeg tror ikke jeg tørr å snakke med henne om utroskapen tilkjæresten. Jeg kjenner henne ikke så godt, og forhåpentligvis vil forholdet brytes av seg selv. Det virker i alle fall sånn.

Jeg har diskutert mye med henne, og faktisk opplevd noe kanskje ikke mange har i møte med JV: hun ga seg og så "nei, jeg burde kunne mer om saken"

[Gjest helm]

Hun er atten år, og er nok døpt. Tror familien er litt selektiv i sin praksis. Morfaren er ikke JV, men mormoren er det. To av barna deres er utstøtt, og hun har ikke kontakt med dem, men han har det. Moren til hun jeg kjenner har vært gift to ganger men ikke-JV, og er nå gift med en JV, så hun jeg kjenner tror det er det beste. Likevel er ikke forloveden JV.

Det positive er i alle fall at hun ikke risikerer å miste (hele) familien.

Tror uansett familien synes det er greit, mormoren ga henne råd om hvordan hun skulle holde på mannen (altså være god husmor, lage frokost på senga til han hver helg og sånt)

Vel...

Jeg har oppdaget at det skal mye mer til en det...

Jeg tror ikke jeg tørr å snakke med henne om utroskapen tilkjæresten. Jeg kjenner henne ikke så godt, og forhåpentligvis vil forholdet brytes av seg selv. Det virker i alle fall sånn.

La oss håpe det

Jeg har diskutert mye med henne, og faktisk opplevd noe kanskje ikke mange har i møte med JV: hun ga seg og så "nei, jeg burde kunne mer om saken"

Nok en positiv ting. Hvis du er interessert i slikt utgangspunktet, anbefaler jeg deg å virkelig sette deg inn i tingene, også det som JV mener (men husk å etterprøve alt). Se f.eks. tidligere poster i denne tråden.

Da vil hun kanskje få flere slike aha-opplevelser

Lykke til!

[gompen]

Hei pinpointed

Det å se ting fra to sider, er vanskelig.

Vanskelig fra mitt ståsted, som jv, og se ting utenfra.

Vanskelig for deg, der ute, og se ting fra min vinkel.

Jeg har gått fra å være et svært aktivt jv til å bli uvirksom.

Jeg har fått i gang noen tannhjul inni hodet som har stått stille lenge.

Plutselig kan jeg se at livets puslespill har vært lagt feil, brikkene har ikke passet til hverandre, det kunne jeg faktisk ikke se før.

Så dagene mine nå handler om å pusle sammen livet på nytt. Mange av brikkene skulle man normalt ha falt på riktig plass allerede i tenårene. Jeg må pusle dem no.

Jeg ser fra din vinkel, klart og tydelig.

eg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Selv var mine foreldre med i Smiths Venner (nå kalt Den Kristne Menighet), frem til jeg var rundt 15 år. Jeg sier mine foreldre , ikke jeg, fordi for meg var det aldri et spørsmål om tro, men om tvang. Det var forventet av meg at jeg skulle tro på noe jeg fant flere spørsmål enn svar ved. Allikevel kunne jeg aldri gi uttrykk for at jeg ikke trodde, mine meninger telte ikke uansett, man skulle ikke stille spørsmål ved det Gud hadde bestemt, ikke ved troen

Som barn hadde jeg mye frykt i meg. Frykt for å havne i helvete om jeg gjorde noen ting galt, og nesten ALT var galt å gjøre. Tilogmed det å bare være seg selv. Man måtte være ydmyk, gudfryktig, kuet og usynlig, for å komme inn i Guds rike. Inne i meg var jeg ingen av delene, men på utsiden var jeg påtvunget den rollen.

Jeg er i dag så utrolig glad for at mine foreldre valgte å gå ut, slik at jeg også kunne være fri. Jeg sier fri, for det var for meg et fengsel.

Å pusle sammen brikkene gjør jeg fortsatt. Det er utrolig vanskelig å lære seg å "passe inn" i et samfunn man aldri har vært del av, fordi man har vært bundet til et annet, lukket samfunn utenfor.

Jeg forstår så utrolig godt hvor vanskelig dette må være for deg. Jeg var heldig som slapp å bli fryst ut av familien, for valget om å gå ut hadde jeg på et tidspunkt tatt uavhegig av mine foreldre. Jeg føler med deg!

