Mannen min skal begynne i ny jobb

[Gjest plutselig usikker]

Ja, så fikk jeg det endelig som jeg ville. Etter 5 år i utlandet har vi bestemt oss for å flytte hjem til mitt land og min hjemby.

VI har begge sagt opp to godt betalte jobber. Sagt hadet til gode venner og en stor omgangskrets. Solgt leiligheten og kjøpt ny i hovedstaden. Endelig skal jeg gjenforenes med venner og familie i mitt hjemland.

Det er jo dette jeg ville. I alle disse årene som har gått.. har jo dette vært min drøm - det jeg har sett frem i mot! Men, disse årene med "lengsel" har vært de beste i mitt liv. Og nå angrer jeg bittert det valget vi har tatt.

Jeg vil ikke!! Hele min kropp stritter i mot det vi har i vente... Ny leilighet langt fra sentrum og ingen jobb som venter på meg. Derimot venter en utrolig bra jobb for mannen min. En av grunnene til at vi bestemte oss for "nå eller aldri".

Alt er dessuten dyrere i Norge og vi har tatt større lån.

For ikke å snakke om alle vennene vi nå har sagt hadet til. Jeg har vel vokst fra mine gamle. De har vel glemt meg...

Og toppen av det hele er at min selvfølelse er så godt som borte (noe dere kanskje merker); Jeg vet jo at mannen min kommer til å treffe mange spennende mennesker på den nye flotte arbeidsplassen. Og sikkert noen som er mye mer interessant enn meg.. :gråte: Jeg blir bare "kona" til XXX. Den som venter hjemme.

Tenk om han i disse forandringens tider føler en usikkerhet ift vårt forhold. Jeg vet at JEG gjorde det da jeg flyttet ung og naiv hjem til han en gang i tiden. Forandringer er det verste i et forhold... Man kan ikke sette fingern på HVA som er galt. Tenk om han tror det er vårt ekteskap? Mens det i virkligheten er alt dette andre som tar tid å venne seg til.

Tenk om han blir forelsket i en ny jente, i sitt nye liv... I alt dette nye så forsvinner det gamle.. Mens jeg sitter forsuret og deprimert i utkanten av byen og mimrer tilbake til den tiden da alt var ukomplisert. Den gangen jeg hadde jobb og en mann som elsket meg.

Tenk om jeg ikke får jobb...

Tenk om .... tenk om

Jeg vet jeg er teit og fryktelig negativ her. Men jeg føler meg helt lost. Vi har tatt et valg der jeg var den fremste driver - og nå ANGRER jeg.

Hjelp. Er det noen der ute som kan fortelle meg at dette tross alt kan gå bra? :gråte: Jeg trenger faktsik noen tilbakemeldinger på min bortskjemte holdning til livet eller en klem fylt av forståelse, Hva som helst egetlig

[Bokormen]

Da jeg skulle flytte til sambo's by, etter endte studier, ble jeg også VELDIG usikker like før. Jeg kjente ingen der, men jeg hadde ønsket meg det lenge.

Jeg gråt omtrent hele dagen før, mens jeg pakket, og store deler av veien opp.

Jeg tror årsaken til dette var at alle store overganger er veldig skremmende, og at det er helt naturlig (iallefall for meg) å få litt "kalde føtter".

Prøv å tenke på hvor spennende det blir å få et nytt hjem, få nye venner og mer kontakt med gamle, men husk at du selv må gjøre en innsats for å ikke bli sittende alene og vente, som "kona til xxx". Det er ditt ansvar å få nye venner, finne en ny jobb og knytte nye kontakter

Tenker dette går kjempefint jeg!

[Annie]

Det meste som er nytt er skummelt i starten, men så viser det seg som regel at det man gruet til, ikke skjedde. Lykke til