Mamma...

[ninnii]

Det gikk så fort mamma...du ble syk.

Kreften tappet deg for alt, du led men klaget aldri...

En liten dame med så uendelig mye mot, ville ikke bekymre oss,- du var så full av omtanke for alle andre.

Hvem visste vel hva du tenkte da du låg alene i sengen din om kvelden,- du visste, men ikke vi....

Du visste at dine dager snart var talte,-

vi andre levde i håpet om at du ennå hadde noen gode år her med oss før du sa farvel..slik var det ikke.

Du forsvannt i en tåke av smerte og morfin,- det var så trist og så sårt å se vår lille men sterke mamma ligge dær i sengen,

så hjelpeløs...det var liksom ikke slik det skulle ende for deg...

Og like hjelpesløse sto vi rundt deg, dag og natt,-

for å passe på deg mamma,-slik du alltid har passet på oss...

Vi gråt og vi bad våre stille bønner for deg, for du ville at vi skulle be for deg kjære mamma,- du ville leve....du elsket livet.

Men så en natt var det over,- du døde fra oss..du fikk din fred..

Begravelsen var tung men åsså veldig fin.

Du elsket julen, og en av di vakreste sangene sang vi for deg kjære mamma. Deilig er Jorden...

Hvil i fred, Mamma. Vi savner deg så fryktelig...

Du er alltid i våre tanker og i våre hjerter.

[Amanlis]

Så fint du har beskrevet mammaen din.

[ninnii]

takk:)

[Gjest Elize]

[Gjest Gjest]

åh, kjenner meg igjen i det du skriver.

Forferdelig å se de man elsker forsvinne sakte men sikkert av sykdom. Mast selv min far av kreft i januar. Helt, helt grusomt.

[ninnii]

åh, kjenner meg igjen i det du skriver.

Forferdelig å se de man elsker forsvinne sakte men sikkert av sykdom. Mast selv min far av kreft i januar. Helt, helt grusomt.

Kondolerer tapet ditt.

Ja det er fælt å miste noen man er så vanvittig knyttet til og glad i.

Uansett hvor voksen jeg måtte være, så gråter barnet som bor inne i meg,- ville jo ikke miste mammaen min....