Håper du klarer å fortsette å tilegne deg kunnskap om at ting kan henge annerledes sammen enn det du har blitt fortalt. Jeg håper du klarer å ta en beslutning som er best for deg.

*klem*

[Gjest Meg :-)]

Hei Gompen!

Det går svært bra med meg, svært bra.

Fikk ett nytt liv, rett og slett.

Du finner meg på forumet her:

http://www.avhopperforum.org/Avhopperforum.html

Du er også velkommen, det du har erfart kan være til stor hjelp for andre...

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

Det endte med at jeg og hun andre som er JV fortalte vennina mi (hun er JV) at kjæresten har vært utro. Hun skal snakke med ham senere, finne ut om det er sant. Hun kommer til å slå opp hvis det stemmer, sa hun, finnes ingen unnskyldning. Hun tok det veldig tungt stakkar...

Snakket med hun andre om forholdet deres først. Familien vil ikke betale et bryllup, og kjæresten vil ha katolsk vielse. Byr ikke det på problemer?

[Gjest helm]

Snakket med hun andre om forholdet deres først. Familien vil ikke betale et bryllup, og kjæresten vil ha katolsk vielse. Byr ikke det på problemer?

Jo, hun kan jo risikere både å bli utstøtt og/eller at familien som er vitner ikke kommer i bryllupet i det hele tatt. Det er absolutt ingen enkel sak all den tid dette liksom skal være den lykkeligste dagen i ditt liv.

Samtidig, så er det vel mye man ofrer hvis man virkelig har funnet den man vil dele livet med. I dette tilfellet virker det kanskje ikke slik, selv om kjæresten trolig kommer til å nekte for alt sammen...

Det hjalp sikkert at dere var to stykker som snakket med henne.

Hun er heldig som har gode venner som dere

[gompen]

Hei Gompen!

Det går svært bra med meg, svært bra.

Fikk ett nytt liv, rett og slett.

Du finner meg på forumet her:

http://www.avhopperforum.org/Avhopperforum.html

Du er også velkommen, det du har erfart kan være til stor hjelp for andre...

Tusen takk!

Har lett etter noe lignende

[Gjest Svarer]

Hei

Jeg har med interesse fulgt med på denne tråden.

Selv er jeg JV, har vært svært aktiv.

Alle JV jeg kjenner er det man kan kalle gode mennesker, jeg greier ikke finne noe ondt hos oss.

Våre læresetninger er alle mer eller mindre godt begrunnet i bibelen.

Så mitt inntrykk, etter mange år i menigheten, er at menneskene hos oss, ikke kan utsettes for kritikk for det dem er.

Når noen blir utstøtt, eller ekskludert, som vi nå sier, kan vi som kjent ikke hilse på dem. Vi kan ha en viss kontakt med slektninger som er ekskludert, men skal begrense den. Hvis vi likevel har normal kontakt, er vi kanskje ikke verdig til noen ansvarsfulle oppgaver, men vi blir ikke lengre ekskludert selv av slik kontakt.

Min konklusjon når jeg ser på hele bildet, er likevel at hvis du virkelig tror på det vi lærer, og engasjerer deg, vil du leve et godt liv.

Problemet oppstår, den dagen du ikke lengre tror. (eller gjør noe galt)

Hva gjør vi da?

Enklest er å ikke lengre gå på møter, ikke engasjere seg i forkynnelsen, ikke diskuter eller tilkjennegi hva du er i tvil om.

Da blir du et uvirksomt jv. Det er sosialt akseptert, men, selvsagt ikke populært.

Men du mister ikke det sosiale nettverket.

Denne løsningen blir valgt av praktiske grunner, siden du ikke kan trekke deg ut uten og samtidig miste ditt sosiale nettverk. Dette er spesielt aktuelt når nære slektninger og familie er jv. Selv om det innebærer et visst hykleri, blir det en tvungen løsning for dem det gjelder.

Når det gjelder vår tro, er det vanskelig for et vanlig jv og avsløre svakheter.

Det finnes likevel enkelte ting som er lette for alle og finne ut av.

Et eks er året 607.

Vi bruker dette tallet for og regne ut 1914. Er år 607 det året Jerusalem falt for Babylon? Vel, et lite søk på nettet eller hvor som helst bok på biblioteket forteller år 586. Ser du på bevisene for dette året, vil du oppdage at det er beinbevist. Søk for eks på VAT 4956. Dette er noe som hvem-som-helst kan finne ut av, lekende lett.

