Naboen kjefter på barnet sitt

[Gjest Gjest_Hanna_*]

Under meg i blokka bor det ei dame med en sønn på rundt to år. Hun kjefter og roper til han flere ganger om dagen. Jeg får helt vont av den stakkars guttungen. Ellers er det stille fra leiligheten. Vel, jeg hører altså at de spiller på orgelet, synger og av og til hører jeg latter og hvin. Det er lytt, altså. Jeg hører ikke hva hun skriker til han når ejg er i leiligheten. Men en gang jeg hørte at hun kjeftet han rundt i stua så gikk ejg ned trappen for å lytte ved døra. Det gjør meg sikkert ikek til noe bra menneske men jeg måtte høre hva hun sa. Og hun bruker grov kjeft, smeller på bergensk med FAENS GUTTUNGE, KA HAR DU GJORT! NÅ TAR DU DEG SAMMEN ELLERS BLIR EG FLY FORBANNA! SPIS MATEN DIN, FOR HELVETE!

Da jeg hørte dette tenkte jeg at det eneste jeg kan gjøre er å ringe barnevernet. Jeg orker ikke å høre på at den lilel gutten får så mye kjeft. Han blir jo helt ødelagt, sikkert!

Det er ingen naboer jeg kan snakke med dette om heller. Tror det er bare jeg som hører det til daglig. De andre hører det bare om det er kjefting og bråk når de passerer døra til leiligheten deres.

[Gjest Mayamor]

Jeg ville ringt på døren og gjort oppmerksom på at det er lytt og du ikke liker slik grov munnbruk - verre oppleves det for en liten 2 åring...

[Nigo-san]

Denne var vanskelig.

Jeg er i utgangspunktet relativt restriktiv (i KG-sammenheng )med å mene at man må ta kontakt med barnevernet- det finnes så mange måter å gjøre ting på, og man vet sjelden hele historien bak. Er det snakk om fysisk vold, eller man VET at et barn blir utsatt for omsorgssvikt, så blir det likevel noe annet og jeg hadde ringt inn melding med fullt navn.

Kjeftbruk er noe som oppstår hos de fleste av og til. Men jeg må si jeg synes det var trist å lese din beskrivelse. For det første er barnet altfor lite til å få noe særlig utav slik kjeftbruk. Antagelig blir han mer forvirret og redd enn noe annet. Jeg synes også språkbruken vitner om en mor som er mer opptatt av å få utløp for sitt eget sinne og sin egen frustrasjon, enn en mor som forsøker å lære barnet noe. For det tredje, synes jeg flere ganger om dagen er altfor hyppig å ha slike utbrudd.

Hadde det vært en slektning/venninne, hadde jeg tatt en prat med vedkommende. Men en nabo... Tja, hadde det vært mulig å banke på døra midt under et sinneanfall, og spørre om alt sto bra til? Det er i hvert fall en vekker på at du hører hva som skjer, og ikke synes det er greit. Kanskje en slik påpekning er nok, kanskje ikke.

Ellers er jeg i stuss, gitt. Som sagt, å ringe barnevernet er helt kurant når man er rimelig sikker på at man har grunn til det, men er kjeftbruk grunn nok? Jeg tror jammen jeg ville tatt en telefon til nærmeste helsestasjon og hørt hva de mener om saken. For jeg føler meg ikke kompetent til å avgjøre hva som er "for mye kjefting", og noen profesjonelle innspill ville vært fint.

Det jeg nok IKKE hadde klart, var å høre på sånn kjefting dag etter dag etter dag etter dag uten å gjøre noe. Om så bare å banke på døra.

Lurer på hva andre her inne ville gjort?

[Gjest Fëawen]

Jeg tenker også som Nigo-San.

Tror jeg ville ringt til helsestasjonen eller barneværnet og forhørt meg. Vondt å høre på slike ting.

Endret 31. oktober 2007 av Fëawen

[Gjest lillebøll]

Ring på å si at du hører alt som blir sagt. Kanskje det er akkurat det som skal til for at dama for seg en støkk.

[Gjest Helen Parr]

Jeg ble veldig usikker jeg også. Nettopp på grunn av at kjefting i seg selv neppe er god nok grunn til at barnevernet kobles inn. Likevel kjenner jeg at jeg blir trist av å tenke på den stakkars guttungen på to år som er gjenstand for denne smellingen flere ganger daglig.

Det er vanskelig å ta kontakt direkte med moren, selvom man alltids kan hinte om at det er lytt i oppgangen. Det alene fører nok ikke til at hun blir en bedre mor. Likevel er jeg ofte av den oppfatning at en gang for mye, er bedre enn en gang for lite. Jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg har vurdert å ringe barnevernet, men har rett og slett vanskelig å se for meg hva jeg konkret hadde gjort i denne situasjonen.

