Å Gifte seg uten å være forelsket?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at om jeg skal gifte meg så skal det være med nåværende kjæreste. Det er en kjæreste jeg ser for meg min fremtid med, og som jeg har lyst å tilbringe livet med. Jeg har gode følelser for vedkommende, og kjemien er bra. Men så....jeg er av menneskesorten som bare har opplevd forelskelse 1 gang før, da var jeg 10 år, he he. Nå er jeg 28...

Så spørsmålet er da, er det naturlig at det finnes mennesker som ikke kan bli forelsket? Kan disse likevel gifte seg, selv om de ikke føler sånn typisk forelskelsesfølelser for partneren?

Det er så mye snakk om når man skal gifte seg, og når man ikke må det. Blant annet at dersom man ikke er forelsket i en person, så er det ikke den " rette". Men hva med meg da?

Jeg vet jeg har møtt min store drøm, men jeg har aldri følt sånn typisk forelskelse...Kan jeg likevel gifte meg?

[Gjest Pax]

Så spørsmålet er da, er det naturlig at det finnes mennesker som ikke kan bli forelsket? Kan disse likevel gifte seg, selv om de ikke føler sånn typisk forelskelsesfølelser for partneren?

Ja og ja.

[Gjest Bellatrix]

Det kan du, om du elsker han og vil tilbringe framtiden sammen med han.

[Gjest Pax]

Det kan du, om du elsker han og vil tilbringe framtiden sammen med han.

Ja, det er nettopp det, jeg tror det er mulig å elske noen uten å ha vært forelsket i dem, de to henger ikke nødvendigvis sammen.

[Gjest Gjest_Julie_*]

Det er ingen lov eller påbud som sier at man må være forelsket for å gifte seg. Det finnes på siden av dette mange fornuftsekteskap, skaphomofile som gifter seg for å ha alibiet i orden, tvangsekteskap, osv.

Noen gifter seg på impuls, andre på grunn av økonomi, atter andre på grunn av barn. Noen kanskje fordi de er avhengige av andre og vil sikre seg.

Det er mulig den store majoriteten gifter seg fordi de er forelsket. Det er jo et ideal for mange at de er forelsket. Samtidig har en del giftelystne vært forlovet/sammen i noen år før de gifter seg og da er den gryende første forelskelsen over. Da må det vel være andre grunner til at de gifter seg: kjærlighet, vane, rutine, drømmen om å leve sammen i familie, osv.

Dersom du føler for at du ønsker å dele ditt liv med denne mannen og du ønsker familie, osv.? Han vet at du ikke er spesielt forelsket og synes det er ok? Vet du om han er forelsket i deg? Hadde du brydd deg om du visste at din mann ikke var mer enn lunkent interessert?

Hvorfor har du så lyst til å gifte deg?

[Gjest nesten]

Dette lurer jeg også på..har en tråd som heter Han er stormende forelsket her inne. nå er ikke vi på gifte-stadiet, langt i fra, men han er veldig forelsket i meg. jeg er og har alltid vært mer forsiktig og reservert når det gjelder følelser, har vel aldri vært forelsket omtrent....min erfaring med forhold har vært at jeg er trenger tid, og når jeg får det, så blir jeg veldig knyttet til personen, og da er som oftest forelskelsen over for min partner sin del, og han er usikker på hva han føler, og vi har skilt lag. hm, dette ble en digresjon! men jeg tror at man kan gifte seg av mange grunner, og at forelskelsen går som de fleste skriver over etterhvert - og man går inn i en dypere fase; hvor man kjenner hverandre på godt og vondt (forelskelsen er vel ofte ganske rosenrød..) og man ser kvaliteter hos hverandre man ønsker å etablere et liv rundt.. selv om jeg ikke er en person som bobler av forelskelse, er jeg en typisk forholdsjente - har mye å gi til min partner,og er kjærlig og snill. og det er vel noe grunnleggende biologisk i oss at vi ønsker å dele livet med en partner og formere oss. hvorfor skal ikke vi som ikke har så lett for å forelske oss få gifte oss? dessuten - forelskelse er kjemi, kjærlighet er fornuft, er det noe som heter.

[W. Wallace]

dessuten - forelskelse er kjemi, kjærlighet er fornuft, er det noe som heter.

Hadde ikke du sagt det, hadde jeg sagt det. Jeg tror ikke det er særlig smart å gifte seg som forelsket, sånn som jeg definerer forelsket, fordi så sterke følelsen hemmer dømmekraften. Kjipt å oppdage det en liten stund inn i ekteskapet. Hvorfor i alle dager dette rushet for å flytte sammen, gifte seg, få barn og det som verre er, når man kan nyte følelsene så lenge de varer, for så å faktisk ta en vel overveid beslutning etter en lengre periode sammen med vedkommende? Bedre å tenke litt i long-term enn short-term, spør du meg.

[ninnii]

han jeg er gift med, startet ikke som en stormforelskelse, det begynte vel mere som en slags tiltrekkning mot hverandre uten at vi helt kunne forklare hvorfor. Vi var ganske forskjellige "back then"

I dag er jeg overlykkelig over at det ble oss to, elsker han over alt på jord. Vi ble voksene i lag med hverandre, og vi lærte hverandre å kjenne på en fin måte..

Må le litt når jeg tenker på en annen fyr som jeg traff før min mann kom inn i bildet, Han var jeg stormforelsket i,- men jeg takker Gud for at det ikke ble oss to:)

Vi var nåk ingen bra match..