Dermed ramler det meste av vår lære som et korthus.

Jeg har ikke lest hva våre motstandere mener, men har sett noen overskrifter som tyder på at mange har oppdaget det samme som meg. Denne oppdagelsen er så farlig for oss, at jeg risikerer en hasteutstøtelse hvis jeg nevner det for mine medtroende.

Dette er et problem, særlig siden vi ikke skal ha et sosialt nettverk utenfor troen.

Det virkelig store dilemmaet er om jeg skal tillate at mine barn blir opplært til å tro på noe som er en stor løgn, eller om jeg skal tone flagg og si det som er sant.

Skal jeg splitte familien vår, eller skal jeg ti stille?

Hvis jeg er stille, kan jeg påvirke på en smart måte. Hvis jeg ikke er så smart, risikerer jeg å miste kontakten med barna. Dilemma, ikke sant?

Jeg har ingen å snakke med om disse tingene. Hvis vi skal være trofast, må vi angi dem som sier troen imot.

Sett på den andre siden: Hvis jeg ikke ble jv da jeg var ung, er det en god sjanse for at jeg ville valgt en mer destruktiv vei. Min bakgrunn tilsier at jeg er i høyrisikogruppen for stoffmissbruk og selvmord. Derfor kan jeg ikke angre på at jeg ble jv da jeg var ung. Kanskje det berget meg fra noe værre.

I dag er jeg svært velfungerende som menneske.

Man må prøve og se ting fra begge sider. Håper dette er til hjelp for dere som lurer på hvordan vi har det.

Gentle

Kjære Gentle!

Hvis du har problemer med 586/607-problematikken, tror jeg du vil finne en grei redegjørelse for det i boken "La ditt rike komme", i de bakerste sidene. Der er også VAT 4956 omtalt. Boken er utgitt av Watchtower etc.

[Gjest noen]

Kjære Gentle!

Hvis du har problemer med 586/607-problematikken, tror jeg du vil finne en grei redegjørelse for det i boken "La ditt rike komme", i de bakerste sidene. Der er også VAT 4956 omtalt. Boken er utgitt av Watchtower etc.

Jeg kikket i denne boka, og der står det i tillegget til kap. 14:

"VAT 4956: Dette er en kileskrifttavle som inneholder astronomiske opplysninger som kan dateres til 568 f. Kr. Den sier at iakttagelsene skriver seg fra Nebukadnesars 37. år. Det stemmer overens med den tidsregning som tidfester hans 18. regjeringsår til 587/586 f. Kr. Men denne tavlen er en avskrift som ble laget i det tredje århundre før Kristus, så det er mulig at de historiske opplysningene den inneholder, simpelthen er de som var alminnelig antatt på selevkidenes tid."

Mener vi da at det var en alminnelig antakelse på den tiden at diverse himmelfenomener og slikt fant sted spesifikt i Nebukadnesars 18. regjeringsår? Jeg skal innrømme at også jeg har problemer med å forklare dette for bibelstudiet mitt. Ikke fordi avskrifter kan inneholde feil, for det kan de. Men fordi at dersom jeg skulle skrive av et par hundre år gammelt dokument i dag, så hadde jeg ikke hatt noe forhold til om dette gjaldt det attende eller det åttende regjeringsåret til en eller annen fordums konge. Hvis jeg likevel klarte å avskrive de astronomiske observasjonene pinlig nøyaktig, så ville det være rart om jeg skulle være mindre nøyaktig med en konge som jeg heller ikke hadde noe forhold til.

Det finnes også mange andre innskrifter som indikerer at 587/586 er korrekt, og tillegget til kap. 14 går også gjennom disse. Det heter at det finnes en mulighet for at disse kan være villedende eller unøyaktige. "Det er for eksempel en kjent sak at oldtidens prester og konger av og til forandret beretningene til sin egen fordel." Men betyr ikke dette at vi mener at prester og konger (og astronomer) på den tiden og over et ganske stort geografisk område systematisk "forsinket" Jerusalems fall med 20 år i en gigantisk konspirasjon som ville skapt forvirring i regnskap, bokholderi og vitenskap? Hva mener vi er grunnen til denne konspirasjonen?

Bibelstudiet mitt godtar ikke "det er en mulighet"-typen av forklaringer. Han vil ha harde fakta på bordet. Hjelp meg!