Kanskje en telefon til helsestasjonen eller eventuelt et uformelt spørsmål til barnevernet i første omgang kunne gi deg noen retningslinjer?

[Gjest Blondie65]

Kan du ta opp det som blir sagt gjennom døren? Kanskje hun hadde hatt godt av å høre seg selv?

Det med barnevernet er neimen ikke lett, samtidig er det faktisk ikke greit å høre på dette heller. Så fint at du bryr deg om den lille.

[Gjest Silmarill]

At det går ann å snakke (les skrike) sånn til en på 2 år

Barnet tror vel tilslutt at fornavnet hans er: "faens guttunge"

Er du sikker på at de andre naboene ikke hører dette de også? Snakk med dem å spørr da vel!

Jeg hadde ringt på døra og spurt om alt var i orden sånn at denne moren forstår at det hun sier høres godt for dere andre naboer også.

Det som da evt. kan skje er jo da at hun kan fortsette å kjefte på han på samme måte bare veldig lavt men allikevel skremmende nok...

Vanskelig situasjon, men kanskje det lureste er å gjøre det Helen Parr skriver: (sitat)

"Kanskje en telefon til helsestasjonen eller eventuelt et uformelt spørsmål til barnevernet i første omgang kunne gi deg noen retningslinjer?"

[Gjest Gjest]

Det er fullt mulig å ringe til barnevernet anonymt,og drøfte situasjonen. Hvis barnevernet mener at dette er en sak å gå videre med,må du avgjøre om du vil komme med en formel bekymringsmelding.

Det er ikke bra for barnet å bli utsatt for slik kjeftbruk dag ut og dag inn. Så her må noen gå inn for¨å rettlede moren.

Siden dere er naboer vil jeg tro at det kan bli vanskelig å være den som gjør henne oppmerksom på at det er bekymring rundt hennes morsrolle. Da er det som oftest lettere at offentlige instanser som helsestasjon, og barnevern tar den jobben.

[Gjest Anonym nå]

Nå lurer jeg nesten på om vi har samme nabo.. Jeg har soverommet vendt mot en blokk med sikkert 50 leiligheter.

En natt våknet jeg av hysterisk barnegråt og intens kjefting. Kikket ut, og oppdaget at naboen over gata hadde låst guttungen ute på verandaen, klokken tre om natta!

Jeg ringte til politiet som skulle komme for å sjekke ståa. Mens jeg ventet på at de skulle komme, så hørte jeg at en annen nabo ropte til moren om at hun ikke kunne låse ungen ute, og at hun hadde observert hva som skjedde..

Jeg ble helt satt ut av hele situasjonen...og har i lang tid lurt på om jeg burde ringt til barnevernet. Problemet mitt er at jeg ikke helt vet i hvilken leilighet de faktisk bor på...

Si meg, bor du i Oslo..?

[Line Tamara]

Jeg syns du kan ringe barnvernet. Noen må tale barnets sak her, og siden du ikke kjenner kvinnen og ikke tror andre naboer vet noe, så mener jeg du bør ringe BV. Om ikke annet for å forhøre deg om hva de syns om dette.

Jeg var selv et barn som vokste opp i en vond og vanskelig situasjon. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ønsket at noen brydde seg. At noen ringte og fortalte at vi ikke hadde det bra, vi barna som bodde der.

Ring.

[Gjest s.n]

Kanskje hun trenger hjelp?

Kanskje du kan ringe på døra og gi beskjed om at du hører at det er vanskelig, og i samme ærend tilby å se etter ungen når hun får nok, og blir sint. Kanskje du kan hjelpe med å være en som hun kan be om hjelp når hun føler det renner over, og trenger 5 minutter til å roe seg ned på? Dersom dere kan opprette et tillitsforhold, er det mulig hun etterhvert ser at hun trenger hjelp til å komme seg på sporet igjen.

Jeg har selv vært så sliten at jeg mange ganger ønsket at noen bare skulle komme og ta ungen fra meg noen timer, slik at jeg fikk satt situasjonen i perspektiv (var alenemor med en unge forferdelig vrang i trassalderen).

[Gjest Gjest]

Kanskje hun trenger hjelp?

Kanskje du kan ringe på døra og gi beskjed om at du hører at det er vanskelig, og i samme ærend tilby å se etter ungen når hun får nok, og blir sint. Kanskje du kan hjelpe med å være en som hun kan be om hjelp når hun føler det renner over, og trenger 5 minutter til å roe seg ned på? Dersom dere kan opprette et tillitsforhold, er det mulig hun etterhvert ser at hun trenger hjelp til å komme seg på sporet igjen.