Han stiller også spørsmål av typen: Hvorfor ble årstallet flyttet fra 606 til 607 akkurat samtidig med at fraværet av år null ble oppdaget? Se Åpenbaringsboken s. 105. Hvis 606 ble endret til 607 på et annet tidspunkt enn nøyaktig samtidig med oppdagelsen av det manglende år null, ville vi en periode ha operert med år 1913 eller 1915, men slik var det jo ikke.

Er 1914 utregnet på bakgrunn av 607, eller er 607 utregnet på bakgrunn av 1914 spør han. Jeg svarer at 1914 er utregnet på bakgrunn av 607, men klarer ikke å svare på spørsmålet om 606 og 607. Hans resonnement er at hvis 606 ble endret til 607 på grunn av et manglende år 0, så er det ikke 1914 som er forutsagt på bakgrunn av 607, men 607 som er "forutsagt etterpå" på bakgrunn av at vi hadde bestemt oss for 1914. Hvordan svarer jeg på dette på en troverdig måte? At de to tingene bare helt tilfeldigvis ble oppdaget helt samtidig klinger jo litt rart selv for oss som vet at 607 må være korrekt. Og hvordan vet vi at 607 er korrekt, spør han? Jo, selvfølgelig fordi vi ser at 1914 var det korrekte året.

[Gjest Ex-jv]

Er 1914 utregnet på bakgrunn av 607, eller er 607 utregnet på bakgrunn av 1914 spør han. Jeg svarer at 1914 er utregnet på bakgrunn av 607, men klarer ikke å svare på spørsmålet om 606 og 607. Hans resonnement er at hvis 606 ble endret til 607 på grunn av et manglende år 0, så er det ikke 1914 som er forutsagt på bakgrunn av 607, men 607 som er "forutsagt etterpå" på bakgrunn av at vi hadde bestemt oss for 1914. Hvordan svarer jeg på dette på en troverdig måte? At de to tingene bare helt tilfeldigvis ble oppdaget helt samtidig klinger jo litt rart selv for oss som vet at 607 må være korrekt. Og hvordan vet vi at 607 er korrekt, spør han? Jo, selvfølgelig fordi vi ser at 1914 var det korrekte året.

Her har du den direkte foranledning til at jeg forlot Jehovas vitner. Dvs. den totalt fraværende forklaringen de eldste kom med, og det at jeg ikke var villig til å glatte over det at først kom 1914 og deretter 607. Det verste er at 607 ikke er nevnt noe sted i noen historiske kilder. Jonglerer man med de 20 årene kommer man til 606 - ikke 607.

[Gjest nesten Gentle]

Jeg kjenner Gentle, han har det bra, men er ikke Jehovas vitne lengre, annet enn i navnet.

Svaret på 607- spørsmålet er svært viktig for alle vitner, hvis det ikke stemmer, ble ikke den "tro og kloke slave" utpekt i 1918, følgelig er ledelsen og hele systemet ren svindel.

Så for et vitne er dette årstallet svært viktig.

Jeg har letet, overalt, på nett, bøker, historikere, alt jeg kunne komme over:

Ingen mener at muligheten for 607 på noen måte er riktig!

Selv ikke den mest out-sider av historikere vil ha navnet sitt på trykk sammen med det tallet.

Hvorfor ikke?

Årsaken er så mange forskjellige beviser som alle peker mot et helt annet år, 586.

VAT 5647 er bare en liten del av bevisrekken, den egypiske kronologi er en annen, som er sterkere. Ellers har vi den Babylonske krønike, og mange flere.

En forsker skrev at 586 er det sterkeste bebrunnede årstall vi har før kristus.

Så hvorfor tviler da Jehovas vitner?

Jo, det handler om konsekvens.

Les Wikipedia under "propaganda" og "Tankefeil".

Så ser du nok at studiet har rett, desverre.

For orden skyld nevner jeg at jeg fortsatt er Jehovas vitne.

Ikke den mest aktive på feltet når vt og vo handler om vannflommen, 607, blod, med mere.

[Gjest Også X-JV]

Har kikket litt gjennom sidene som omhandler JV og må si at jeg sitter med en lei følelse og samtidig blir jeg forbannet!

Selv om jeg har vokst opp som JV har jeg i ettertid valgt å trekke meg ut og har levd et liv som utstøtt i 17 år.

Det som har gjort meg mest forbannet oppover årene, er alle IKKE JV´er som skal fortelle meg hva JV står for og tror og hvordan de er som mennesker. Hva er det med dere, som hele tiden skal svartlegge alt hva de tror på og hele tiden lete etter feil for å kunne kritisere de??? Er dere like kritiske til dere selv og andre mennesker, så stakkars dere og andre!!

Hvordan kan dere forvente at andre skal respektere dere når dere ikke har respekt for andre? Jeg regner med at dere forventer at dere skal bli respektert som mennesker og for hva dere mener, tror og står for, også mht hva dere mener om JV?

JV går ikke rundt og forkynner fordi de ønsker å "lure" noen. De tror inderlig og selv om det for mange ikke er den enkleste delen av troen, kanskje pga menneskefrykt og for hvordan andre mennesker behandler de, forsetter de å forkynne om det de mener er det gode budskap. Og de tror jo at verden skal bli et paradis. Hvem ønsker vel ikke det?

Da jeg ble utstøtt, fikk meg blomster av min pappa som ikke var JV og "alle" fortalte meg hvor flott jeg skulle få det og nå kunne vi endelig ha det artig sammen å feire jul og bursdag etc... Jeg har aldri lidd under det å ikke feire jul. Som JV har du like mye fri, like mye god mat, like god underholdning på TV og like mye sosialt samvær med familie og venner. Er man virkelig avhengig av å ha et tre i stuen og

julegaver for å ha en deilig tid sammen? Dette er bare et spørsmål til dere? Jeg feirer jul selv, men må innrømme at jeg syntes julen var bedre før. Synes det er mest bare et pes og bruk av masse penger som forventes at man bruker og jeg setter mye bedre pris på gaver som jeg gir eller får fordi de kommer fra hjertet! Jeg og min mann vurderer nå i stedet og benytte pengene til en deilig ferie sammen med ungene hvert år da vi føler at dette vil gi oss mye mer og samtidig rømme fra familien, som ikke respekterer at vi ikke synes det er SÅ FANTASTISK å feire jul...

Det kan nevnes også, at alle de som var så utrolig glad for at jeg gikk ut i fra JV, forsvant gradvis. For dem var det mest viktig at jeg som person ikke skulle være JV...

Man vil alltid finne feil hos noen hvis man leter uansett person og religionssamfunn. Har dere lett like mye hos andre trossamfunn? Jeg synes f.eks fremdeles at det er helt feil at statsskirken tillater homser som prester og vielse av de. Hvorfor i alle dager skapte Gud Adam og Eva og ba de fylle jorden... Eller hvorfor lærer man andre om et brennende helvete? Jeg mener Gud er en kjærlig Gud som har som plan å fullføre sin hensikt - som er å gjøre jorden til et paradis. Jeg mener MANGE ting, og jeg har min RETT til det, men jeg har INGEN rett til å kritisere andre for at de ikke er enig. Man kan selvfølgelig diskutere det og gi uttrykk for hva man synes, vel og merke.

Selvfølgelig finnes det mange JV´er som gjør feil, kanskje masse feil, kanskje burde de ikke være JV. Der finnes sikkert man fanatiske JV ´er som ødelegger for de som ikke er fullt så fanatisk og der skjer garantert ting som ikke burde skje innenfor en kristen menighet, slik det gjør i alle trossamfunn, men er det ikke Gud som skal dømme de?

Har mange tanker rundt dette og mer til, men så meg bare lei av at så mange kritiserer JV. Jeg mener at de er et meget misforstått som mennesker.

Som f.eks da min manns eks sa at hun OVERHODET ikke likte JV og hva de stod for og at alle Jv´er var gale, men hun visste ikke hvorfor hun mente det. Hun hadde bare hørt at det var slik...

Bare noen tanker fra en X-JV....

[Transmogrifier]

Det som har gjort meg mest forbannet oppover årene, er alle IKKE JV´er som skal fortelle meg hva JV står for og tror og hvordan de er som mennesker. Hva er det med dere, som hele tiden skal svartlegge alt hva de tror på og hele tiden lete etter feil for å kunne kritisere de???

Jeg liker ikke Jehovas Vitner. Det kjennes godt å rakke litt ned på dem. De er på en måte et bilde på veldig mye av hva jeg ikke liker med mennesker, en slags kortslutning av tanker, barnslig tenkemåte, manipulerende tenkemåte, sektaktig osv.