Jeg har selv vært så sliten at jeg mange ganger ønsket at noen bare skulle komme og ta ungen fra meg noen timer, slik at jeg fikk satt situasjonen i perspektiv (var alenemor med en unge forferdelig vrang i trassalderen).

Det synes jeg var en svært god ide. Da får mor en sjanse, kanskje hun ikke ahr det så enkelt og trenger en utstrakt hånd. Barnet har det nok uansett best hos mor, om det ikke er annet enn kjefting - altså ikke fysisk vold elelr neglisjering. Så fremt barnets behov blir ivaretatt, kan en adferd med kjefting endres. Som andre nevner lenger oppe i tråden skal det nok mer til for at barnevernet griper inn. Og her holder det kanskje med en "naboinnsats". Lykke til og fortell hvordan det går!

[Gjest Frysepulver]

.

Endret 29. desember 2007 av Fjompe

[Gjest imli]

Jeg synes ikke man skal ringe barnevernet "bare" pga kjefting, selv om jeg synes det er ille med slik munnbruk til en 2-åring. Kanskje du kan ringe på og si at du hører alt hun sier?

Kan jo hende hun sliter med et eller annet, ikke at det er en unnskyldning... Kanskje hun er alene med gutten og ikke har noen å til hjelp og støtte i forbindelse med barneoppdragelsen. Mulig at hun ikke skjønner sjøl hvor ille det høres ut (og sikkert føles for barnet), fordi hun har kommet inn i en ond sirkel og er blitt vant til å kjefte.

[Gjest Chrizzy]

Støtter på det aller sterkeste opp om de forslagene å ta kontakt med mora. Gi henne den sjangsen, ungen også, det er kanskje det lille som skal til for at hun tar seg sammen.

Vær så snill å fortell hva du gjør videre og hvordan det går, det hadde vært så spennende å høre! Du er sabla tøff, snill og beundringsverdig om du tar kontakt med henne!!!

:bukke:

[Kylling]

Det synes jeg var en svært god ide. Da får mor en sjanse, kanskje hun ikke ahr det så enkelt og trenger en utstrakt hånd. Barnet har det nok uansett best hos mor, om det ikke er annet enn kjefting - altså ikke fysisk vold elelr neglisjering. Så fremt barnets behov blir ivaretatt, kan en adferd med kjefting endres. Som andre nevner lenger oppe i tråden skal det nok mer til for at barnevernet griper inn. Og her holder det kanskje med en "naboinnsats". Lykke til og fortell hvordan det går!

Nå er det ikke slik at barnevernet kommer og henter ungen på bakgrunn av kun kjeftbruk. I dette tilfellet kan vel BV bidra med veiledning til mor, det er nok kun det hun trenger. Hvis ikke det viser seg å være flere bekymringsverdige forhold.

En annen ting; psykisk vold kan være vel så smertefullt som den fysiske.

[Gjest Silmarill]

Når man er i en slik situasjon som ts, så er det vanskelig å vite hvordan man skal takle det, men også vanskelig (nærmest umulig) å kun være passiv!

Enig med dem som sier at du skal ringe på døra (har selv nevnt det i et annet innlegg)

Dersom ts ikke vil ringe på døra å spørre om både det ene og det andre, eller tilby hjelp til nabomoren slik noen så fint har foreslått, da kan man ringe BV uforpliktende og anonymt kun for å rådføre seg hvordan en skal gå fram!

Det å ringe inn en bekymringsmelding til BV (som da er noe annet enn rådføring) passer seg ikke i denne situasjonen.... evt. enda!

Prøve andre foreslåtte løsninger først!

[Gjest Silmarill]

Nå er det ikke slik at barnevernet kommer og henter ungen på bakgrunn av kun kjeftbruk. I dette tilfellet kan vel BV bidra med veiledning til mor, det er nok kun det hun trenger. Hvis ikke det viser seg å være flere bekymringsverdige forhold.

En annen ting; psykisk vold kan være vel så smertefullt som den fysiske.

Enig, det er så mange som tror at BV er "farlige, følelsesløse og umennskelige mennesker"

De er der jo kun for å hjelpe barn og foreldre!

De få gangene BV handler feil hører vi om det i media, men vi hører ikke om alt det bra dem faktisk gjør!

(på lik linje med at vi hører om tabbene innen helsevesen og kriminalomsorgen - men ikke så mye av det positive dem tross alt gjør)

Uansett, så i denne situasjonen mener jeg (som nevnt i forige innlegg) at ts bør ringe på først hos nabodama eller ta en anonym uforpliktende tlf. til BV for å rådføre seg!

EDIT:La til noe

Endret 31. oktober 2007 av Silmarill