Hvordan kan dere forvente at andre skal respektere dere når dere ikke har respekt for andre? Jeg regner med at dere forventer at dere skal bli respektert som mennesker og for hva dere mener, tror og står for, også mht hva dere mener om JV?

Nei, jeg forventer ikke å bli respektert. Jeg nyter allikevel en del respekt i det daglige, fordi jeg er intelligent og dyktig. Du bruker ordet respekt på en nokså meningsløs måte vil jeg si.

JV går ikke rundt og forkynner fordi de ønsker å "lure" noen.

Spørsmålet er i hvilken grad de lurer seg selv.

Selvfølgelig finnes det mange JV´er som gjør feil, kanskje masse feil, kanskje burde de ikke være JV. Der finnes sikkert man fanatiske JV ´er som ødelegger for de som ikke er fullt så fanatisk og der skjer garantert ting som ikke burde skje innenfor en kristen menighet, slik det gjør i alle trossamfunn, men er det ikke Gud som skal dømme de?

For et latterlig forsøk på å bortforklare grusomme aspekter av jehovas vitne-kulturen- hvordan en feier overgrep under teppet, hvordan en kontrollerer folk med love-bombing og så frykt for å bli utstøtt osv osv. Du høres ut som en unge som har blitt slått av faren sin, og så forsøker å unnskylde ham.

Har mange tanker rundt dette og mer til, men så meg bare lei av at så mange kritiserer JV. Jeg mener at de er et meget misforstått som mennesker.

Som f.eks da min manns eks sa at hun OVERHODET ikke likte JV og hva de stod for og at alle Jv´er var gale, men hun visste ikke hvorfor hun mente det. Hun hadde bare hørt at det var slik...

Bare noen tanker fra en X-JV....

Ja, jeg går heller ikke rundt og husker i detalj til enhver tid hva det er nazister står for, og hva som var grunntanken, og ikke kan jeg Mein Kampf utenat heller. Men jeg liker allikevel ikke nazisme. Det samme gjelder for scientology, og det samme gjelder for JV.

[Gjest anonym person]

Det som har gjort meg mest forbannet oppover årene, er alle IKKE JV´er som skal fortelle meg hva JV står for og tror og hvordan de er som mennesker.

Min erfaring er at JV er like så forskellige mennesker som alle andre. Det er like galt å skjære alle vitner over én kam, som det er av Vakttårnet å skjære alle prester over én kam.

Jeg synes det er mer givende å snakke om Vakttårnets lære, sitatbruk osv. enn å snakke om de personene som dette forkynnes for. Jeg har ingen grunn til å tro at min JV-familie er onde mennesker, snarere tvert imot. Jeg synes synd på dem, som pines slik under forbundet mot å ha kontakt med den ene og den andre. Det er en tung byrde, et tungt åk. Hvis Helvete ikke finnes fordi Gud er god og aldri ville ha pint menneskene som straff mot ulydighet, hvorfor tillater han da sitt eget folk å pine hverandre for det samme? Jeg ber for dem som ligger våkne fordi deres samvittighet ikke tillater dem å ha mer enn begrenset kontakt med sin familie. De er gode mennesker, og de har det tungt.

Jeg leser Vakttårnet på fast basis. Jeg sjekker originalsitatene og kildene som bladet refererer til. Det er ofte en interessant øvelse.

[Gjest Ex-Jv]

Man vil alltid finne feil hos noen hvis man leter uansett person og religionssamfunn. Har dere lett like mye hos andre trossamfunn? Jeg synes f.eks fremdeles at det er helt feil at statsskirken tillater homser som prester og vielse av de. Hvorfor i alle dager skapte Gud Adam og Eva og ba de fylle jorden... Eller hvorfor lærer man andre om et brennende helvete? Jeg mener Gud er en kjærlig Gud som har som plan å fullføre sin hensikt - som er å gjøre jorden til et paradis. Jeg mener MANGE ting, og jeg har min RETT til det, men jeg har INGEN rett til å kritisere andre for at de ikke er enig. Man kan selvfølgelig diskutere det og gi uttrykk for hva man synes, vel og merke.

Selvfølgelig finnes det mange JV´er som gjør feil, kanskje masse feil, kanskje burde de ikke være JV. Der finnes sikkert man fanatiske JV ´er som ødelegger for de som ikke er fullt så fanatisk og der skjer garantert ting som ikke burde skje innenfor en kristen menighet, slik det gjør i alle trossamfunn, men er det ikke Gud som skal dømme de?

Har mange tanker rundt dette og mer til, men så meg bare lei av at så mange kritiserer JV. Jeg mener at de er et meget misforstått som mennesker.

Alle Jehovas vitner er ikke gale. De som sier slikt er som regel ikke eks-jv. Jehovas vitner er akkurat som alle andre mennesker - de går på jobben, de tar seg av familien - i tillegg har de en sterk tro som får dem til i forskjellig grad å utøve sin religion på en måte som plager andre. Noen gjør ikke dette, de forstår når folk sier nei - andre de setter foten i døren for å hindre at den blir lukket igjen eller legger bladene VT og VO i postkassene til folk som ikke har bedt om dem.

Men du bruker "Jehovas vitne språk" fremdeles: Menneskefrykt. Og du generaliserer at alle eks-jv gjør ditt eller datt ut av motivasjonen ondskap. Det er tull - du er eks-jv selv. Noen eks-jv feirer jul og bursdag og ser det som en befrielse å kunne VELGE SELV å gjøre det, andre VELGER Å LA DET VÆRE og er mest komfortabel med det. Jeg kjenner begge typer.

Du tror på mye av det samme som Jehovas vitner tror på fremdeles - jeg vil våge påstanden at du er et skap-Jehovas vitne som ikke tør å ta en granskning av din egen tro (av frykt for djevelen, Harmageddon - hva vet jeg). Jeg kjenner en god del slike. Noen av dem er ikke Jehovas vitne lenger fordi de er blitt røykere, eller fordi de traff den store kjærligheten utenfor.

Samtidig kritiserer du andre som har tatt denne granskiningen - du våger til og med påstanden at vi gikk ut på grunn av menneskefrykt. Hvordan vet du det? Er det "på seg selv kjenner man andre" fenomenet?

Du må leve ditt liv med din tro akkurat som du vil - jeg kritiserer ikke deg for det - UNNTATT når du kommer med etterplapre kritikk av de som har valgt anderledes enn deg. Ordene dine er som tatt ut av VT-litteraturen og du bare plaprer dem videre som om du har hakk i platen for da føler du deg LITT bedre selv.

Tenk selv - se på det som en gave fra Gud å ha den muligheten. Og slutt å kritisere mennesker i ulike stadier av livet som av ulike grunner har vendt ryggen til en ORGANISASJON som har gjort dem vondt. En organisasjon som har påbudt sine medlemmer å utvise ondskap mot de som ikke av forskjellige grunner tror lenger. De er fanger - det er ALLE vi som er eks-jv klar over. Jeg kritiserer organisasjonen - og enkelte mennesker innenfor dem som dessverre ville blitt kalt et dårlig papir uansett hvilken organisasjon de var tallsmenn og kvinner for i. Men jeg kritiserer ikke alle enkelt Jehovas vitner for det har jeg ingen grunn til.

[Gjest Gjest_navnløs_*]

Man vil alltid finne feil hos noen hvis man leter uansett person og religionssamfunn. Har dere lett like mye hos andre trossamfunn? Jeg synes f.eks fremdeles at det er helt feil at statsskirken tillater homser som prester og vielse av de.

Noe som er interessant uansett synspunkt, er å sette seg inn i hvorfor "de andre" mener at de har bibelsk grunnlag for å mene det som de mener. Å høre resonnementet før man tar stilling til konklusjonen, er noe flere burde gjøre. Det er ikke alltid det finnes et klart og entydig svar.

Lærenemndas uttalelse -- Egentlig bør ingen av oss uttale seg om den saken før de i det minste har lest oppsummeringskapittelet.

Det hører med til historien at i denne saken fastlso begge parter at "de andre" føler seg forpliktet på Bibelen.

[Gjest Gjest_navnløs_*]

Jeg svarer meg selv for å korrigere meg selv. Minimumsinnsatsen for å kunne erklære seg kompetent til å dømme i denne konkrete saken må være å lese oppsummeringen av resonnementene mot slutten av kapittel 3.6.

[Gjest HP]

Hei

Jeg har med interesse fulgt med på denne tråden.

Selv er jeg JV, har vært svært aktiv......

..........Et eks er året 607.

Vi bruker dette tallet for og regne ut 1914. Er år 607 det året Jerusalem falt for Babylon? Vel, et lite søk på nettet eller hvor som helst bok på biblioteket forteller år 586. Ser du på bevisene for dette året, vil du oppdage at det er beinbevist. Søk for eks på VAT 4956. Dette er noe som hvem-som-helst kan finne ut av, lekende lett.

Dermed ramler det meste av vår lære som et korthus.

Gentle

Det må jeg virkelig si - det var mye rart i denne tråden. Hadde det vært like store deler tro, fakta og følelser så hadde det vært greit - men noen her lar mange følelsene ta overhånd.

For det første - INGEN kan bedømme et annet menneskes tro! Bibelen definerer tro slik: "Tro er den sikre forventning om ting en håper på,

det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke sees"

Enten så tror du - eller så tror du ikke. Mennesker som IKKE tror burde frastå fra å så mye som kommentere mennesker som tror.

Når det er sagt vil jeg gjerne bidra med noen tanker rundt VAT 4956.

Det er stadfestet at VAT 4956 er en avskrift (sannsynligvis av en avskrift) som er datert omlag 300 år etter de hendelsene den beskriver.

Spør derfor deg selv disse spørsmålene:

Hvem var personen som skrev av VAT 4956?

Var han astrolog?

Var han inspirert av Gud?

Hadde han en agenda?

Hadde han noen som helst kvaler rundt å legge til sine egne tanker?

Hadde han noe imot å legge til eller trekke fra for å understreke hva han trodde?

Kjente han Nebukadnesar?

Var han der selv under det 37.år av Nebukadnesars styre?

Var det en kopi han laget eller var hans tavle den første som beskrev astronomiske hendelser fra 568 fvt?

Så kan du sette dette opp mot alternativet:

Hvem skrev Esekiel?

Hvem var Jesaja, Daniel, Ezra og Jeremia? Hvem tilba de eller var de inspirert av? La DE til egne ord?

Hvem skal vi tro på? Skal vi tro på disse Bibelske forfatterne som utførte sin tjeneste inspirert av Gud? Eller skal vi tro på en ukjent, navnløs forfatter av en kopi?

Jeg TROR på det JV lærer - jeg er ikke JV og lever ikke som JV men jeg må før eller senere ta standpunkt på det faktum at jeg må ta et valg FØR vi mennesker kjører denne planeten fullstendig av skaftet - noe vi er på god vei til å gjøre.

Vi kan gjerne filosofere om klimakvoter og fredsavtaler, men se rundt deg. Se hvordan vi mennesker er mot hverandre. Se hvilke verdier vi priorioterer.

Hva om vi ER skapt av en skaper? Hvordan tror du han vil reagere til slutt når vi har ødelagt og gjort til skamme alt han står for?

[Transmogrifier]

Det må jeg virkelig si - det var mye rart i denne tråden. Hadde det vært like store deler tro, fakta og følelser så hadde det vært greit - men noen her lar mange følelsene ta overhånd.

Sier en som baserer livet sitt på å manipulere seg selv, nettopp på bakgrunn av følelser, eller rettere sagt for å unngå negative følelser.

For det første - INGEN kan bedømme et annet menneskes tro! Bibelen definerer tro slik: "Tro er den sikre forventning om ting en håper på,

det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke sees"

Jeg kan ikke bedømme et annet menneskes tro? Hva er det jeg sitter her og gjør da?

Enten så tror du - eller så tror du ikke. Mennesker som IKKE tror burde frastå fra å så mye som kommentere mennesker som tror.

Et moralargument... oi.

Hvem skal vi tro på? Skal vi tro på disse Bibelske forfatterne som utførte sin tjeneste inspirert av Gud? Eller skal vi tro på en ukjent, navnløs forfatter av en kopi?

Hva med å ikke tro på noen av delene, om det ikke er snakk om troverdige kilder?

Jeg TROR på det JV lærer - jeg er ikke JV og lever ikke som JV men jeg må før eller senere ta standpunkt på det faktum at jeg må ta et valg FØR vi mennesker kjører denne planeten fullstendig av skaftet - noe vi er på god vei til å gjøre.

Hva slags valg må du ta, og på hva mener du med å kjøre planeten av skaftet? Ooops, jeg overså at du skrev du trodde på JV lærdom. Da er det vel litt optimistisk å tro at jeg skal få en analytisk og innsiktsfullt svar.

Hva om vi ER skapt av en skaper?

Ja, hva da?

Hvordan tror du han vil reagere til slutt når vi har ødelagt og gjort til skamme alt han står for?

Aner ikke. Hvordan vet du hva han står for?